Lillehammer, Oppland, Norge — altså ikke Bronx, NY, det bare virker slik - år 2001.

En by, to rivaliserende rap-grupper. Fra sydsiden, sprunget ut av basketmiljøet rundt Suttestad: Ridderne av Det Nors­ke Hus, med blant andre Johnny Engdal Silseth, senere Jaa9.

Fra nord: Verbal SNC’z. Pål Tøien (OnklP) og de andre medlemmene er to-tre år yngre enn ridderne, de er flere - antallet varierer mellom 10 og 13 - og de stammer løselig fra skatemiljøet rundt stasjonen.

Når verden utenfor kommer til Lillehammer, som Klovner i Kamp og Madcon, er det disse to gruppene som varmer opp på konsertene. De er ikke direkte fiender. Men de omgås heller ikke. Det skal det snart bli en endring på.

Fikk skylden for skadeverk

På denne tiden herjer et graffiti-crew i Lillehammer. Politiet vurderer skadeverket til hundretusener av kroner. Omtrent samtidig slipper Silseths gruppe en plate, der de poserer foran en graffitisprayet vegg - slik de har sett de store i USA gjør.

Ridderne av Det Norske Hus kommer umiddelbart i søkelyset. Bandet blånekter, men havner i lokalavisen, og politiet kommer snart på døren til de fire medlemmene. De beslaglegger PC-ene til ungdommene. Og mistanken blir ikke mindre da en av dem er militært interessert, han har blant annet avhørsteknikker lag­ret på harddisken.

- Han skulle i alle fall tas. Han hadde jo liksom forberedt seg, sier Jaa9 i dag, smiler litt, men biter tennene sammen og rister på hodet.

Han er fortsatt litt irritert over at politiet angivelig skal ha beholdt PC-ene i ett år etter hendelsen. Og at de i kjølvannet bestemte seg for å fotfølge karer i hettegenser.

Uadskillelige. Duoen er inn og ut av sideprosjekter, av og på. Men de finner alltid tilbake til hverandre.
Martin Slottemo Lyngstad

Samtidig: Hadde det ikke vært for det lokale politiet, hadde det kanskje aldri blitt noen «Partysvenske», «Fredag» eller «Glir forbi» . Kanskje heller ingen «Styggen på ryggen» . For ved å legge trykk på det de anså som et skurkete miljø, oppnådde politiet samtidig å forene de to gruppene.

En egen drive

- Snuten stoppet oss overalt. Men det som skjedde, var at det samlet miljøet. Det ble oss mot dem, sier OnklP.

Denne felles fronten ble til rapkollektivet Dirty Oppland. To mann ledet raskt an i spiss, Jaa9 og OnklP. Jaa9 med datakunnskapene og innspillingsutstyret, en velartikulert smarting. OnklP med de harde, presise rimene og det skakke synet på tilværelsen.

- Johnny og jeg hadde kanskje den ekstra driven til å gi slipp på alt og bare gønne på. Ildsjeler på en måte, sier OnklP, mens han trommer tatoverte fingre rastløst i benkebordet på en folketom sportsplass på Suttestad.

Rimet i timen.

Dette er egentlig to år eldre Jaa9s gamle hjemmebane. Det var her han og vennene spilte basket, drakk øl, røkte Egberts— rullings og lurte på om rap kanskje kunne være fremtiden.

Nå svetter siste rest av snø i solsteken. Jaa9 og OnklP er på turné, om en knapp uke spiller de for et utsolgt Rockefeller.

Over ti år etter at duoen dundret inn på hitlistene med debutalbumet Sjåre brymæ , er karrièren på toppunktet. Til uken slipper de sin nye plate - Føkk ferie , med blant annet singelen « Alt på stell ».

Se musikkvideoen her:

- Tittelen bygger på at vi har hatt et aktivt år, sier OnklP og myser mot åssidene som kneiser over den tidligere OL-byen.

Noen år etter lekene flyttet han til Lillehammer, etter å ha bodd sine første 12 år i Asker.

Han ble kjent for sin signatur-sveis — «Tøien-bøyen», som oppsto av kombinasjonen halvlangt, vått hår, caps på toppen og skating i frisk fart nedover bakkene fra Roterud mot Lillehammer sentrum.

Blant lærerne ved Åretta ungdomsskole ble han kjent som den litt bråkete gutten som plutselig ble så konsentrert i timene. Men han drev ikke med skolearbeid. Han skriblet rim. Han fortsatte på videregående. Totalt oppslukt.

- Lærerne lot meg skrive. For klasserommets beste.

Og visst ble det folk av Tøien. Det tok bare sin tid, mener noen.

Om å drite seg ut i skyggen

I 2004 herjer 9&P hitlistene med «Kjendisparty», og spiller på Øya-festivalen med hele Dirty Oppland-hurven.

Dagen etter konserten våkner Jaa9 opp og sier til kjæresten: «Så bra humør Pål var i­ i går. Lurer på hva som skjedde med ham etter hvert.» Han åpner avisene, og får svaret: Glattcellen.

Den første av flere OnklP-skandaler. Så lovnader om full skjerpings. For så å ramle utpå igjen.

- Imaget ditt var rufsete?

Jaa9 kommer ham i forkjøpet

- Sååå bad boy har du virkelig ikke vært, Pål.

Jaa9 og OnklP er muligens selve definisjonen på erteris, om enn litt strenge.
Martin Slottemo Lyngstad

-  Hva skal jeg si? Man vokser opp i steget. Mens man finner ut hva man skal. Mens man prøver å finne ut hvem man er. Mens man skal være offentlig til en viss grad. Da er det ikke så lett å drite seg ut i skyggen. Hvis du gjør noe gæli, eller straffbart, er det i avisen med en gang.

Førsteforsvarer Jaa9 rykker inn igjen:

- Ved å være den personen han er med den profilen han har bygd opp, er det en del folk som oppsøker ham for å markere seg. Jeg ser det sånn. Selv om han står igjen med overskriftene, er det ikke bare han som har skylden, sier Jaa9.

- Er det du som er organisatoren i duoen ?

- Nja, litt mer enn det.

OnklPs veldige opptur

Men det siste halvåret har det stort sett bare vært positive omtaler for makkeren.

Samme uke som han ble slått konkurs for annen gang, fikk OnklP og resten av bandprosjektet De fjerne slektningene terningkast 6 i VG for «Styggen på ryggen» i høst. Han er blitt hyllet for å bryte tabuer om angst, og for å snakke om vanskelige tider i Hver gang vi møtes — eller det han selv kaller et «veeeeldig jovialt» program.

Les også:

- Føler du at du er blitt folkekjær?

- Ja, jeg er vel det, da. Men når folk — gamle som unge - fokuserer på de bra tingene vi bringer til bordet, føler jeg ... om ikke et ansvar for ... så i alle fall at det eneste riktige er å være en sånn hyggelig person. Men det er en heltidsjobb, da, å være hyggelig, sier han, og legger til:

- Denne oppturen kom da jeg trengte det som mest. Det har snudd opp ned på alt. Det er fulle hus, og vi er i siget som aldri før!

Pionérer i å spre musikk.

9&P er smarte stayere.

Deres tidligere klan, rap-kollektivet Dirty Oppland, var pionérer i å la den digitale jungeltelegrafen jobbe for seg. Gjennom «rotte-PC-en» til Jaa9 og hans tekniske kompetanse satt de på innspillingsutstyr og muligheten til å lage mp3.

De spredde stoffet sitt via delingstjenester og nettfora og spilte mye konserter. Gruppas første album het Greatest Hits - så ble det ikke noe mer. Nå er Dirty Oppland spredd som møkk for alle vinder.

Noen av dem er barnehagepedagoger, andre jobber i mediene, atter andre gjør ikke noe spesielt bortsett fra å speile et tverrsnitt av den norske befolkningen. Bare Jaa9 og OnklP fyker fortsatt rundt med en konstant sult etter å lage og spille musikk. Inn og ut av solo- og sideprosjekter, men de finner alltid tilbake til hverandre.

Noen hundre låter...

Akkurat nå påstår de at de ikke har så mye låtmateriale på lager. Men, finner de ut, «noen hundre» ligger der likevel et sted.

- Vi har funnet en formel som passer for oss. Alt vi gjør, går litt på automatikk. Og så er vi jo gode kompiser, sier OnklP.

- Hvordan jobber dere med låtene?

P: - Litt forskjellig, men stort sett er det bare en idé vi brygger på. Et stikkord, en god vending eller noe. Så gjelder det å sette seg ned med et track eller et tema som passer for dagen. Og når vi bestemmer oss, setter vi oss ned i hvert vårt hjørne, og ...

9: — ... Vi er jo litt forskjellige, det gjelder bare å finne en paraply. Men det rare er at de gangene vi ikke gjør det, viser det seg ofte at vi har skrevet om det samme. Vi kjenner hverandre.

Deres kanskje største hit - «Glir forbi» - oppsto i det de kaller en «kreativ flow». Låten fra 2009 høres ut som en begynnende 30-årskrise («Du ser de har hus, du ser de har bil, du ser de bare glir forbi»). De var 25 og 27 da. Det kan ha vært et vendepunkt for folk. Hadde disse rapperne faktisk noe å si?

Begge føler i alle fall at folk lytter mer til tekstene deres. Det passer dem bra. For som de sier — «de lader ganske mye inni der».

Komfortabel med suksessen

Jaa9 sier han ikke er overrasket, men samtidig litt forundret, over den voldsomme responsen makkeren fikk etter «Styggen på ryggen» .

- Hvis man hadde lyttet til tekstene til Pål, så har han egentlig sagt det meste før.

OnklP nikker, litt brydd.

- Hva tenker du om all responsen?

- Det åpnet nye dører og ga livet mitt en boost. Så jeg er komfortabel med suksessen. Samtidig var mye av det som skjedde, uvant. Alle som tok kontakt ... masse kids - som om jeg var et tenåringsikon.

- Det har vært mye trøkk og masse forespørsler. Men det er bare smooth. Vi har booket masse jobber. Keep on running!

Sønner av byen

Forbi lagerbygg og stormarkeder langs Gudbrandsdalslågens bredd. Der, på gavl­veggen til et gammelt industribygg, lyser maleriet opp.

Da graffitifestivalen i høst skulle dekorere veggen, ble motivet Pål Tøien som Marilyn Monroe og Johnny Engdal Silseth som Ziggy Stardust. Om det ligger en dypere mening bak, vites ikke, annet at det indikerer en viss status. Dette er første gang Jaa9 og OnklP ser den. De nikker anerkjennende.

afp000866475-eVhgFmy2XG.jpg
Martin Slottemo Lyngstad

- Den er svær, da!

Så blir de stående og mimre litt om gamle dager, da Dirty Oppland kjøpte en limousin som skulle funke bra, men som ikke gjorde det, fordi det viste seg å være to Chevroleter som var sveiset sammen.

Om de stappfulle julekonsertene de har med gamlefansen i Lillehammer hvert år. Om at de fortsatt føler seg litt barnslige, sparker mot alt og alle og samtidig sørger for å spenne bein på seg sjøl på veien. Så stumper OnklP røyken. Turnébilen starter opp.

- Vi må for faen se å komme oss til Oppdal, vi da!


3 om Jaa9 og OnklP

ÅSMUND LANDE

afp000870296-xaRIarAxEi.jpg
Gitte Johannessen, NTB Scanpix

[Gitarist i OnklP og De fjerne slektningene]

Det som kjennetegner dem er den genuine interesser for rap; de har sans for tekstskriving og rapteknikk, som gode rappere har. Men det er bruken deres av ord som blåser meg av veien hver gang. Språket flyter, de lager nye ord – spesielt Pål, som på en måte har sin egen grammatikk. Begge er ekstremt enkle å jobbe med, selv om de er forskjellige. Johnny jobber mye med versene sine og har gjerne referanser til litteratur og politikk. Når Pål skriver, gjør han det der og da, og har ting klart gjerne en halvtime etterpå.

IRENE NADJVINSKI

Irene-6IslIgEBvu.jpg

[Lærer og sosialrådgiver ved Årreta ungdomsskole]

Åååå! Har du snakket med dem? Da jeg første gang så de var en duo, ble jeg litt overrasket. Johnny var en stille, rolig og flink fyr. Pål, som jeg hadde mest med å gjøre, kom på en måte inn under huden min. Han var ikke helt A4, og fulgte ikke de samme normene og reglene som alle andre. Men veldig kreativ og flink, omsorgsfull og kjempeutfordrende. "Skal du gå allerede" sa jeg til ham under en engelsk eksamen. "Jeg er ferdig", sa han. "Det var jo veldig tidlig", sa jeg. Men han fikk beste karakter. For noen år siden fikk jeg en lapp fra ham via en elev. Det sto: "Kjære Irene, gjør det du alltid gjør. Ta vare på kidsa". Da ble jeg nesten på gråten.

MORTEN RAMM

afp000868127-rUDswMa432.jpg
Terje Bendiksby, NTB Scanpix

[Komiker og venn]

De har begge en genuin glede over det de driver med. To utrolig hyggelige folk som er behagelige å ha med å gjøre. Jeg og Pål har til felles at vi — i hodene våre - var like gode til å skate før, og tilsvarende dårlige nå. Det er umulig å komme unna at Johnny er en litt mer ryddig person. Så det er fint for Pål å ha Johnny til tider, men også motsatt. Det siste året har Pål hatt en veldig kommersiell suksess, og han kunne lett gitt Johnny finger'n og seilt sin egen sjø. Men med en gang det har roet seg litt, er det første de gjør å gå i studio og lage ny plate. Dette er to stykker som har en god kjemi, ikke bare gjennom proft samarbeid, men også nært vennskap.