KOMMENTAR: Hordalands to største fotballtalenter på guttesiden spiller i henholdsvis Borussia Mönchengladbach og Everton. Synd, for dersom de blir ordentlig gode, kommer det ikke norske klubber til gode. Brann fortviler over tendensen, det samme gjør flere andre norske toppklubber.
Det er ikke så rart. Ta tilfellet Sander Christiansen. Guttespilleren fra Brann ble hentet til Tyskland i sommer. Ettersom han ikke hadde proffkontrakt, sitter Brann igjen med småpenger selv dersom Christiansen blir Bundesliga-spiller. Brann bruker mange millioner kroner hvert år på å utvikle barn. Hvis de reiser til utlandet for tidlig, fyrer Brann i realiteten for kråkene.
De utvikler, men har ingenting igjen for det.
Hva er da poenget?
Men før vi mobiliserer all tilgjengelig medfølelse overfor Brann og de andre norske klubbene som utsettes for talentsnapping, er det på sin plass å se på om klubbene selv feier for egen dør.
Det gjør de jo ikke.
Hvert år sender Brann brev til de lokale klubbene rundt seg i Hordaland. De har speidet og oppdaget en hel bråte lovende 12-åringer. Nå vil de ha dem til Stadion. Dersom lokalklubbene har riktig gode årskull, kan de risikere at postkassen bugner. Deretter tar Brann kontakt med foreldre. Kunne det være interessant for junior å komme til Brann? Trene mer og bedre med skikkelig profesjonelle trenere? Få videoanalyse og hyggelige eliteturneringer i Danmark og Frankrike? Bli satset på og få en mulighet til å bli toppspiller?
De utsetter altså de lokale 12-åringene for nøyaktig samme behandling som de internasjonale toppklubbene seinere utsetter deres talenter for.
De lokale breddeklubbene får jo ikke en krone når deres fremste spillere skifter til rødt treningstøy med den gjeve logoen på.
Ufint? Nei. Det synes jeg egentlig ikke. Brann bør, må og skal satse på unge spillere. Når de knapt driver breddefotball selv, er de avhengige av å tiltrekke seg andres spillere.
Men det blir jo da lett dobbeltmoralsk å være indignert når større klubber senere minner Brann om deres beskjedne plassering i det internasjonale fotballhierarkiet og håndplukker deres fremste gutter uten å legge igjen så mange euro eller pund.
Branns mottrekk har nettopp blitt kjent. De signerer profesjonelle kontrakter med en håndfull av sine beste gutter. Det er en billig forsikringspremie - totalt koster det Brann et par hundre tusen kroner i året å binde guttene til klubben. Slik sikrer de en real overgangssum dersom spillerne skal hentes fra Brann.
Men dessverre blir fotballindustrien stadig mer fiksert på å finne de beste barna. De store klubbene i utlandet speider på spillere midt i tannfellingen. De signerer guttunger ned i 10-årsalderen til sine akademier. Trålene er finmasket. Det er ikke så nøye om 24 av barna stagnerer eller får dårlige totalopplevelser av å innrette livet sitt etter Drømmen, så lenge én av dem kan ales opp til å bli verdt 100, 200 eller 400 millioner kroner.
Andre norske klubber gjør det samme som Brann. De binder opp mange lovende spillere på kontrakter fra 15-årsalderen. Kun et fåtall av dem kommer til å slå gjennom, det er ren logikk. Men de tør ikke annet.
Hvordan vil de store klubbene i utlandet respondere på det?
De kommer til å lete i enda yngre årsklasser.
Bare vent og se.