Når dette skrives, er dagens lekser med barna forsøkt gjort. Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive i «lesemappene» og arkene vi foreldre skal signere. En unge har hvelvet stoler og gråtende kastet det meningsløst store pennalet i veggen. En annen orket ikke og ba om å få slippe. Barna går kl. 08.00. Tilbake kl. 16.30 begynner leksetiden. I dag, mens jeg lagde middag, fikk jeg den eldste til å lese leksa høyt for den mellomste, og etterpå opptre som lærer mens den mellomste leste. De forsøkte, men sulten var stor og konsentrasjonen lav. De var røde i kinnene, kroppene elektriske, etterdønninger fra dagens inntrykk gikk som støt gjennom dem. Etter middag og rydding skulle én på trening. Jeg ba da den mellomste lese, men han satt med åpen munn og store øyne foran barne-TV.Men slippe fikk han ikke. Han måtte lese før han sovnet, der jeg burde lest bøker for ham.

Da de to minste sovnet, leste tredjeklassingen engelsk og norsk på sengen. Det tok ikke lang tid. Ingen av oss orket mer.

Vi har kuttet ned på uteaktiviteter. Det er vanskelig å rekke fotball, håndball og korps når livet skal leves og lekser skal gjøres.

På ukeplanen til tredjeklassingen står det bl.a. om norsk: «Eleven skal kunne skrive enkle fortellende og beskrivende tekster og hente inn bilder digitalt. Eleven skal skrive om gjenstander, personer mm. (stedsbeskrivelser, tanker og følelser).»

Om matematikk bl.a.: «Matemagisk oppgavebok, og kunne forklare hvorfor standardiserte målenheter er nødvendig.»

Naturfag: «Beskrive skjelettet og muskler og gjøre rede for hvordan kroppen beveger seg.»

Samfunnsfag: «Fortelle hvordan jordbruket forandret levemåten i Norge og Norden og beskrive hovedtrekk ved bronsealderen og jernalderen.»

RLE: «Forklare hvorfor menneskerettighetene er viktige for humanister.»

Jeg stirrer på arket. Og mellom linjene leser jeg «PISA» og «Norge skal bli verdens beste», jeg ser energiske politikere messe «kompetanse» og engstelige foreldre som heier det frem.

Dette er ikke et oppgjør med «skolen». Det er et spørsmål: Gjør vi det rette nå?

Skolemyndighetene ønsker det perfekte menneske. Skjønner syv­åringen skjelett og jordbruk og menneskerettigheter, kan hun sik­kert havne i UD. Jeg vet om flere voksne som er uønsket i dette regimet. Håndverkere, hyperaktive, vanlige folk. Jeg vet også om andre barn som griner og hvelver stoler. Og det skumle: Hvis barn midt på treet har det slik, hva da med barna under snittet? Har de tapt i en alder av syv?

For to dager siden besvarte jeg en spørreundersøkelse. Oslopolitikerne har bestemt at barnehagebarn skal bli flinkere i språk og matte. På spørsmål om jeg var fornøyd med hva barnehagen lærte om matematiske former osv., rablet det for meg: JEG DRITER I MATTE I BARNEHAGEN, UNGA SKAL HA DET BRA OG BLI BRA FOLK!