MATGLEDE

[Våknet i USA]

Måtte gi bort skinnsko

I oppveksten hadde jeg mye sorg rundt at dyr ble plaget. Jeg orket nesten ikke å forholde meg til mat overhodet. Jeg ble sett på som en særing som ikke ville spise pizza med klassen. Matinteressen kom da jeg ble veganer og kuttet ut melk og all mat som kommer fra dyr. Jeg hadde et opphold hos en dyrevernsorganisasjon i USA, og i det huset måtte alt være vegansk. Jeg måtte gi bort skinnskoene mine. Og jeg sluttet å spise ost, som jeg var utrolig glad i. I USA lærte jeg å lage mat fra grunnen av. Da tok det av for min del.

INGEN EGENVERDI?

[Myten om lykkelige kyr]

Tvangsfôring

Da jeg kom hjem fra USA, var det ikke aktuelt å gå tilbake til ost. Jeg hadde lært for mye om industrien bak produktene. Det er ikke sånn at en lykkelig ku får en kalv nå og da, og så tar vi litt av melken. Kuer tvangsinsemineres og blir fratatt kalven sin etter et par døgn. Jeg er motstander av en industri som behandler dyr som om de ikke har en egenverdi, men kun har verdi ut fra hva de kan produserer for oss.

ELSKER KOS!

[Fløte, ost, rømme]

Erstatninger

Jeg elsker å kose meg og spise god mat. Her forleden laget jeg en guacamole med soya­rømme — ah, det var helt himmelsk! Det finnes så mange gode erstatningsprodukter nå. Jeg har nettopp oppdaget en helt fantastisk ost, Violife, perfekt til pizza. Risbasert, av alle ting.

GJESTER

[Elsker maten]

Egen vri i USA

De aller fleste gjestene mine elsker vegansk mat. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt følgende: «Hvis noen hadde laget vegansk mat til meg, så ville jeg blitt veganer.» De orker bare ikke å gjøre det selv, å sette seg inn i alt. Men det går an å gjøre litt. I USA er det en ny «movement» nå: VB6 - Vegan­ before six. Vegansk frem til klokken seks, og hva en vil etter det. I Norge er også interessen økende. Hvis noen har lyst til å prøve seg på vegansk kosthold, vil jeg anbefale­ å­ søke likesinnede på nett, for eksempel facebookgruppen «Veggispreik». Der får du svar på alt du lurer på med en gang.