Det lukter ikke klor i kjelleren på Lillestrøm.

Heller rå betong, maling og håndsprit.

Iført svart sykkeldrakt står Norges beste svømmer, Henrik Christiansen, og drar i to vinsjer som er montert på veggen.

23-åringen har fått låne stakemaskinen av Olympiatoppen. Inntil nylig var dette det nærmeste han kom å kunne trene som i et basseng.

I en vanlig treningsuke tilbringer han mellom 20 og 25 timer i vannet.

Nå: Nesten null. Slik har det vært siden 12. mars.

Ola Stunes Isene.
Stig B. Hansen

Rundt 60 kilometer lenger vest, nær Drammen, viser diskoskaster Ola Stunes Isene (25) frem sin hjemmegym.

Den er i låven på gården der han vokste opp.

Her har han olympiske vekter og en opptegnet ring på gulvet. Han tar sats, snurrer rundt og kyler diskosen inn i en mørkegrønn presenning. Den flagrer opp og avdekker en rød veterantraktor.

Han kaster også fra en ring i hagen, utover naboens jorde.

– Kvaliteten på treningen blir ikke den samme. Men jeg er heldig som har denne muligheten.

2021 kan være urealistisk

Begge skulle deltatt i OL i Tokyo. Nå er det og alle andre mesterskap satt på hold. De kan bare ta gull i venting.

Samtidig har muligheten til å trene vært redusert.

For da Norge ble stengt ned 12. mars, ble all organisert idrett forbudt. Anlegg stengte over hele landet.

Siden er reglene blitt lempet på, og mange tilbud normaliseres nå gradvis.

Dagens situasjon er at man i noen idretter kan trene omtrent som før. Løpere kan løpe, syklister kan sykle, golfspillere kan holde avstand på banen og unngå å berøre flagget.

For andre har det vært drastisk færre muligheter. Bassengene har vært stengt. Kampsport med fysisk kontakt er kun mulig hvis man bor sammen. Lagspill med over fem personer har vært fy-fy.

Og nylig uttalte flere eksperter at det er urealistisk med OL i 2021 også, fordi flere land fortsatt har pandemien.

Hva gjør denne situasjonen med motivasjonen når man driver med toppidrett? Kan vi miste en generasjon av våre beste idrettsfolk?

Henrik Christiansen
Stig B. Hansen

– Alfa og omega å få svømt

– Det er ikke så gøy å stå og stake mens man ser inn i en murvegg, innrømmer svømmer Christiansen.

En typisk treningsøkt for ham nå er på tre timer med en halvtimes staking og en halvtimes sykling på skift.

– Men jeg har bestemt meg for å bruke denne perioden til å utvikle meg på andre områder, spesielt til å få bedre kondis.

– Vil det gå ut over svømmeferdighetene?

Christiansen tar en slurk sjokolademelk etter treningen. Svelger tungt.

– Det er klart, å få svømt er alfa og omega innen svømming. Og jeg har aldri vært så lenge ute av basseng siden jeg begynte. Men motivasjonen er god hittil. Dette trenger ikke bare være negativt.

De siste ukene har han svømt en time i uken i et privat motstrømsbasseng.

Diskoskaster Isene sier at han ikke tror han taper så mye så lenge han får trent hjemme på gården.

– Men hvis dette blir langvarig, kan jeg til slutt miste treningsgrunnlaget.

Svømmer Henrik Christiansen bruker stakemaskinen til utholdenhetstrening for armene. – Det er ikke så mye man får brukt armene ellers.
Stig B. Hansen

Som opptrening etter skade

– Når utøverne ikke får trent på det de skal konkurrere i, vil det over tid føre til stagnasjon eller tilbakegang, sier toppidrettssjef Tore Øvrebø i Olympiatoppen.

Han sammenligner det med en langvarig skade: Når alt fungerer normalt igjen, vil man måtte trene seg opp igjen gradvis.

Elitedirektør Lise Klaveness i Norges Fotballforbund er enig.

– Fotball på toppnivå er ferskvare. På kort sikt taper man formen og tempoet.

Olympiatoppen følger opp rundt 120 atleter som skulle deltatt i Tokyo. De låner ut utstyr som utøverne kan ha hjemme, og tilbyr treningsoppfølging over nettet. De har også fått åpnet igjen treningssenteret de har ved Sognsvann i Oslo, under strenge smitteverntiltak.

Da de holdt treningssenteret åpent mens Norge var stengt, fikk de høre det.

– Et dårlig signal fra toppidretten, sa sportskommentator Johan Kaggestad.

Toppidrettssjef Øvrebø mener det var riktig å ha et treningstilbud, og presiserer at det kun var for tre utøvere om gangen, under strenge smittevernstiltak. Han viser til hvor viktige han mener store idrettsbegivenheter som ski-VM og OL er.

– De bygger felles identitet, skaper samhold og gir oss store opplevelser. De som jobber for å gi oss disse øyeblikkene, jobber usedvanlig hardt. Så blir de skjelt ut for å gjøre jobben sin. Det blir feil.

Ingrid Moe Wold
Stig B. Hansen

Tar en dag av gangen

De siste ukene har det kommet flere gode nyheter. Å svømme i basseng blir mulig fra 1. juni. Treningssentrene åpner trolig 15. juni. Og man kan trene lagidrett i grupper på inntil 20 personer så lenge man unngår fysisk kontakt.

Men viruset rammer ikke bare treningen. Det setter også fremtidsplaner på vent. På Muselunden kunstgress ved Sinsenkrysset i Oslo trener Ingrid Moe Wold (30) alene. Hun trikser med knallgule fotballsko. Skyter ballen bestemt mot mål så den sitter i nettet.

Ingen er der for å klappe.

I januar begynte den erfarne landslagsspilleren som proff i Madrid. I mars forlot hun portforbudet i Spania og dro hjem til Norge. De første ukene her kunne hun bare trene alene. Siden ble det åpnet for små grupper, nå trener hun med andre utenlandsproffer som er hjemme, og med gutter fra U21-landslaget. Hva som skjer videre, vet hun ikke.

– Jeg velger ikke å tenke så mye på det.

Wold har hele tiden tenkt at hun ville videre etter denne sesongen. Nå har hun fått flere tilbud fra andre klubber. Men når hun kan begynne å spille igjen, er uvisst.

Professor Anne Marte Pensgaard ved Norges idrettshøgskole peker på at usikkerhet generelt utløser stress. Når karrieremålene blir utsatt på ubestemt tid, kan det virke demotiverende for mange, sier hun.

Ingrid Moe Wold fikk et kort proffopphold i Spania i første omgang. Her hjemme får den tidligere Lillestrøm-spilleren blant annet trene med andre landslagsspillere på Ullevål stadion.
Stig B. Hansen

Flere har lagt opp

Den siste tiden har flere toppidrettsutøvere varslet at de legger opp, inkludert skøyteløper Hege Bøkko (28), langrennsløper Astrid Uhrenholdt Jacobsen (33) og tidligere landslagsmålvakt i håndball Kari Aalvik Grimsbø (35). Roer Olaf Tufte (44) har sagt at han vurderer det samme nå som OL er utsatt.

Flere av dem har nevnt korona som en faktor.

Korona har gjort fremtiden mer usikker, har Bøkko sagt til VG.

– Det kan bli vanskelig å få jobb, og det kunne tenkes at jeg ikke ville tjene én krone på å gå på skøyter.

Mens Jacobsen har uttalt at pandemien har gjort henne fullstendig trygg på at fremtiden for henne er å være lege, ikke langrennsløper.

Professor Pensgaard mener det blir interessant å se om mange utøvere velger å følge i deres fotspor.

– Det kommer nok an på hva alternativet er for den enkelte. Hva de har å gå videre til om de for eksempel må ta et valg hvis de skal studere, sier hun.

I tillegg tenker hun det er viktig hvor enkelt det er å utføre idretten under krisen.

– Det er helt sikkert noen som synes det blir for lenge å vente. Mens andre kanskje vil se det som en mulighet til å ta innpå konkurrentene.

Mats Møller Dæhli
Stig B. Hansen

Bruker pausen til å reparere skade

Det siste tenker landslagsspiller i fotball Mats Møller Dæhli, som også har reist hjem fra proffkarriere i utlandet. Han satte seg i bilen og kjørte hjem fra klubben Genk i Belgia.

Nå bor han hos foreldrene i Ullevål hageby i Oslo. På gresset i hagen triller han ut yogamatten, tøyer og bøyer. Han har også en vest som er festet til et frukttre med tau. Ved å ta på seg den, kan han gjøre ulike trekkøvelser.

På denne måten jobber han for å fjerne en langvarig skade han har hatt i hamstringsmuskelen. Målet er å komme tilbake som en bedre og skadefri fotballspiller.

Dæhli får også trene på Ullevål stadion med andre landslagsspillere.

– Det er klart jeg savner kicket og rushet fra å spille kamp. Men i stedet for å tenke på hva jeg mister, prøver jeg å snu det og tenke på hva jeg kan få, sier 25-åringen.

Toppidrettssjef Øvrebø mener konkurransesituasjonen i etterkant blir spennende. Selv om pandemien er global, har ulike land innført ulike begrensninger. Sverige har for eksempel holdt bassenger og treningssentre åpne. Andre deler av verden har hatt portforbud lenge.

– Noen hevder at juksemakerne har gode tider nå, fordi antidopingarbeidet møter store utfordringer, sier han.

Mats Møller Dæhli er proff for klubben Genk i Belgia. Han har tatt med seg en del treningsutstyr hjem til Norge.
Stig B. Hansen

Vet ikke om han får lønn

Men pausen har også en økonomisk nedside. Dæhli vet ikke om han vil få utbetalt lønn som vanlig, han venter på beskjed. For andre betyr null konkurranser også null inntekter fra premier og startpenger. Sponsorer kan finne det vanskelig å fortsette avtaler samtidig som de selv har permittert ansatte (se undersak).

Diskoskaster Isene forteller at han har sagt ja til gårdsarbeid på nabogården enkelte dager for å spe på inntekten. Men når han gjør det, kaster han ikke like bra dagen etter.

– Foreløpig har jeg oppsparte penger fra forrige sesong. Men hvis dette varer lenge, er det ikke bra.

Tapet av inntekter kan være alvorlig for enkelte utøvere, fastslår toppidrettssjef Øvrebø. Han anslår at det vil gi ekstra kostnader på cirka 50 millioner kroner hvis de norske OL-deltagerne skal holde seg på samme nivå frem til 2021. Men ingen vet hvordan de skal skaffe disse pengene, de er ikke med i noen tiltakspakker hittil, legger han til.

En kartlegging Norges idrettsforbund har gjort konkluderte med at norsk idrett har tapt 1,5 milliarder kroner på koronakrisen. Man har da tatt hensyn til at også utgiftene er redusert.

Da det ble lyst ut statlige støttepakker, søkte idretten om over 250 millioner i krisehjelp.

Fotballforbundet har argumentert for at det er essensielt for økonomien blant klubber, spillere og forbund at det blir åpnet for å spille fotballkamper igjen i Norge i løpet av 2020. Nylig fikk Eliteserien klarsignal til å starte opp 16. juni.

Stig-André Berge
Stig B. Hansen

Skulle delta i sitt siste OL

Nå som smittetallene har vært på retur, deler mange den utålmodigheten. Hjemme i garasjen på Rælingen ved Lillestrøm har bryter Stig-André Berge (36) sin egen ring. Der kan han øve på enkelte bevegelser og innganger alene. De siste månedene har han ikke kunnet ha fysisk kontakt med andre brytere.

– Vi blør og svetter. Bryting er trolig den mest smittefarlige idretten du kan drive med, fastslår han.

Berge har drevet toppidrett i 20 år. Planen var at OL i Tokyo skulle bli hans siste store konkurranse.

Nå er han i tenkeboksen. Om han skal gi det ett år til, er en komplisert avveining mellom hensyn til kropp, hode, reisedøgn, økonomi og familie.

Han har fått ulike tilbud om trenerjobber. Hvis OL ikke blir holdt neste år heller, gir han seg. Men det gjenstår å se.

– Jeg holder meg i form. Det skal ikke stå på det, sier Berge.

Stig-André Berge er avhengig av en treningspartner for å få trent bryting skikkelig. Inntil videre terper han på bevegelser alene og bruker tiden til pappaperm. Snittalderen for å legge opp som bryter er cirka 33 år. – Hvis hodet ikke vil, er det ikke noe poeng å surre vekk ett år til, sier han.
Stig B. Hansen

Bekymret for rekrutteringen

Også utøvere i vinteridrettene har vært hardt rammet av krisen. Men landslagssjef i langrenn, Espen Bjervig, tror at utøverne de har igjen på elitelagene nå, er motiverte og ivrige. Han forteller at de gjør sitt beste for å legge til rette for dem.

– Men hvis det blir begrensede muligheter for felles treninger og konkurranser fremover, er jeg bekymret for rekrutteringen til idretten, sier han.

I Skøyteforbundet forteller generalsekretær Håkon Dahl at de håper at verdenscupen for hurtigløp vil begynne som planlagt i november. VM i Kina til vinteren tror han vil bli vanskelig å gjennomføre som planlagt.

– Er dere redde for at flere utøvere skal legge opp?

– Hvis vi mister sesongen, kan motivasjonen få seg en god knekk blant flere. Men vinter-OL i 2022 er et naturlig mål for oss uansett. Sannsynligvis er vi forbi koronakrisen da.

Under koronakrisen fortalte langrennsløper Astrid Uhrenholdt Jacobsen at hun legger opp. Her fra tremila i Holmenkollen.
Vidar Ruud

Mister sponsorer

– Situasjonen påvirker tilgangen på sponsoravtaler på alle plan, sier sponsorsjef i Norges idrettsforbund, Morten Schønfeldt.

Han forklarer at det gjelder avtaler både for særforbund, klubber og utøvere. Det er heller ikke noen arrangementer man får sponsorinntekter til.

– Når situasjonen er såpass prekær, vurderer bedriftene om sponsing er noe det er riktig å gjøre, sier han.

Mange sponsorer står likevel ved avtalene sine. Det gjelder blant annet avtaler for rundt 50 millioner i året som Idrettsforbundet har sentralt.

– Det som er spesielt utfordrende nå, er å hente inn nye sponsorer. Og utøverne kan heller ikke gi noe tilbake når de ikke konkurrerer. Men mange er kreative og finner andre typer løsninger.

Blant dem som har mistet sponsorer, er bryter Stig-André Berge, som tok bronse under i OL i Rio i 2016. Utover et lite stipend han får fra Olympiatoppen, er nesten alle inntektene han lever av, fra sponsoravtaler.

– Bedrifter kan ikke betale ut sponsorpenger samtidig som de har permittert ansatte. Jeg forstår det, sier han.

Han tror han skal komme seg gjennom året, men månedslønnen blir lavere enn tidligere.