Han står i den bratte fjellsiden.

Snart skal Kristoffer Joner gå baklengs mot kanten av det 600 meter lange og på det verste 80 meter dype gapet som nær spjærer fjellmassivet Åknes i Stranda kommune i to.

Senere skal 54 millioner kubikk steinmasser løsne herfra, rase ut i fjorden nedenfor, tvinge 200 dybdemeter med vann i bevegelse til en veldig tsunami, som skal skylle over odder og fjærestener.

Monsterbølgen skal velte seg 85 meter opp på land i bygda Hellesylt, 70 meter i Geiranger, vaske vekk jord og jordsmonn, knuse bygg til pinneved, gjøre mennesker husløse og forandre geografien i Sunnylvsfjorden for alltid.

På film. I første omgang.

Kristoffer Joner spiller hovedrollen i Bølgen.
Carl Martin Nordby

Joner dytter hjelmen opp i pannen og puster hardt ut to ganger, nesten snerrende:

«Er dette fuckeren, hm? Bad-assen?»

Og kikker ned i nordvestlandets store sprekk.

Kontroversielt

«Fjellet revner», lød overskriftene i landets aviser for drøyt ti år siden. I Storfjord-regionen visste alle om sprekken i Åknes-massivet. Men i 2003 slo geologer alarm. Det var verre enn tidligere antatt. Fjellet fikk status som høyrisiko-objekt.

Det var ikke snakk om hvis, men når. Det ville rase. Og det ville trolig bli stygt.

I Oslo satt filmskaper Martin Sundland og slukte artiklene. Så skremmende, så fascinerende! Han leste seg opp på skredhistorikk, -scenarioer og geologi, og tanken vokste. Kunne det la seg gjøre?

Svaret var nedslående.

- Det ville koste enorme summer å lage en film. Teknikken gjorde det heller ikke mulig å skape en så troverdig og monumental bølge, sier Sundland.

Bedre effekter

Så gikk det syv-åtte år. Sundland laget «Fritt Vilt» og «Gåten Ragnarok». Teknologien gjorde fremskritt. Spesialeffektene ble bedre. For to år siden satte produksjonsselskapet Fantefilm endelig i gang med sitt banebrytende og kontroversielle filmprosjekt.

Nyskapende fordi den er Norges første katastrofefilm, en sjangerfilm av slike dimensjoner er heller aldri blitt laget i Skandinavia.

Kontroversiell fordi den lager underholdning av en trussel som tusenvis av mennesker til daglig, bokstavelig talt, har hengende over seg.

Da alarmen gikk for ti år siden, ble bygdene Hellesylt og Geiranger rent ned av journalister fra NRK, Sveriges Radio og BBC. Kassadamen på nærbutikken fikk mikrofoner stukket opp i fjeset: «Hva føler du nå?»

Da nyheten om filmen kom i 2012, tenkte mange: «Ikke nå igjen.» Politikere rynket brynene, og næringslivet fryktet at cruiseturistene skulle skremmes vekk.

Om ett år har filmen première.

Per og sprekken

Per Åkernes og familien bodde faktisk der ingen trodde nokon kunne bu, i et gårdsbruk oppi skrenten der naturen begynner å se som barskest ut.

Da Per var liten, fløy han og søsknene over lyng og røys, oppover skråningen, for over tregrensen var spennende ting på gang. Et sprekksystem buktet seg bortover langs fjellsiden, som om en kjempe hadde risset skråningen med en sylkvass kniv.

Her gikk Per for å hente geitene før melketiden. Her jaktet han småvilt. Han hadde hele fjellet som sin lekegrind og bakhage.

Men Per og søsknene beveget seg med omhu, for dette visste de: Fjellet var i bevegelse, sprekken levde på en måte. Per la stener på tvers over revnene i fjellet på høsten. Neste gang de kom opp, var steinene forsvunnet, sprekken hadde slukt dem.

I 1957 giftet Per seg og flyttet fra gårdsbruket. Han returnerte ikke før i 1983, da han var på en fjelltur i området. Han skvatt til.

Sprekken hadde utvidet seg voldsomt. Der Per før fikk plass til en knyttneve, var avstanden to meter. På det bredeste var sprekken over tyve.

- Da gjorde jeg anskrik, sier Per Åkernes, som i dag er 83 og bosatt i Fiskarstrand, nær Ålesund.

Han sier varskuet hans for 26 år siden ble forsøkt dysset ned. Lokalmiljøet ønsket ingen negative oppslag i avisene. Hva ville skje med turisttrafikken? Men det var umulig å kjempe imot.

Rasfare. Før eller senere vil denne fjellsiden rase ut i fjorden og sette i gang en tsunami i Sunnylvsfjorden.
Carl Martin Nordby

Revnen i fjellet ble stadig større. I dag kjenner alle til Åknes-sprekken, og Per Åkernes har i årenes løp fungert som kjentmann for geologer og andre fagfolk. Nå er det to år siden han var der sist. Han vet ikke om det blir noen neste gang. Ingen vet.

- For én gang slipper fjellet. Vi får bare håpe ikke alt raser på én gang, sier Åkernes.

- Da blir det jauligt!

Actionfylt

«Bæng æksjen», sier Kristoffer Joner rogalandsk og skutter seg liksom innover i boblejakken. Vinden biter friskt her i høyden. Joner sitter på en sten og legger inn en snus. Venting, kaffe og snus, det blir mye av det. Så: Bang action.

- Det blir veldig bra, dette her.

Joner har hovedrollen i filmen. Han spiller en geolog som har Åknes-renna under oppsikt. Han oppdager at noe urovekkende er i gjære, men blir motarbeidet. Så skjer det. Raset går, bølgen rammer, og Joners rollefigur kommer bort fra familien i bølgekaoset.

Skuespilleren, som har høydeskrekk og ikke er overbegeistret for vann, har fått testet grensene sine under innspillingen.

- Det har vært mange fysiske utfordringer. Og det er første gang jeg har vært med på så store filmsett.

Bølgen er en film med mange X-faktorer, mange bære— eller bristepunkter, ifølge regissør Roar Uthaug - en svoren katastrofefilmentusiast som elsker armageddon, smell og pyro.

Som da de bygde opp en hel hotellobby i et vannbasseng i et studio i Romania, med én eneste mulighet til å tippe 40.000 liter vann over settet fra seks gedigne vanntårn med eksplosiver. Det måtte stemme på én tagning, og det gikk veien. Hele settet imploderte i latter og tårer.

Det er for øvrig den dyreste enkeltscenen i norsk filmhistorie. Totalt har Bølgen et budsjett på 48 millioner kroner.

- Det blir storslått og spektakulært, men godt forankret i norsk virkelighet, reklamerer Uthaug.

En sannhet med noen modifikasjoner.

Les også:

I filmen rømmer befolkningen fra et fjordbeist som minner mest om en gedigen surfebølge med hvitt, skvulpende skum på toppen.

Virkeligheten er litt annerledes.

Geologer og ingeniører har beregnet de nevnte bølgehøyder ut fra et verst-tenkelig-scenario, eller «Åknes 1C», som det heter i fagfolkenes excelark. I dette scenarioet raser 54 millioner kubikkmeter fjell ut i en blokk og lager årtusenets gigantplask i Synnylvsfjorden.

Massene følger fjordbunnen over til den andre siden, og setter hele det over 200 meter dype vannmassivet i bevegelse.

Halvparten av energien slår innover i fjorden, halvparten utover. Vannstanden stiger drastisk, og bølgetoppene vil forplante seg innover og utover fjorden.

- I enkelte områder i fjorden vil vi få en heving av vannivået på over 30 meter. Idet bølgen når grunnere områder inn mot land, forsterkes den og hever seg vertikalt to til fem ganger før den bryter og skyller inn på land, sier leder for Åknes/Tafjord Beredskap i Stranda, Kjell Jogerud.

Noen brytende bølge midt i fjorden er det altså ikke snakk om.

Jogerud og hans menn har bistått under hele filminnspillingen. På opptakene i fjellet trumfer geologene, kjentmenn og helikopterpiloter alle avgjørelser. Det er ikke risikofritt å spille inn katastrofefilm.

Rammer hele fjorden

I Bølgen utspiller dramaet seg i Geiranger. Også i virkeligheten er cruiseskipsmagneten innerst i Geirangerfjorden, ved siden av nabobygda Hellesylt, mest utsatt. Fra skredet treffer fjorden til bølgen når land, vil det ta fem minutter.

Ytterligere fire kommunesentre kan bli hardt rammet — Stranda, Sylte/Norddal, Stordal og Sjøholt/Ørskog. Men flodbølgen kan volde skade utover hele fjordsystemet, til Ålesund og Sykkylven, Ørsta og Hareid.

Avhengig av skredets dimensjon vil alt fra noen hundre til mange tusen mennesker måtte evakueres, flere veier og fergesamband kan bli tilintetgjort.

I et mer beskjedent scenario løsner kun den mest ustabile delen av fjellet, og skredet vil «bare» være på 12 millioner kubikkmeter.

Det vil likevel være fire ganger større enn Tafjordskredet i nabofjordarmen i 1934 - et skrekkens kapittel i norske historiebøker.

40 personer døde da Langhammeren raste i sjøen og satte i gang en ødeleggende flodbølge.

Den gang var oppskyllingen 14-15 meter.

Med andre ord: Tafjordskredet for 80 år siden er ingenting mot fremtidens bølge.

Turistmagnet?

Produsent Martin Sundland i Fantefilm sier de derfor har vært opptatt av å spille på lag med kommunen og lokalbefolkningen og behandle den overhengende trusselen ydmykt. I starten var motstanden stor, men den har myknet underveis, sier han.

Da filmcrewet trengte flere hundre statister for å skyte den dramatiske evakueringsscenen på Ørneveien, var interessen enorm. Hele familier stilte med egne biler og tykke lag med tålmodighet. Så sto de der og ventet i timevis på det rette lyset.

- Vi opplever nå at de fleste har tillit til at vi har hederlige hensikter. At vi lager noe ordentlig, med høy kvalitet, sier Sundland.

- En film av en slik størrelse vil bidra til å øke oppmerksomheten rundt skredfare. Norge er jo et ekstremt rasutsatt land, mange lever med tilsvarende trusler. Man kan gjøre mer for å sikre dem bedre, sier Sundland, som har store forhåpninger til at filmen vil slå an internasjonalt.

- Vi er opptatt av å bruke det fantastiske Norge har å by på i våre filmer. Jeg tror også Bølgen vil ha en positiv effekt for turistnæringen.

Fra bunkersen overvåkes det ustabile fjellet.
Carl Martin Nordby

100 år. 10 år. Noen få måneder. Det finnes mange spådommer, men ingen kan si sikkert når det spektakulære raset vil skje.

- Folk tenker og tror mye forskjellig. Det eneste vi vet, er at fjellet er på vei mot kollaps, sier sjefgeolog Lars Harald Blikra ved skredsenteret i Stranda. Skredsenteret ble etablert i 2004 og har totalt fem fjellmassiver — tre i Møre og Romsdal og to i Troms - under kontinuerlig overvåking.

Åknes-fjellsiden blinker i metall og aluminium - et sinnrikt system av radar-, GPS- og laserovervåking er etablert, bevegelsene i store deler av fjellsiden kartlegges. Videokameraer sender kontinuerlige overvåkingsbilder, strekkstag måler sprekker og utglidninger.

Flere stag er forsvunnet ned i sprekken, som utvider seg mellom to-tre og syv-åtte centimeter i året.

Først når bevegelsene går over i det geologen kaller en «akselerasjonsfase», får man en pekepinn på når «fjellet stikker».

Glidningene da vil øke fra 0,1 millimeter til flere centimeter i døgnet . Så ruller det bare på, til fjellet kollapser fullstendig og går som et skred med hastighet opptil 70 meter i sekundet på tampen.

Ifølge Blikra vil det ta fra noen uker til et par måneder fra glidningene øker i hastighet og til fjellsiden kollapser og skyter fart. Dette er observert i mange historiske skredhendelser både i Norge og andre land.

Men man vet aldri helt hvordan det skjer.

- Alle fjell er individualister, sier han.

- Men man vil ha god tid til å sette i gang evakuering. Utfordringen blir når man skal starte.

Spenning

På et tidspunkt i fremtiden vil en sirene ule over Stranda, Geiranger og Hellesylt, og beboerne får en evakuerings-SMS. Muligens blir det siste gang mange av dem ser sine hus og hjem.

Når Bølgen har première, kan i verste fall katastrofen ha skjedd. Men mest sannsynlig ikke. Eller?

Igjen: Ingen vet sikkert.

- Helt ærlig. Hvis det skjer i vår levetid: Som geolog - gleder du deg?

- Når det skjer, vil det bli hektisk, en stor påkjenning, med mange beslutninger som må tas. Man gleder seg ikke, sier Blikra.

- Men det vil være en spenning som ligger der. Alltid. Det er vel derfor man lager film av det?

«Kutt»!

Regissør Roar Uthaugs rødskjeggete fjes sprekker opp i et stort smil bak monitoren oppe i fjellet. Scene 1029 satt!

- Det var bra du stoppet oss. Vi er jo idioter, sier Kristoffer Joner, og kikker nok en gang nedi «fuckeren».

Så er det av med geologutstyr, kroker og hjelmer for siste gang. Joner og medspiller Arthur Berning gjenopptar mobilsjakkpartiet og gleder seg til å drikke øl foran peisen på Stranda hotell i kveld.

Det har vært et slit, men nå er siste scene skutt.

Snart skal helikopteret frakte hele hurven fra bunkeren Ørnereiret og ned på flatmark igjen.

Der skal de feire med tre retters middag. I 22-tiden skal hele filmcrewet trekke seg tilbake til hotellsalongen. Der venter ekstradesserten - en forsmak på traileren for Norges første katastrofefilm.

Og der skal det gå et sugende «who-hooo» gjennom rommet, når crewet ser monsterbølgen dundre inn over Geiranger.

Det er så mektig. Og en gang kommer det til å skje.

Tsunamien kommer. Om et snaut år har Bølgen premiere.
Fantefilm

Twitter: @bjehalv

Les også:

Les mer fra A-magasinet:

Dette er sprekken som vil utløse en 85 meter høy flodbølge AftenpostenTV fløy over det fremtidige katastrofeområdet. Se videobilder fra der filmen «Bølgen» blir spilt inn.