Denne saken ble først publisert i mai 2017

BISLETT: – You think training is hard? Try losing!

Med mild stemme og skjerpet blikk følger trener Leif Olav Alnes eleven centimeter for centimeter. Norsk friidretts nye juvel manøvrerer seg over 16 kampsportmatter med høye kneløft, rak rygg og strake armer med vektmanualene i hendene.

Trener Alnes gir tydelige beskjeder. Noen på norsk. Men de fleste på engelsk, fordi det språket har så mange flere uttrykk å by på.

– Slik, ja! Nice, nice, nice!

I time etter time øves det på sprintbanene under store stå på Bislett stadion mens regnet pisker utenfor.

Styrke. Spenst. Balanse.

Repetisjoner. Repetisjoner. Repetisjoner. De lengste øktene på forsommeren har vart i 6–7 timer.

– Det er nok repetisjoner, sukker Warholm.

Fjorårets stjerneskudd

Norsk friidrett har en svært spennende generasjon på gang. Av dem er sunnmøringen Karsten Warholm (21) blant de heteste.

I fjor lyktes multitalentet så bra på 400 meter hekk, at han valgte å sette tikampsatsingen på vent.

Warholm startet 2016-sesongen med 51,09 som personlig rekord på 400 meter hekk. Han tok store steg gjennom hele sommeren. I OL løp han distansen på svært imponerende 48,49 – 2,6 sekunder bedre enn bestenoteringen da han startet sesongen. Det holdt til 10. plass på verdensstatistikken da sesongen var over.

Warholm ble kalt eventyrgutten i avisspaltene. Sunnmøringen var en kommende verdensstjerne. Kanskje et OL-gull i fremtiden? Eller VM-gull?

Han hadde det ikke bare i beina. Warholm var også et verbalt fyrverkeri. Han struttet av selvtillit i møter med mediene.

Men i inngangen til VM-sesongen 2017 er det hverken rekorder eller medaljer 21-åringen tenker på.

Warholm snakker om jevn progresjon. De små stegene.

Etter at denne saken ble publisert første gang, har Warholm slått sine egne norske rekorder på 400 meter hekk og 400 meter flatt, samtidig som han har vunnet Diamond League-øvelser to ganger.

I timevis terper Karsten Warholm og trener Leif Olav Alnes spenst, styrke og balanse.
Tom Kolstad

Liker ikke gullsnakk

– Det er nesten fysisk umulig å ta så store steg som jeg gjorde i fjor. Men jeg håper å ta litt og litt inn på de beste. Både Leif og jeg er enige om å tenke i et langsiktig perspektiv. Det er ikke 2017 eller 2018 vi jobber opp mot, men sluttsummen. Drømmen er verdenstoppen på lang sikt. Men det finnes ingen garantier. Det kan komme skader og andre ting. Jeg må gjøre de riktige valgene, jeg må trives og jeg må holde motivasjonen oppe. Resultatmessig har jeg ingen konkrete ambisjoner, bortsett fra å løpe så fort jeg kan.

– Du drømmer ikke om OL-gull i 2020 når du legger deg om kvelden?

– Jeg liker egentlig ikke å snakke om sånne ting. Det kan være 10 av dem som løper 400 meter hekk i dag som sier de skal vinne OL-gull i 2020, jeg kunne sikkert føyd meg inn i den rekken. Et OL-gull kommer aldri for tidlig og jeg tar muligheten om den kommer. Men jeg kan ikke stresse med det, det vil ikke gagne situasjonen min.

Det skiller nesten 40 år mellom Warholm og trener Leif Olav Alnes (60). Men duoen bor på rom sammen under treningsleirer. I vår har de tilbrakt 26–27 timer i uken sammen på trening.

Øktene er lange, men pausene er mange for Karstyen Warholm under treningsøkten ved innendørs-sprintbanene på Bislett.
Tom Kolstad

De ler og fleiper hele tiden. Humor, ofte dårlig humor, er våpenet i de mange og lange pausene i økten. De må det for å «overleve» ettersom de vanker så mye sammen.

– Vet dere hva «the fast window went on reason» betyr på norsk, spør Alnes i en pause.

Warholm rister på hodet. Skjønner at fasiten er av det tørre slaget.

– Hurtigruten gikk på grunn, svarer Aftenposten.

– Har gode gener

Alnes trente Geir Moen til suksess på 100 og 200 meter på midten av 90-tallet. Nå har han forhåpentligvis en ny gullkalv under sine vinger. Treneren ser noen likheter mellom de to elevene – men mener det er umulig å dra noen store sammenligninger.

– Alle er unike. Friidrett er en gensport. Det er ingen tvil om at Karsten har gode gener. Han har jo vunnet over 100 medaljer i ulike mesterskap. Da jeg ble spurt om å bli treneren hans, var jeg veldig klar over at det var en spennende utøver. Jeg dro til Ulsteinvik for å besøke han og familien, jeg ville se hvilken type det var først. Jeg så tidlig at Karsten hadde ekstremt høy selvtillit, noe jeg synes er flott. Men han var ikke høy på seg selv. Som jeg synes er enda flottere. Vi skulle tilbringe mye tid sammen, og jeg er for gammel til å bruke mye tid på folk som er høy på seg selv.

– Garanterer du at han heller ikke blir det?

– Det er det vi skal unngå. Karsten er ekstremt jordnær. Jeg pleier å si at han kommer fra et møblert hjem. Sjansen er liten for at han blir høy på seg selv.

Alnes ønsker ikke å heve forventningene, men innrømmer at Warholm er en gutt med høyt potensial.

– Jeg liker ikke å forskuttere. Vi pleier å si: «Godt gjort er bedre enn godt sagt».

– Du vil ikke heve forventningene?

– Det er uklokt å forskuttere. Det er smart å holde fokus på å gjøre ditt beste til enhver tid. Som amerikanerne sier: «Its not about winning, its about fighting to be the best you can be at all times».

Med 20 kilo i hver hånd hopper Karsten Warholm opp på denne kassen på 61 centimeter.
Tom Kolstad

Warholm hopper opp på en 76 centimeter høy kasse med 10 kilo tunge manualer i hver hånd. Igjen og igjen.

Tilsynelatende lekende lett. Men det er ikke det lenger når repetisjonene blir mange nok.

– Last one, do it right, brøler treneren.

Ved inngangen til sesongen er det lagt ned adskillige timer med vanlig basistrening. Balanse og styrke. Forskjellige øvelser som kan virke kjedelige og monotone. Men det må til. Det handler om å «stramme opp systemet». Øvelsene er rettet mot den posisjonen/holdningen Warholm skal bruke under løp.

– Altså i oppreist stilling. Det handler om overføring til kravene øvelsene han konkurrerer i setter, forklarer Alnes.

Karsten Warholm trener både balanse og styrke med denne øvelsen.
Tom Kolstad

Sesongåpner 10. juni

Warholm planlegger å sesongdebutere i Florø 10. juni. Noen dager senere er det duell mot OL-vinner Kerron Clement under Bislett Games. Deretter følger U23-EM i midten av jul. Før sesongens høydepunkt, friidretts-VM i London, i starten av august.

– Trener Alnes sier du er proppfull av selvtillit, men ikke i nærheten av å være «cocky»?

– Det er sånn jeg ønsker å bli oppfattet også. Jeg ønsker å ha en personlighet som viser at jeg er trygg på meg selv. Jeg vil ikke at det skal gå ut over noen andre. Hvis en er høy på seg selv, går det gjerne ut over noen andre. Grunntanken er at jeg skal være en stjerne for meg selv, så får andre være stjerner for seg selv.

Etter drøyt tre timer sender Alnes hekkeløperen ut på øktens siste øvelse: Fem intervallrunder de 535 meterne rundt innendørsbanen på Bislett.

– Klarer du seks runder, spør Alnes mens eleven gisper etter luft mellom runde fire og fem.

– Bestem deg! Den siste skal være den beste, svarer Warholm bestemt.

Det blir seks runder. Alnes tipper han løper de 535 meterne på 1.38. Men Warholm er fem sekunder raskere.

En sliten Warholm ser bort på treneren som står og gliser med stoppeklokken.

– Leif, nå er ikke spøkene dine like morsomme lenger!

Hør den nyeste episoden av Aftenpodden Sport: