Sorte hull, deler av rommet hvor tettheten er så høy at ikke en gang lyset kan unnslippe gravitasjonen, har vært omspunnet av myter siden de ble oppdaget. Det er mange av dem spredt rundt i Universet. I sentrum av vår egen galakse, Melkeveien, finnes ett. Massen tilsvarer 2,6 millioner soler trykket sammen i ett punkt. I et nyhetsprogram på BBC torsdag opplyste Hawking at han selv og andre forskere i årevis har tatt feil. Det er likevel mulig å tenke seg at informasjon kan unnslippe fra sorte hull. - Jeg har tenkt på dette problemet de siste 30 årene og tror jeg nå har svaret, opplyste den multihandicappede Hawking, som regnes som en av vår tids skarpeste hjerner. - Et sort hull danner seg tilsynelatende, men åpner seg siden og frigir informasjon om hva som er falt inn i det. Så vi kan være sikre på fortiden og forutsi fremtiden, fremholdt Hawking uten å utdype nærmere. Hans nye funn skal presenteres under en internasjonal konferanse i Dublin onsdag, og kan bidra til å kaste lys over mysteriene som omkranser fenomenet sorte hull, melder nyhetsbyrået AP. Opprinnelig trodde verdens kosmologer at sorte hull var som kosmiske støvsugere, som fortærte alt på sin vei. Men Hawking viste på 70-tallet at objektene ikke er fullstendig «sorte»: Bittesmå partikler, som fotoner og nøytrinoer, slipper faktisk ut. Men paradoksalt nok hevdet Hawking at ingen av partiklene som unnslipper, inneholder informasjon om hva som hadde skjedd på innsiden. Nå har han altså ombestemt seg. Og dermed risikerer han å tape et berømt veddemål, om et leksikon, med den amerikanske astrofysikeren Kip Thorne. Hawkings første bok, «A brief history of time», lå på Sunday Times"; bestselgerliste i mer enn fire år.