Datteren på tre og sønnen på halvannet vekket ham klokken fem i morges. Man blir trett av sånt. Så trett at man kan sovne på sofaen på kontoret eller om bord på fly.

- Ingenting er som en langdistanseflyvning etter en slitsom uke. Når mobilen ikke virker, ungene ikke kommer inn og vekker deg og det bare er å lene seg tilbake, sier Nikolai Astrup (36) med sug i blikket, som om han tenker på noe søtt.

Konstant dårlig samvittighet

Tilstede. Nikolai Astrup leverer Heddy og Eivind i barnehagen når han er hjemme. - En sunn bieffekt av å få barn er at det ikke går an å tenke på noe annet når du er sammen med dem.
Tom A. Kolstad

Lederen av Oslo Høyre, som også er stortingsrepresentant og partiets parlamentariske nestleder, er tobarnsfar. En slalåmkjører mellom familie, reising, kveldsmøter og helgekonferanser.- Å være sammen med barna er blitt min utvidede definisjon av egentid, røper han.

- Den fritiden jeg har, bruker jeg på dem.

Når han er hjemme, leverer toppolitikeren i barnehagen. Husarbeidet tar au pairen seg av. Men ellers prøver Astrup og kona, som er dommerfullmektig i Oslo tingrett, å dele ansvaret mest mulig likt.

- Problemet er at jeg har konstant dårlig samvittighet, sier han.

- Er jeg hjemme, tenker jeg på alt jeg burde fått gjort på jobb. Og motsatt.

- Hva gjør du for å løse det?

- Jeg ser på arbeidsoppgavene mine. Hva må jeg levere på? Hva kan jeg få andre til å gjøre? Å delegere til dyktige medarbeidere er undervurdert.

Der tror jeg kanskje menn er flinkere enn kvinner.

Jakten på X-faktoren

Ifølge OECD har Norge verdens høyeste sykefravær.Både menn og kvinner er mye borte fra jobben, men på toppen av NAVs fraværsstatistikk troner kvinner, med over 70 prosent høyere legemeldt sykefravær enn menn.

Det er ikke et særnorsk fenomen, like fullt koster det enorme summer hvert år. Temaet er så betent at selv erfarne forskere kvier seg for å snakke om det. Fagfolk på området nærmest krangler om årsakene.

Noen understreker at vi fremdeles trenger mer kunnskap om hvorfor kvinner er mer borte fra jobben enn menn. Andre hevder at vi allerede har forklaringen, og peker på det kjønnsdelte arbeidsmarkedet.

Kvinner har inntatt omsorgsyrker med høyt fravær og gått inn i jobber med tunge fysiske belastninger. De opplever dessuten flere helseplager enn menn og går oftere til lege og psykolog.

— Men det forklarer ikke hele kjønnsgapet eller hvorfor forskjellen i sykefravær øker, mener Arnstein Mykletun.

Han er psykolog og professor, en av landets fremste eksperter på sykefravær, og har ledet en regjeringsoppnevnt ekspertgruppe som ga råd om reduksjon i fraværet.

- I Norge er folkehelsen god, og det finnes ikke forsk­ning som tyder på at kvinners helse forfaller i forhold til menns, sier han.

- Likevel øker kjønnsforskjellen i sykefravær litt hvert år. Vi må lete etter X-faktoren som kan bidra til å forklare det.

Trenger flere forklaringer

Dypdykker. Arnstein Mykletun forskerpå sykefravær.
Aftenposten

I dag er sykefraværet høyere for kvinner enn for menn i alle aldersgrupper, næringer og sektorer. Ifølge Mykletun gjelder det også innen alle store utdanningsgrupper.Graviditeter, omsorgsyrker og dobbeltarbeid på jobb og i hjemmet kan forklare noe av kjønnsgapet, men ikke økningen i kjønnsforskjell, mener han.

-  Problemet med de strukturelle forklaringene er at de var de samme for 10-20 år siden. De forklarer ikke hvorfor kjønnsforskjellen i sykefravær fortsatt stiger.

— Det er på tide å studere mer enn strukturene i arbeidslivet. _Vi må lete etter noe i det norske samfunnet som har forandret seg raskt - _ og som blir en større belastning på kvinner enn på menn.

Dårligere arbeidsmoral?

Sist Aftenposten skrev om kvinners sykefravær, slapp forskeren følgende bombe:

- Vi må våge å stille spørsmålet om det har utviklet seg en kjønnsforskjell i holdning til sykefravær.

Tidligere arbeidsminister Anniken Huitfeldt (Ap) fulgte opp og mente at det er noe i kvinnekulturen som oppmuntrer til sykmelding.

For mens menn sier: «Kom deg på jobb, det hjelper», viser mange kvinner en sliten venninne omsorg ved å oppmuntre henne til å ta seg litt fri.

Svært mange leste saken, som vakte mye debatt.

- Uansett årsak er kvinners sykefravær et stort likestillingsproblem, som kan slå tilbake på kvinner som arbeidstagere. Både som forsker og pappa til tre jenter er jeg overrasket over at ikke flere feminister bekymrer seg over dette, sier Mykletun nå.

Skyhøye forventninger til livet

Selv tror han kvinners sykefravær kan ha sammenheng med utdanningseksplosjonen.

- At så mange kvinner har stormet til universiteter og høyskoler, er trolig den største endringen som har skjedd blant kvinner de siste tiårene.

I dag er det nettopp blant høyt utdannede under 40 år med barn at forskjellen i sykefravær mellom kjønnene øker mest.

- I stedet for å individualisere årsaker og løsninger må vi studere strukturer i samfunnet, mener Mykletun, og peker på de økte forventningene til selvrealisering i middelklassen.

Særlig forventningene til hva livsfasen med små barn skal bringe, har tatt av.

I dag skal unge kvinner gjøre det bra på jobben, stifte familie, ha et perfekt hjem, spennende ferier og et aktivt sosialt liv. Samtidig skal de ta seg bra ut, og legge alt sammen ut på Facebook.

Der skal det bare synes på bilder at en har fått barn - ikke på kroppen.

— Spørsmålet er om forventningene om vellykkethet på en rekke arenaer gjenspeiler et økt press på kvinner, som i sum fører til belastninger og helseproblemer, sier professoren.

- Kall det gjerne flink pike-syndromet.

Menn bedre rustet for dagens samfunn?

For 11 år siden begynte mediene å skrive om utfordringene til flinke piker. Ambisiøse, dyktige og pliktoppfyllende damer, som stiller så høye krav til seg selv at de blir syke av det.

Men også menn utsettes for et stort press i dagens samfunn. Hvorfor blir ikke de sykmeldt like ofte som kvinner?

Humanbiolog og forsker Terje Bongard viser til evolusjonen. Ifølge ham har utviklingen gjennom flere hundre tusen år gitt menn egenskaper som passer bedre for å lykkes i dagens kapitalistiske konkurransesamfunn.

- Når det gjelder ambisjonsnivå, spisse albuer og behovet for å lykkes og synes, er det en medfødt forskjell mellom kjønnene, sier mannen med en doktorgrad i menneskets adferdsøkologi.

- Menn har et større indre driv etter dette enn kvinner. Det er et resultat av statuskampen mellom menn. Blant alle arter og til alle tider har det vært de mennene som lyktes med å skaffe ressursene, som fikk posisjoner og status — og dermed ble attraktive som fedre.

I dag er vi etterkommere av færre menn enn kvinner.

Konkurransedrevet. Biolog Terje Bongard mener menn har spissere albuer enn kvinner.
Privat

Vi stammer med andre ord fra menn som har vært drevet av et konkurranseinstinkt.- Når menn i dag er mindre sykmeldt enn kvinner, er det fordi de tåler presset bedre og ikke blir like slitne av det, sier Bongard.

- Betyr det at menn har det bedre i dagens samfunn?

- Det tror jeg ikke. Livet er tøft både for kvinner og menn. Det sykefraværsstatistikken forteller, er bare at menn holder ut mer og går sjeldnere til lege.

Når det er sagt, må jeg legge til at dagens kvinner, som skal lykkes både hjemme og ute, i mine øyne utsettes for et nærmest umenneskelig press.

Hvor kommer dette presset egentlig fra? Når kvinner gjør hjem og familieliv til en konkurransearena på sosiale medier, legger de samtidig et stort press på seg selv.

For Bongard har det en enkel forklaring: Det handler om attraktivitet.

- Både kvinner og menn kjemper bevisst og ubevisst om å være attraktive, men kjønnene har ulike attraktive egenskaper. For kvinner har det alltid handlet om ungdom og skjønnhet.

Men når de blir eldre, dukker status og posisjon opp også hos dem. Og et flott hjem og et rikt liv gir både synlighet, status og etterkommere.

En emosjonell klemme

Sosiolog Marianne Inez Lien mener ulike forvetninger til kvinner og menn slår inn på sykefraværet.
Helge Mikalsen

Kan sykefraværstallene handle om mer enn sykdom? Forskjellige forventninger til kvinner og menn, for eksempel, som gir ulik terskel for å bli sykmeldt?- Menn er fremdeles hovedforsørgere. Det er forventet at de skal gå på jobb, selv om de kanskje burde vært hjemme, mener sosiolog Marianne Inez Lien, som forsker på kjønn og helse ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning.

- Forskning viser at menn rapporterer bedre helse enn de faktisk har. De har ikke kultur for å klage, og holder ut, til de blir rammet av stressrelaterte sykdommer som hjerneslag og hjerteinfarkt. Og det er flest menn som dør av selvmord, påpeker hun.

For å forstå kvinners fravær tror sosiologen det er fruktbart å se arbeidsliv og familieliv i sammenheng. Og at opplevelsen mange kvinner har, av at de dømmes hardere enn menn hvis huset er rotete og barna har møkkete klær, er reell. For det forventes fremdeles at kvinner har kontroll.

- De opplæres til å ta ansvar, ikke bare for barna, men også for foreldre og svigerforeldres ve og vel.

Selv om menn gjør mer husarbeid og tar mer ansvar for barn enn før, viser min forskning at det er kvinner som stepper inn når det er sykdom eller krise i familien. Den skvisen kan føre til en emosjonell klemme, sier Lien.

- Hvordan kvinner opplever det, samtidig som de konkurrerer på jobben med menn som ikke er opplært til å ta samme ansvar for storfamilien, vet vi lite om.

— Skill viktig og uviktig

Er det noe å hente hos de flinke gutta? Gode råd for dyktige damer som vil ha et godt og friskt liv?

Nikolai Astrup har aldri tenkt på seg selv som flink. Men hardtarbeidende, det har han vært.

- Kanskje det er det det handler om, å gjøre ditt beste? Etter min oppfatning finnes det ingen annen mening i livet enn den du skaper selv. Da hjelper det å brenne for det du driver med, jobbe med noe som gir energi, som ikke bare tapper deg.

Dessuten er det viktig å være bevisst på hvor man legger inn innsatsen. Mange kvinner prøver å strekke til på alle områder, hele tiden. Ingen klarer det. Heller ikke jeg.

Generelt tror toppolitikeren menn er flinkere til å skille viktig og uviktig.

- Samtidig gjelder det å være så trygg på seg selv at en av og til fyrer løs - uten å ha en avhandling i bunnen.

Andre ting som står på Astrups «hvordan mestre livet uten å bli syk av det»-liste: Å fjerne tidstyvene. Være til stede der han er. Prøve å få nok søvn. Øve på ikke å jobbe for mye. For han blir fort rastløs hvis det ikke skjer så mye.

- For meg er utgangspunktet for et godt liv at det skjer mye. Å ha mange baller i luften er noe jeg har vent meg til. Det handler om ikke å la seg stresse.

Rammer ikke bare jenter

Livsråd. Det gjelder å ta bevisste valg, mener Anita Krohn Traaseth. - Og så gjelder det å være fornøyd med de valgene man tar. Selv om det alltid finnes noen som får til mer.

Etter 20 år i næringslivet er det to ting toppleder Anita Krohn Traaseth er sikker på: At det er forskjell på kjønnene. Og at flink pike-syndromet ikke er forbeholdt jenter. Det bare arter seg forskjellig.- Jeg tror hele syndromet, når man går fra å være dyktig til syk, handler om vårt til dels urealistiske behov for anerkjennelse og mestring, sier hun.

— Menn rekker kjappere opp hånden enn kvinner og tar på seg store oppgaver. Stresset oppstår først når det blir for mye i livet deres. Jenter derimot, melder seg ofte ikke på i det hele tatt, selv om mange innerst inne vil.

Selv blant de som egentlig ønsker seg ansvar, er det mange som frykter at de ikke er dyktige nok, venter på å bli sett og er redde for å få avslag. Der ligger nok mye av deres stress.

Traaseth har skrevet mye om flink pike-syndromet og holder foredrag om nettopp det. Hun mener presset om å være vellykket på mange arenaer ikke er forbeholdt kvinner. Tvert imot er det noe mange i vår del av verden føler på - fordi vi har så mange valg og muligheter.

- Hvorfor ser det ut til at færre menn blir syke av det?

- Det er et godt spørsmål. Kanskje er noe av forklaringen, i alle fall blant mennene på toppnivå i næringslivet, at de som kjønn har lengre erfaring med å håndtere svære oppgaver, i en for dem kjent kontekst.

I tillegg trenger mange av dem fortsatt ikke å stille opp så mye på hjemmebane. Vi kommer ikke unna at svært mange kvinner fremdeles tar det største ansvaret hjemme selv om de er i full jobb.

- Sett standarden selv

For den administrerende direktøren i Innovasjon Norge er nøkkelen til et godt og friskt liv å sette standarden selv, sammen med sine. Samt å ta bevisste valg, fremfor å slite seg ut på å stille urealistiske krav til seg selv.

Hjemme hos Traaseth er de masse i ro, og gjør stort sett ingenting før klokken to i helgene. Ber de gjester er det ofte gjestene selv som må ta med maten og sørge for stemningen. Anita sitter ikke i FAU, legger ikke frem klær til barna, lager kjappe hverdagsmiddager og er opptatt av ikke å være en curlingforelder, men å fordele oppgavene på hele familien.

— Jeg er på ingen måte en superkvinne som rekker alt. Men det er jeg som har definert hva "alt" er i mitt liv. Det er hele cluet.

Kilder: NAV, SSB, Tidsskrift for norsk psykologforening, Dagens Næringsliv og OECDs rapport Mental Health and Work Norway, 2013.

Les mer fra A-magasinet:

Guttas råd til flinke piker

Fra lakris til luksus

Tre brødre dro til Bjørnøya for å surfe

Nerden som ble populær med 60 år gammel selvhjelpsbok

Leve sammen: Tenker på barna heller enn seg selv

Hjerneforsker Manfred Spitzer har ikke bare kastet ut TV-en. Han mener nettbrett gjør oss demente.

Vinskolen: Lesernes rimelige favorittviner

Matskolen: Tertefin

Gå til amagasinet.no

Frisk fyr. Høyres Nikolai Astrup tar grep for å greie å sjonglere barn og jobben som toppolitiker - uten å møte veggen.
Tom A. Kolstad
- Litt feber holder ikke altså Hva synes menn og kvinner om det å sykmelde seg? Aftenposten spurte sykepleierne og elektrikerne.