Klimaapokalypse nå!

Gigantiske flodbølger flommer over New York. Tornadoer herjer med Los Angeles skyline. Stillheten etterpå med mennesker i sakte gange over et folketomt Manhattan med frostlagte skyskrapere halvt nedsenket i breisen. 100 millioner dollar-filmen "The day after tomorrow" som spår vår klodes snarlige klimasammenbrudd ruller for tiden på norske kinoer.Fiksjon og forskning, mikset sammen med spesialeffekter og filming av kaotiske tilstander er sentralt i filmen som hadde premiere forrige helg . Men plottet eller vitenskapen bak filmen er som følger: Global oppvarming fører til at Golfstrømmen, eller Atlanterhavsstrømmen som den egentlig heter på våre kanter, stanser opp og etterfølges av en ny istid - "bare" 11 500 år siden sist. Norge blir tilført varme fra denne havstrømmen tilsvarende 50 000 ganger mer enn det årlige energiforbruket i Norge. Det er Golfstrømmen som gir oss isfrie havner og milde vintre - i motsetning til Vladivostok lenger sør på den andre siden av kloden. Men hvordan henger det sammen at global oppvarming kan føre til en istid? Jo, en av drivkreftene til Golfstrømmen er at det varme overflatevannet blir avkjølt på sin ferd mot nord. Havvannet blir dermed tyngre og synker. Dette skaper en gigantisk pumpe som trekker varmt overflatevann fra sør mot nord. Men problemer oppstår når global oppvarming fører store mengder ferskvann ut i havet i nordområdene - først og fremst ved at isbreer smelter og nedbøren øker. Ferskvannet vil legge seg som et isolerende lokk på havoverflaten. Det hindrer at havvannet blir avkjølt og synker. Så paradoksalt nok: Til tross for en global oppvarming, vil ikke dette nødvendigvis føre til palmesus og badeliv året rundt på våre breddegrader.Filmens ekstreme istidsteori har de siste årene versert i mediene. Tidligere i år ble det helt mer bensin på det globale oppvarmingsbålet: En "verste-fall"-klimarapport levert til det amerikanske forsvarsdepartementet spådde Sibirklima i Europa innen 2020.En rekke forskere,både internasjonalt og i Norge, har derfor imøtegått teorien om at en ny istid snart er på trappene.- Når store mengder ferskvann renner ut i Arktis, vil dette svekke Atlanterhavsstrømmen. De fleste forskere er enige om at havstrømmen vil kunne bli redusert med opptil 50 prosent, men ikke at den skal stanse opp, sier Helge Drange, professor ved Nansen- og Bjerknessentret i Bergen. - Bare et fåtall forskere vil i dag hevde at en ny istid er på vei innenfor de neste 100 år.- At Golfstrømmen vil stanse dersom ferskvann blir tilført, er en grov forenkling. Havstrømsystemet er ekstremt komplekst, og andre faktorer som vind og tidevann er viktige drivmekanismer. I dag er det ingen tegn til at disse drivkreftene svekkes, kanskje tvert i mot. Tatt i betraktning den generelle økningen i temperaturene på kloden, blir nok "the day after tomorrow" varmere, og ikke kaldere. Men svekkelsen av golfstrømsystemet kan gjøre at den globale oppvarmingen blir noe mindre i Norge.Istidsscenariet i filmen fikk også nylig svi av canadiske forskere i tidsskriftet Science. De skriver at for 8200 år siden raknet den gigantiske innsjøen Lake Ojibway, som var demmet opp av en isbre. Enorme mengder ferskvann rant med ett ut i Nord-Atlanterhavet, uten at det bremset Atlanterhavsstrømmen. Det ble riktignok noe kaldere, men bare for en kortere periode.Teorien om en snarlig istid ble først lansert av den anerkjente forskeren Wallace Broecker, professor ved Columbia University, USA. Han påpekte at temperaturen sank med mellom fem og ti grader i løpet av noen tiår under siste istid i nordområdene. Selve kuldeperiodene varte mellom 500 og 1000 år. Han konkluderte derfor: Temperaturene svingte kraftig ved at Atlanterhavsstrømmen ble skrudd av og på, riktignok under kaldere klimatiske forhold enn i dag. Så det er usikkerheter, selv om nesten ingen av klimaforskernes modeller regner med en snarlig ny istid.- Klimamodellene har en svakhet. De er altfor bundet opp mot dagens klima. Modellene klarer derfor ikke å rekonstruere de store klimautslagene vi vet det har vært i vår nære forhistorie. De er derfor ikke åpne for at store forandringer kan skje igjen, forteller professor Eystein Jansen, leder for Bjerknessentret ved Universitetet i Bergen. - Det er derfor en kjerne av sannhet i filmen, selv om hele forløpet er feil.- En istid vil for eksempel ikke komme plutselig som i filmen. Slike endringer vil ta titalls av år, og det vil ta flere tusen år å skape en massiv iskappe som dekker nordområdene. Men vi kan få istidlignende temperaturer, sier Jansen. - Også stormflommen som plutselig skyller inn over Manhattan i filmen, er usannsynlig. Havnivået vil stige sakte over lengre tid som en følge av global oppvarming.Klimaet har endret seg plutselig i vår nære forhistorie - og det kan skje igjen, hevder professor Richard Alley ved Penn State University i Science. Han påstår følgende: Kun små forandringer kan føre til at visse terskler blir overskredet - og at hele klimasystemet dermed endrer seg dramatisk. Klimaet er som en kano: Man rugger litt og det går bra - tar man i litt ekstra, kantrer kanoen. Slike terskler er ifølge Alley overskredet tidligere med katastrofale følger. Store innsjøer har tørket bort. Ørkener har vokst. Og eldre sivilisasjoner som Maya- og Mesopotamia-kulturen, kollapset som en følge av plutselig og langvarig tørke. Dette har vært forårsaket av naturlige svingninger - i motsetning til filmens menneskeskapte katastrofe. Og det er slike plutselige endringer Alley frykter skal ramme den nordlige halvkule.- Når vi pøser klimagasser ut i atmosfæren, kan slike terskler bli overskredet - og vi har lite kunnskap om hva som da vil skje, sier Jansen. - Mange av klimamodellene er usikre lenger frem i tid. Vi kan derfor ikke avvise istidslignende temperaturer ut i neste århundre. Men det er mest sannsynlig at våre nordlige breddegrader vil bli varmere, og ikke kaldere i løpet av de nærmeste hundre år.I fremtiden er det sikkert at en istid igjen skal dekke norske fjorder og kanskje strekke seg ned mot Manhattan. Spørsmålet er når. Jansen sier at avkjølingen vil begynne om 2000 til 3000 år, mens store isdekker først vil bli dannet om 10 000 år.- Vi befinner oss nå i en mellomistid, og egentlig er den varmeste perioden i denne mellomistiden forbi, men som en følge av menneskelig utslipp, stiger temperaturen fortsatt.Men kan det komme noe godt ut av de økende klimagassutslippene? - Dersom CO2-nivåene øker videre, vil dette kunne forsinke en ny istid, sier Jansen. Han ser imidlertid ikke noe positivt på dette. - Det er store usikkerheter med de høye CO2-nivåene på Jorden og de konsekvensene dette kan ha for klimaet. Da er de naturlige variasjonene bedre. De er tross alt mer forutsigbare. Særlig i en verden med veldig mange mennesker der klimaforandringene kan føre til store folkevandringer.