COBHAM/LYON/OSLO: – Jeg føler meg bortskjemt, men samtidig er det dette jeg alltid har jobbet for å få til. Jeg blir veldig ydmyk over hvordan hverdagen er nå sammenlignet med den jeg har hatt før.

Maren Mjelde tusler gjennom gatene i søvnige Cobham, en landsby snaue tre mil sørvest for London. En sideelv fra Themsen lunker rolig forbi hjemmene til rundt 10.000 forstadsbeboere, men det var ikke den vakre møllen i The River Mole eller verdensmetropolens mange fristelser en kort togtur unna som lokket Norges landslagskaptein hit.

Fem minutter i bilen fra mursteinshuset hun bor i sammen med hunden Biggie, ligger det 570 mål store treningsanlegget til gigantklubben Chelsea.

Da den russiske oligarken Roman Abramovitsj kjøpte det tradisjonsrike London-laget i 2003, la han fort over 200 millioner kroner på bordet for topp moderne arbeidsfasiliteter for spillere og støtteapparat.

I år har dette vært «kontoret» for 27-åringen som sparket sin første ball hjemme i Arna en gang tidlig på 90-tallet.

– Rundt damelaget er det 12 heltidsansatte. Det eneste jeg skal tenke på, er å ta vare på kroppen min og spille fotball.

Maren Mjelde trives med fotballtilværelsen i Chelsea og livet i småbyen Cobham.
Nina E. Rangoy

Vil bli best i Europa

Det er ikke mange år siden det var utenkelig at kvinnelige fotballspillere i Europa hadde det slik.

Når Norge og vertsnasjonen Nederland søndag kveld sparker i gang det første kvinne-EM med 16 deltagerland, vil de 23.500 på tribunen i Utrecht se spillere med en helprofesjonell hverdag i klubber som Ajax, PSV og Bayern München.

Hjemmelagets to største profiler signerte like før mesterskapet for Barcelona og Arsenal, mens Norges største stjerner, Ada Hegerberg og Caroline Graham Hansen, spiller i Lyon og Wolfsburg.

Utviklingen i Europa går i ekspressfart, men varskoropene her hjemme blir stadig kraftigere. Frykten er at Norge, med sine lange tradisjoner og mange mesterskapsgull, skal bli stående igjen på perrongen.

Maren Mjelde var ved tre anledninger nær ved å score i Chelsea-debuten.
Odd Inge Aas

– Det er veldig kult at det er en slik satsing i de store klubbene, mener Mjelde, som merker at listen legges høyt i hennes nye klubb.

I vår feiret både herre- og kvinnelaget liagtrofeene som beviste at de var best i England. Neste sesong rettes blikket mot Champions League, for Chelsea vil aller helst være best i hele Europa.

– Jeg står opp om morgenen og drar rett til trenigsfeltet. Der spiser vi en god frokost, før vi har ulike screeninger og målinger som viser svakheter ved kroppen som du må være oppmerksom på i forberedelsene til økten. Så er det trening og lunsj, før det er taktikkmøter og analyser før en fysisk økt på ettermiddagen.

– Jeg trives skikkelig, skikkelig godt.

– Alle drømmer om Brann

Kontrasten er stor til hverdagen for spillerne i den norske Toppserien. Av de syv beste klubbene i herrenes Premier League sist sesong er det bare Manchester United som ikke har et eget kvinnelag.

Av de ti rikeste klubbene i Deloittes Football Money League, den årlige rangeringen av verdens mest pengesterke, er også United alene om ikke å satse på kvinnene.

I den norske Eliteserien er det bare Stabæk og Vålerenga som har både herre- og damelag i en av de to øverste divisjonene, mens LSK Kvinner er tett knyttet opp til Lillestrøm.

Molde og Tromsø har lag som topper hver sin avdeling på det tredje øverste nivået, mens Sarpsborg 08 gjenopplivet 2.-divisjonslaget etter ramaskrik i Østfold da det først ble lagt ned i fjor.

Mens proffene i utlandet kan leve som heltidsprofesjonelle, må de fleste spillerne i den norske ligaen kombinere satsingen med studier og jobb.

Mjelde skulle gjerne sett at de store klubbene i Norge også kom på banen, at jentene som vokser opp i hennes bandomsby, kan få drømme om å spille i Brann-drakten slik guttene kan.

– Det er selvfølgelig Brann de helst vil spille for. For min del hørte jeg ikke så mye om Arna-Bjørnar og Sandviken da jeg var liten. Det er Brann det skrives om, og selvfølgelig trekker det mer enn andre klubber.

– Hårreisende!

Even Pellerud er på mange måter for det norske kvinnelandslaget det Egil «Drillo» Olsen er for herrelandslaget, bare at han også vant trofeer.

Han ledet Norge helt til topps både i EM i 1993 og VM i 1995, og da han gjorde comeback et par tiår senere ble det EM-sølv i 2013.

Han mener det bare er et tidsspørsmål før de største klubbene i Norge også har et tilbud til jenter og kvinner, det hører rett og slett med til forventningene samfunnet har til en moderne klubb.

– Absolutt! Egentlig er det hårreisende at det ikke er sånn allerede. Kulturpresset vil bli hardere og hardere på det området.

Pellerud er sikker på at Rosenborg, Brann og de andre vil komme etter sine europeiske storebrødre.

– Ja, det er det ingen tvil om. Norge følger alltid etter, dessverre, vi ligger sjelden i forkant. Vi er i fornektelse så lenge vi kan. Det er det norske samfunnet det, hehe. Det er klart det kommer til å skje, det er bare snakk om tid. Så får vi håpe at det ikke tar for lang tid, for det hadde vært veldig bra for den norske toppligaen på kvinnesiden med den utviklingen.

– Jeg tror det er veien å gå. Brann og Rosenborg må komme på banen, det vil jeg si!

Even Pellerud er mest kjent som trener for det norske kvinnelandslaget. Her under VM i Canada i 2015
Roald, Berit / NTB scanpix

I dag har Norge tre proffer i Sverige og England, mens det er to i Frankrike og én i Tyskland, Kina og USA.

Pellerud tror utviklingen internasjonalt vil føre til at flere norske spillere vil trekke til utlandet og kunne leve ut drømmen der. Det er bra for dem, det samme er det for det norske landslaget, mener han. At flest mulig norske matcher seg med de beste i verden, er bare bra for fremtidige gulldrømmer.

– Men for de norske toppklubbene med ambisjoner om å gjøre det bra internasjonalt er det en kjempeutfordring. Mange av dem sliter allerede organisatorisk og økonomisk. De vil møte en muskulatur det er tungt å hevde seg mot.

Rosenborg vurderer ikke kvinnelag

Rosenborg er den klart største fotballklubben i Norge. For 2017 har trønderne ifølge NTB budsjettert med 161 millioner kroner i omsetning, det er 58 millioner mer enn Brann som følger på annen plass.

Basert på verdiene åpenhet, samfunnsengasjement, folkelighet, humør og engasjement og godfoten skal det som er laget for hele Trøndelag nå klubbens overordnede ambisjon, spill i Europa hvert år.

Jenter som vokser opp med å gå på Lerkendal, kan imidlertid se langt etter selv å trekke på seg den ikoniske hvite og svarte drakten som spiller.

– Jeg tror det blir lenge til. Vi ser ingen grunn til å starte det så lenge det er et godt dametilbud i byen. Jeg må være så ærlig og si at vi ikke har vurdert det, sier styreleder Ivar Koteng.

Rosenborg var det suverent beste herrelaget i norsk fotball i fjor, og vant både serie og cup.
Åserud, Lise / NTB scanpix

Det gode dametilbudet han peker på, er Trondheims-Ørn, som ga trønderske kvinner mulighet for ballspill fire år før Norges Fotballforbund omsider anerkjente den slags i 1976.

Laget var suverent best i landet fra 1994 til 2003. Siden har imidlertid pilen pekt feil vei, og resultatene er ikke i nærheten av hva de en gang var.

At hverdagen er en helt annen enn på Brakka på Lerkendal, er det liten tvil om. Budsjettet på rundt 4,5 millioner kroner er 35 ganger så lite som storebrors.

Koteng er litt usikker på om RBK-erne snart vil forvente at klubben også har et tilbud til Midt-Norges døtre.

– Det er litt vanskelig å si, det kan godt hende at det kommer. Nå er vel likestillingen kommet så langt i Norge at kvinner ikke må henge seg på mannfolkene. Hvis motivasjonen er å få en del av pengesekken til Rosenborg, er det ikke sikker at det er den rette, men vi ser jo også utviklingen internasjonalt, at de fleste klubbene har et damelag.

Caroline Graham Hansen, Maren Mjelde og Ada Hegerberg tjener alle til livets opphold som utenlandsproffer.
Paal Audestad

Må syte og klage mindre

Ørns styreleder, Ragnar Slettestøl, tror herreklubbene må finne ut selv om de vil satse.

– Nå tror jeg de ville sett på det som en belastning, sier han.

Slettestøl er også usikker på om de tradisjonsrike kvinneklubbene er klare for å trekke inn årene helt ennå. Det er mye identitet og stolthet også der.

Han tror dessuten at kvinnefotballen sliter med et inntrykk av det har vært mye klaging og syting over urettferdig behandling og for lite penger.

– Fortsetter vi med det, blir det ikke noe. Herreklubbene må se at det gir merverdi for sponsorene, det er ingen som er interessert i dem som syter og klager, sier Slettestøl, som tror sponsorer sitter med en del innflytelse.

– Hvis de presser på og forlanger at klubbene også skal ha kvinnelag og likestilling, da hjelper det. Penger er noe alle ledere skjønner.

Fikk nei til mer penger

På Fotballtinget - norsk fotballs øverste organ - ble overføringene til toppklubbene satt på dagsorden.

Arna Bjørnar fikk imidlertid ikke responsen de ønsket på sitt forslag om å øke disse med 6 millioner kroner.

40 prosent av de stemmeberettigede sa ja, men NFF-president Terje Svendsen var blant dem som talte mot forslaget. Han mente inndekkingen var uforsvarlig, 3,8 millioner var ment å komme fra økte inntekter. Han ville ikke budsjettere med det før kontrakter var inngått.

– Jeg er kjempeskuffet over at ikke presidenten går ut og viser mer tro på at vi skal få til den kommersielle satsingen på kvinnesiden, sa Synnøve Tverlid fra Arna-klubben etter nederlaget.

Svendsen svarte med å vise til den nye samarbeidsavtalen mellom NFF og interesseorganisasjonen Serieforeningen for Kvinnefotball, hvor Tverlid er styreleder.

– Den er det første steget, og det er ikke noe som har eksistert tidligere. Der ligger det også en forpliktelse om at vi på politisk side skal være med og utvikle den kommserielle verdien, sa Svendsen.

Terje Svendsen ville ikke øke overføringene til kvinneklubbene.
Pedersen, Terje / NTB scanpix

Enorme forskjeller

Tverlid er klar på at lagene i Toppserien må jobbe knallhardt selv for å legge til rette for økte inntekter. Hun er skeptisk til om viljen hos herreklubbene til å slå seg sammen er sterk nok, og innser at virkeligheten også er en annen i Norge enn i det store utland.

For selv om RBK er Onkel Skrue her hjemme, blir trønderne fattige i forhold til for eksempel Mjeldes Chelsea.

Regnskapsåret som ble avsluttet 30. juni i fjor endte med rekordhøye 3,7 milliarder kroner i omsetning for londonerne.

– Budsjettene til damelagene er en beskjeden del av omsetningen i de europeiske storklubbene. Forskjellen er stor fra Norge. Om vi skulle hatt et damelag med 20 millioner i budsjett, ville det vært en betydelig del av en klubbs omsetning, sier Tverlid.

Svar fra Brann: - Nei!

På Brann stadion er det heller ingen konkrete planer om snarlig fusjon.

– Nei, det er det ikke. Vi hverken utreder eller vurderer det og konsentrerer oss om herrelaget og utviklingsavdelingen. Hvis noen av de tradisjonsrike kvinnelagene vil prate om det, er vi åpne for å snakke om hva som er best for Bergen, men vi vil ikke ta initiativet, sier daglig leder Vibeke Johannesen.

Tverlid ser også en mulig bakside. Økonomien til de største klubbene er tett knyttet til herrelagets prestasjoner, og hun frykter damelagene vil være stårbare om mennene for eksempel skulle rykke ned.

– Vi har ikke noen klubbpresidenter som kan si at han vil skrive livstidskontrakt med Ada Hegerberg, illustrerer Tverlid.

Ada Hegerberg (nede til høyre) feirer Champions League-triumfen sammen med lagvenninnene i Lyon.
Darren Staples / Reuters

Storlagene satser også i USA

Hun sikter til Jean Michel Aulas, den mektige lederen i Olympique Lyonnais. Forretningsmannen som tjente seg søkkrik på programvare til datamaskiner kjøpte den tradisjonsrike klubben i 1987. I 2004 bestemte han seg for å satse skikkelig på kvinnelaget.

I vår endte det med det ellevte strake seriegullet. Enda mer imponerende er det at laget har spilt i seks av de syv siste Champions League-finalene. Fire av dem er vunnet.

Etter årets finale i Cardiff fikk han ikke skrytt nok av sin norske stjernespiss, som han hentet for tre år siden.

– Jeg håper å ha Ada her hele hennes karriere, smilte han, før han la ut om hvorfor han bestemte seg for å satse på kvinnelaget.

Franske medier opererer med alt fra 50 til 80 millioner kroner i budsjett. Nå vil Aulas utvide og kopiere planene til Barcelona. I mai offentliggjorde den spanske giganten at den fra og med neste sesong også vil ha et lag i den amerikanske toppserien. Målet er å bygge omdømme og kommersiell verdi i det markedet hvor kvinnefotballen står aller sterkest.

Cristiano Ronaldo og Ada Hegerberg ble kåret til de beste fotballspillerne i Europa i 2016.
Claude Paris / TT / NTB Scanpix

Vil ha mer respekt

At Hegerberg er den store suksesshistorien i norsk fotball de siste årene, er det ingen tvil om.

I tillegg til triumfene med laget ble nordmøringen i fjor kåret til Europas beste spiller. Bildet sammen med den andre prisvinneren, Cristiano Ronaldo, førte til enorm oppmerksomhet.

Hun synes ikke kvinnefotballen får den respekten den fortjener i Norge, og mener Fotballforbundet må legge mer penger på bordet hvis det virkelig ønsker videre utvikling.

– I Frankrike finansieres damelagene av klubbene selv, de får ikke hjelp fra forbundet.

– Men i Norge er det hos NFF du kan søke hjelp, for det er ikke nok penger i de fleste herreklubbene. Økonomisk har de nok med å klare seg selv.

Fotballaget hellig i Wolfsburg

Nå er det EM som gjelder, og skal Norge lykkes, er det helt nødvendig at hun og Caroline Graham Hansen får samspillet til å fungere. Også Hansen nyter tilværelsen på et av Europas beste lag.

– I Wolfsburg er fotballaget litt hellig. Det betyr så mye for dem som jobber på bilfabrikken i byen. Alle har et forhold til det, forteller hun om livet i den tyske fabrikkbyen.

Dobbeltmesterne legger alt til rette for at den Lyn-fostrede teknikeren skal bli så god som overhodet mulig. Det er lege, tre-fire fysioterapeuter og fem-seks trenere rundt laget, som har fire baner å boltre seg på.

– Det er bygget en egen stadion med 5000 seter som er perfekt for oss. Vi reiser førsteklasse til kamper og chartrer fly om nødvendig. Jeg tror ikke så mange av herrene i Eliteserien får oppleve det like bra, sier Hansen.

Caroline Graham Hansen og Ada Hegerberg er de to største profilene på det norske landslaget.
Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

Real Madrids mulige gigantsatsing

Sist ute av store, europeiske klubber som vil legge slik til rette for begge kjønn, er Juventus og Real Madrid.

Italienerne er med i Serie A allerede fra høsten, mens det er noe uklart når spanjolene har laget klart. At det skal investeres, virker imidlertid klart.

Independent skriver at den mektige presidenten Florentino Perez fant ut at det var pinlig for Real at Barcelona skrøt så mye av sitt kvinnelag, mens de kongehvite ikke engang hadde et eget. Avisen hevder at Perez skal ha gitt en ramme på hele 150 millioner kroner i året, noe som vil være betydelig mer enn Barcelona og byrival Atletico.

Da de to sistnevnte møttes i serien i desember i fjor, spilte Atletico-kvinnene for første gang på det ærverdige stadionet Vicente Calderon. Hjemmelaget vant 2-1 foran nesten 14.000 tilskuere.

City satser knallhardt

Da Manchester City og Birmingham City gjorde opp om FA Cup-trofeet på Wembley i mai, var over 35.000 tilskuere møtt frem på nasjonalhelligdommen.

De fikk se de lyseblå vinne 4-1, drøyt tre år etter at kvinnelaget for alvor ble tatt inn i varmen og gjort til et fullverdig medlem av City Football Group.

Det betyr full tilgang til de samme treningsfasilitetene som herrene på Etihad Campus, som da det stor ferdig for tre år siden skal ha hatt prislapp opp mot svimlende 2 milliarder kroner.

Budskapet fra klubben var at alle supportere av klubben skal ha muligheten til å kjenne seg igjen i en City-spiller. Enhver jente som vokser opp i byen, eller hvor som helst ellers i verden, skal kunne drømme om en dag å ta på seg den lyseblå drakten.

... mens presset øker på United

Dårligere står det stilt hos byrival United, som altså er den eneste av topp 7-klubbene i herrenes Premier League som ikke har et damelag.

Presset mot «De røde djevlene» blir imidlertid sterkere og sterkere og vil sannsynligvis få fornyet kraft under årets EM.

Old Trafford-dynastiet er den klubben i verden som sammen med Real Madrid og Barcelona som har den største omsetningen, men foreløpig brukes ingen av de 5,8 milliarder kronene som sklir gjennom systemet, på et kvinnelag.

Faktisk hadde klubben ett frem til den omstridte Glazer-familien overtok eierskapet i 2005. Amerikanerne regnet og fant ut at dette ikke var «en del av kjernevirksomheten», og dermed ble laget lagt ned.

Klubben har siden 2013 sagt at et kvinnelag er under vurdering, men foreløpig har ingenting skjedd.

Det var elleville jubelscener da Jose Mourinho og Manchester United vant Europaligaen. Kvinnesatsingen er imidlertid ikke like mye å feire.
Martin Meissner / TT / NTB Scanpix

Suksess gir nye spørsmål?

Europamesterskapet er naturligvis en ypperlig arena å vise seg frem på for spillere som gjerne vil til en av de rike toppklubbene.

For Norges nokså ferske landslagssjef, Martin Sjögren, er det viktig at han har flere på laget som har ladet opp til mesterskapet i de omgivelsene.

Om det unge laget skulle spille seg frem til nok en norsk mesterskapsmedalje, vil det også kunne bety noe for hverdagen til spillerne hjemme i Norge.

Presset på Norges Fotballforbund kan bli større for å legge bedre til rette for det kjønnet som faktisk vinner noe i norsk fotball.

Og kanskje kommer det også noen nye spørsmål til de 13 eliteserieklubbene som foreløpig ikke har et topplag også på kvinnesiden.

Hør Aftenpodden Sports EM-spesial hvor vi lader opp til mesterskapet, vurderer Norge og ser på gullfavorittene: