Svaret kan ligge i en skitten snøball

Kometer er store skitne snøballer av is, støv og steinpartikler. De inneholder organisk materiale som har vært uforandret siden solsystemet ble dannet for mer enn 4,6 milliarder år siden.

Å forske på kometer er derfor å forske på vårt eget opphav. På kometer er det komplekse organiske molekyler. Det er kjemiske stoffer som er satt sammen av karbon, hydrogen, oksygen og nitrogen, byggeklosser i alt liv vi kjenner på Jorden.Kometene er usynlige når de ikke er i nærheten av Solen. De fleste kometbaner er svært eksentriske og gjør at kometene fraktes forbi Plutos bane - den ytterste av våre planeter. Disse kometene ser vi bare én gang før de forsvinner i tusener av år. Bare kort- og mellomperiodiske kometer forblir på innsiden av Plutos bane størstedelen av sin omløpstid.Den mest berømte av disse er Halleys komet. Den kommer trofast på besøk hvert 76. år. Derfor var det naturlig at forskerne ville ta den i nærmere øyesyn da den avla oss visitt i 1986. Da sendte den europeiske romorganisasjonen ESA romsonden "Giotto" på komettreff. Romsonden passerte bare 600 km fra kometen og sendte tilbake fantastiske bilder og data som aldri tidligere hadde vært vist av en komet.

Andre kometferder

En liten armada av romsonder har hittil besøkt kometer for å studere disse mystiske snøballene nærmere: I 1985 fløy NASA forbi en komet under sin ICE-ferd. Året etter besøkte også to russiske og de to japanske romfartøyer Halleys komet. NASAs "Deep Space 1" fløy forbi Wild 2 i forrige måned og har tatt prøver av kometens koma, som vil bli bragt tilbake til Jorden i 2006. Neste sommer vil NASAs romsonde "Deep Impact" sende en massiv kobberblokk inn i kjernen til kometen "Tempel 1".

Les også:

Les også

Siste fra seksjon

Om Aftenposten Viten

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere fra hele landet bidrar med artikler, debatt og essays.

Vil du bli Viten-forfatter? Vi søker forskere og akademikere innen alle fagfelt som vil skrive om egen forskning eller formidle aktuelt vitenskapsstoff.

Kontakt mina@aftenposten.no