-Venus-passasjen er den sjeldneste og viktigste himmelbegivenhet i vår tid, fastslår astronom Knut Jørgen Røed Ødegaard ved Astrofysisk institutt ved Universitetet i Oslo.
Venus-passasjen har vært observert bare fem ganger i historisk tid. Sist en slik Venus-passasje var synlig fra deler av av Norge var i 1769. Årets passasje blir faktisk den beste siden passasjen i 1283. -Neste gang vi får en like fin anledning blir ikke før i 2247. Riktignok får vi en ny passasje om åtte år, i 2012, men da kan bare deler av passasjen sees i Nord-Norge - da den skjer i midnattsol, sier astronomen.
Historisk
I astronomiske miljøer har en Venus-passasje en helt spesiell status. Det var ved hjelp av passasjen i 1769 at astronomen fikk nøyaktig mål på avstandene i verdensrommet. Den gang reiste den ungrarsk-østeriske astronomen Maximilian Hell fra Wien til Vardø for å observere passasjen.
Venus-passasjen fant sted 3. juni i midnattsol i Nord-Norge og var derfor det eneste stedet i Europa der passasjen kunne følges. Samtidig reiste James Cook med sin ekspedisjon til Tahiti i Stillehavet for å observere passasjen lengst mulig unna Europa.
Det var observasjoner av Venus ferd over solskiven sett fra ulike steder på kloden som ga astronomene de nøyaktige avstandsmålene i 1769. Dette var også det første internasjonale forskningssamarbeide av betydning. Som en bieffekt av sin Venus-ekspedisjon oppdaget James Cook Australia og New Zealand.
Leting etter liv
Venus-passasjen er også denne gangen spesiell, fordi det er første gang i moderne tid at en planet med atmosfære passerer foran Solen.
-Da passerer litt lys fra stjernen gjennom planetatmosfæren på sin vei mot oss. Siden planetatmosfæren inneholder en del andre grunnstoffer enn stjernen, vil fargespekteret til stjernen bli ørlite forandret idet planeten passerer foran den. Vi får nærmest et «fingeravtrykk» av stoffene i planetens atmosfære. Denne metoden brukes etter å lete etter liv på andre planeter. Hvis vi finner spor av oksygen, ozon og vann, kan vi ganske sikkert si at det er livformer på slike planeter, fremholder Røed Ødegaard.
