Søker liv under måneis

På fremtidsprogrammet står en ferd til Jupiter-månen Europa, nye studier av Solen og en romsonde med solseil for å studere de ytterste delene av solsystemet.

Etter suksessen med romferden til Saturn-månen Titan vil Europa lenger ut i rommet.- Det er på tide at Europa vender blikket utover og begynner utforskningen av de ytre planetene, mener forskningsdirektør David Southwood i den europeiske romorganisasjonen ESA. Briten, som har ledet europeisk romforskning i fire år og skal fortsette i sjefsstolen frem til 2009, var sentral i suksessen med landingen med den europeiske romsonden "Huygens" på Saturn-månen Titan. For første gang landet en romsonde på en annen planets måne i vårt solsystemet. - Teknologisk var den romferden en stor suksess. Flere hundre forskere har allerede avslørt nye og spennende hemmeligheter om den spennende månen. Ferden ble mer vellykket enn noen kunne drømme om, smiler Southwood.

Liv under isen?

I ESAs fremtidsvisjon, "Cosmic Vision"-programmet, skisseres planene for 2015- 2025. Kjempeplaneten Jupiter og dens måne Europa står høyt på listen og er det mest ambisiøse prosjektet. Forslaget går ut på at to romfartøyer sendes til Jupiter, med Jorden og Venus som gravitasjonsslynger for å få høy nok fart på romfartøyene. De to romfartøyene skal i så fall gå i bane rundt Jupiter og også planetens spennende måne, Europa. Det er sannsynlig at Europa, som er helt dekket av is, har et stort hav under isen. Europa er dessuten en av de beste kandidatene i solsystemet for å finne liv.- En slik Jupiter-ferd vil starte i 2013, og romfartøyet vil bruke minst seks år for å komme frem til Jupiter, forteller Southwood.

Solseil.

Solen og solforskning er også sentral i fremtidsplanene for ESA. En romsonde utstyrt med solseil skal drives utover i solsystemet med hjelp av solvinden. Den vil kunne dermed kunne studere de helt ytterste delene av solsystemet, blant annet Oort-skyen.- I fremtidsplanene foreslår vi også romfartøyet "Solar Polar Orbiter". Dette skal gå i bane rundt Solens poler. Dermed vil vi for første gang kunne studere Solen fra helt andre vinkler enn det vi har mulighet til i dag med SOHO-satellitten. Den er i dag plassert ca. 1,5 millioner kilometer fra Jorden, og har gitt ny og viktig viten om vår livgivende stjerne. ESA har et nært samarbeid med NASA i SOHO-prosjektet.- Det har vi også i romteleskopet "Hubble". Det skal avløses av James Webb-observatoriet, som ESA samarbeider med NASA om, forteller David Southwood.

Godt mottatt.

Norge var et av de første landene han besøkte, og fremtidsvisjonen fikk god mottagelse i det norske romforskningsmiljøet.- Spennende! Både en teknologisk og vitenskapelig utfordring. Her er flere områder der norske romforskningsmiljøer kan bidra med ekspertise. Vi vil nå drøfte hvordan, sier forskningsdirektør Bo Andersen i Norsk Romsenter.

Les også:

Les også

Siste fra Viten

Om Aftenposten Viten

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere fra hele landet bidrar med artikler, debatt og essays.

Vil du bli Viten-forfatter? Vi søker forskere og akademikere innen alle fagfelt som vil skrive om egen forskning eller formidle aktuelt vitenskapsstoff.

Kontakt mina@aftenposten.no

Flere bilder

<b>Bildet viser</b> to varianter av Jupiter-månen Europa. Den til venstre er i naturlige farger, på den til høyre er fargene endret og for-<br/>sterket for å vise forskjellene på den altoverveiende frosne overflaten. De lange linjene er sprekker i overflaten, noen opptil 3000 kilometer lange. FOTO: AP/NASA

<b>SOHO-satellitten</b> har tatt dette bildet av Solen. ESA vil med "Solar Polar Orbiter" ta bilder av Solen fra helt nye vinkler. FOTO: REUTERS/NASA