Brandon Bryant var 21 år da marerittene startet. Hver natt etter at han hadde lagt seg, våknet han til 13 mennesker som sto rundt sengen hans. Uten å si et ord sto de og stirret, og Brandon visste at de ventet på ham. Han visste ikke hvem de var, han hadde aldri møtt dem før. Alt Bryant visste, var at han hadde drept dem, og at han før eller siden måtte svare for seg.

Dette var i 2009, og Bryant var en del av droneprogrammet i det amerikanske luftforsvaret. Jobben hans var å styre kameraet på de mange dronene som USA sender over Afghanistan. Hver gang han oppdaget et mål, en terrorist eller fiendtlig soldat — skjønt ingen fortalte noen gang Brandon hvem de lette etter, eller hvilken informasjon de brukte til å finne dem - var det Bryants ansvar å peke laseren og styre Hellfire-raketten mot målet. Det var slik han hadde drept de 13 menneskene som besøkte ham om natten.

Arbeidsplassen. Her tilbrakte Bryant inntil 11 timer om dagen sammen med dronepiloten.
US AIR FORCE

Slik var arbeidslivet hans, 11 timer om dagen. Han hadde styrt droner både fra Irak og USA, men det betydde ikke noe hvor han satt. Rakettene kunne styres fra hvor som helst i verden. Skuret han og dronepiloten satt i, var det samme om de befant seg i Irak eller ved skvadronens base utenfor Las Vegas, og menneskene de drepte, de samme ukjente silhuettene på en dataskjerm. Bryant fant dem og skjøt på dem. Og om han ikke fant fiender, fløy han endeløst over fjerne landskap. Så var arbeidsdagen over, og en liten stund kunne han forsøke å glemme hva han hadde gjort, og hva han måtte gjøre igjen i morgen.— Det jeg gjorde, river i sjelen, sier Bryant.

— Den eneste måten vi kunne fylle hullene i sjelen vår på, var med galskap, tvangstanker, drikking og narkotika. Å fly droner er å omgi seg med en galskap som klist­rer seg til deg og ikke slipper taket.

Skamfull. Brandon Bryant skriver ned dikt og tanker om hva han gjorde som droneoperatør. Høyre hånden er dekorert med vikingsymbolikk. - Vikingene var ekte krigere. Det vi gjorde, fyller meg med skam.
Johannes Worsøe Berg

Vil gi folket innsyn.Bryant (30) sitter i en dyp sofa på hotellrommet han deler med de andre drone-operatørene. Det er i midten av november, og de besøker New York sammen med norske Tonje Hessen Schei og Jonathan Borge Lie, som har laget en dokumentarfilm om droneprogrammet. Drone kom ut i Europa i 2014 og har vunnet flere priser, blant annet en Amanda for beste dokumentar og en Cinema for Peace Award: Most Valuable Documentary of the Year.

Gale premisser. Brandon Bryant (30) ble forespeilet en kontorjobb og universitetsutdannelse i det amerikanske luftforsvaret. I stedet ble han sendt til droneprogrammet i Nevada.
Johannes Worsøe Berg

Filmen ser på det amerikanske droneprogrammet gjennom øynene til Brandon Bryant og kompisen Michael Haas, som utførte oppdragene, og dronenes ofre i Pakistan. Det er en stor uke. Drone skal ha première i USA, og etter filmens utgivelse i Europa har to andre veteraner fra droneprogrammet kontaktet produksjonen med øns­ke om at også deres stemmer blir hørt.For første gang siden droner ble tatt i bruk for nesten 16 år siden, står fire operatører frem sammen og forteller om sine opplevelser. Foran seg har de en uke med intervjuer med USAs viktigste nyhetskanaler. Cian Westmoreland, en tynn mann med et langt og sørgelig ansikt og et tungt forbruk av litium, som han sier er et resultat av posttraumatisk stress-syndrom, sitter og jobber på en laptop like bortenfor Bryant. Stephen Lewis, en kortvokst mann med rektangulære briller og mørkt hår som han har farget delvis grønt og rosa, fikler med en hodeskalle av gips som han planlegger å gjøre om til en hasjpipe.

Ved siden av ham sitter Haas; høy, røslig og rødhåret. Westmoreland var sambandsoffiser i Afghanistan og bygget ut signalnettet som gjorde droneprogrammet mulig. Lewis og Haas gjorde samme jobben som Bryant, helt til de ikke orket mer. Alle fire føler skyld for programmet de deltok i. Westmoreland forsøkte en gang å haike inn i Afghanistan for å be om unnskyldning. I fanget har Bryant en notatbok hvor han skriver et åpent brev fra varslerne til president Obama, hvor de forklarer hvorfor de har valgt å snakke offentlig.

— Jeg har ikke lyst til at brevet skal føles altfor formelt, sier han.

— Det føles som om det kommer fra oss, og ikke fra advokatene våre.

— Det bør ikke føles som et angrep, sier Haas.

— Det er det ikke heller, sier Bryant.

— Vi vil bare at det amerikanske folket skal få innsyn. Jeg vil at de skal få vite hva som foregår i deres navn.

— Jeg vil vite hvorfor jeg har blod på hendene mine, sier Westmoreland.

Påvirkning. Michael Haas jobbet som instruktør etter å ha vært droneoperatør. Ifølge ham blir operatørene indoktrinert til å ville drepe.
Johannes Worsøe Berg

Stadig hyppigere angrep.I 2010, under den årlige korrespondentmiddagen i Det hvite hus, et uformelt selskap hvor politikere, pressekorps og kjendiser kan spøke og klapse hverandre på skuldrene, holdt president Obama en tale hvor han kom med en spøk rettet til det populære bandet Jonas Brothers, som skulle være blant publikum. — De er her et sted. Sasha og Malia er store fans, sa han. - Men ikke innbill dere noe. To ord: Predator-droner. Dere vil aldri se dem komme.

Det var en spøk tuftet på sannhet. Siden 2002 har droner vært det foretrukne våpenet fremfor å sende inn tradisjonelle tropper som ofte ikke kommer tilbake på mange år, og de ubemannede flyene har i snart 15 år spredt død og frykt i flere land. For flere tusen mennesker har livet opphørt i en eksplosjon de aldri så komme. Ifølge hemmelige papirer som nylig ble lekket til nettstedet The Intercept, er det god grunn til å tro at svært mange av dem var uskyldige sivile. I dag er det kun en håndfull land vi med sikkerhet vet opererer væpnede droner: USA, Storbritannia, Russland, Kina, Pakistan og Israel. Andre land følger snart etter. Ifølge en studie gjort av den globale tankesmien The Rand Corporation er 23 land i ferd med å utvikle egne programmer for væpnede droner.

Mellom 2001 og 2014 var det en jevn stigning i USAs bruk av droneangrep i Afghanistan. Land utenfor krigssonen, som Pakistan, Jemen og Somalia, opplever fortsatt hyppige og topphemmelige droneangrep, i stor grad utført av CIA. Ifølge tall fra The Bureau of Investigative Journalism, et britisk nettsted som i lengre tid har samlet tall og statistikker omkring droneangrep, har mellom 2489 og 3989 mennesker mistet livet i Pakistan siden 2004. Av disse var mellom 423 og 965 sivile og mellom 172 og 207 barn. USAs såkalte kirurgiske angrep har etterlatt seg massive sivile tap, uten at det har dempet administrasjonens begeistring for bruk av droner.

Reaper drone. Denne har kortere rekkevidde enn Predator, men kan bære mer våpen. Mange sier at den økende bruken av Reaper er et bevis på at USA ikke lenger er interessert i å bruke droner til rekognosering.
Kirsty Wigglesworth
Sprer død. Droneangrep har tatt hundrevis av sivile liv og er blitt et viktig rekrutteringsverktøy for Taliban, Al-Qaida og IS.
Hasbunullah Khan
Fiende. En modell av en drone brennes. Flertallet av Pakistans befolkning regner USA som landets hovedfiende.
Khaled Abdullah

Startet med en bom.Det første droneangrepet i USAs historie ble en fadese. Det fant sted den 1. oktober 2001, og krigen mot terror var mindre enn en måned gammel. Fortsatt i sjokk over angrepet på World Trade Center forsøkte USA å finne ut hvordan de skulle bekjempe en fiende som ikke respekterte hverken landegrenser eller tradisjonell krigføring.

Operation Enduring Freedom, som krigen i Afghanistan ble kalt, var ennå en uke unna, og planen den gang var å sende inn små grupper av spesialsoldater med støtte fra det amerikanske luftforsvaret. Den kvelden i oktober var amerikansk etterretning rimelig sikre på at de hadde funnet Talibans leder Mullah Omar. De øynet en sjanse til å rette et knusende slag mot fienden.

Flere F-16-bombefly sto klare, men noen bestemte seg for å forsøke med et nytt og relativt uprøvd våpen: Predator-dronen. Før 11. september hadde det fortsatt hers­ket usikkerhet omkring hvordan man ville bruke droner. CIA og enkelte innen luftforsvaret forfektet væpnede droner, men Det hvite hus og ledelsen i Pentagon var den gang ukomfortable med tanken på hvordan ubemannede bombefly ville bli ansett av internasjonal lov.

Den 12. september 2001 var det slutt på all usikkerhet. Alle var nå enige om at væpnede droner ville være et uunnværlig redskap. Like fullt var det fortsatt uenighet om hvem som skulle styre dem.

Det er derfor i dag usikkerhet omkring hvem som beordret det første droneangrepet. Like fullt ble ordren gitt. Raketten bommet på bygningen Mullah Omar befant seg i, og drepte i stedet flere av livvaktene hans. Til tross for bommerten: President Bush og hans rådgivere så fordelen ved fjernstyrte drapsmaskiner. Predator-dronen skulle snart bli USAs fremste våpen i krigen mot terror, samtidig som den i manges øyne ble terrorgruppers fremste rekrutteringsverktøy.

Mareritt. Cian Westmoreland satte opp kommunikasjonsnettverk for droner i Afghanistan. Han er fortsatt plaget av mareritt, der han finner blodige rester av dem han bidro til å drepe.
Johannes Worsøe Berg

— Programmet er en katastrofe.- Siden Obama tok makten, har vi sett en massiv økning i bruk av droneangrep, sier oberst Lawrence Wilkerson.

Han var personlig assistent for Colin Powell da han var øverste leder for den militære overkommandoen i USA, og stabssjef da Powell var utenriksminister under president George W. Bush.

— Mine kontakter forteller meg at det kan dreie seg om så mye som en tidobling i antall angrep.

I det siste er Wilkerson blitt en høylytt kritiker av USAs dronebruk. - Droneprogrammet har vært en katastrofe. Hvordan kan vi tro at vi vinner krigen mot terror, når vi skaper ti nye terrorister for hver vi dreper?

Pew Research Center, en tankesmie som fokuserer på global politikk, har utført meningsmålinger i Pakistan om pakistanernes syn på USA, et land som på papiret er deres allierte. I 2014 regnet 59 prosent USA som landets hovedfiende. Kun 17 prosent sa at de støttet droneangrep.

Oberst Wilkerson sier det er mange faktorer som er med på å forklare populariteten til grupper som IS, og at man ikke kan gi droner all skyld. Hittil har ikke bruken av droner vært like utbredt i Syria som den er i Afghanistan og Pakistan, selv om både USA og England bruker dem mot IS i Syria og Irak. Likevel er ikke Wilkerson i tvil om at Vestens bruk av droner utgjør et viktig propagandavåpen.

— Droneprogrammet er en gavepakke for grupper som IS og Taliban, sier han.

— De bruker de høye dødstallene som rekrutteringsverktøy, og med stort hell.

Overlevelse. Cian Westmoreland lider av PTSD og depresjoner. Faren hans liker ikke at han står frem. - Jeg fortalte ham at valget er at jeg enten står frem eller at jeg tar mitt eget liv.
Johannes Worsøe Berg

Skyter mot telefoner.— Droner er fristende å bruke fordi de minimaliserer risikoen for å måtte sende inn tropper, sier Hina Shamsi.

Hun er advokat og leder for ACLUs prosjekt for nasjonal sikkerhet. ACLU er USAs største borgerrettighetsorganisasjon. Shamsi har lenge jobbet med saker som handler om myndighetenes program for målrettet likvidering.

— Problemet er at USA ofte bruker dem utenfor krigssoner og ikke forteller oss hvordan de velger sine mål, sier hun.

Siden droneprogrammet ble introdusert i Afghanistan i 2001, har USA vist en økende vilje til å bruke droner i kampen mot terror. En håndfull droneangrep i måneden ble til dusinvis, og snart utvidet amerikanske myndigheter programmet til å omfatte områder utenfor krigssonen.

— USAs droneprogram i disse områdene opererer utenfor internasjonal lov, sier Shamsi.

— Ifølge internasjonal lov, og ifølge interne regler som vi kjenner til fra lekkede dokumenter, sies det at dødelig makt kun skal utøves om det er bevis for en umiddelbar trussel mot USAs sikkerhet, og om alle andre muligheter er forsøkt. Problemet er bare at myndigheter vrir på disse definisjonene til de er ugjenkjennelige. Vi har ingen innsikt i hva som menes med en umiddelbar trussel, eller om andre muligheter er forsøkt.

Likevel har vi et visst innblikk i prosessen. Dokumenter lekket til nettstedet The Intercept avslører hvordan amerikanske myndigheter har bestemt hvem som utgjør en trussel og må likvideres. Ofte er slike beslutninger blitt gjort på bakgrunn av vitneutsagn eller beskyldninger, andre ganger basert på overvåking av mobilkommunikasjon og SIM-kort. Bryant, Haas, Lewis og Westmoreland forteller alle om hvor vanlig det er å «skyte mot simkort», til tross for at telefoner svært ofte bytter hender, og at det ikke finnes garantier for at det er personen man er ute etter, som er i besittelse av telefonen man skyter på.

— Beslutningene kommer helt fra toppen, sier Shamsi.

Papirene lekket til The Intercept bekrefter dette. De beskriver en tjenestevei, der potensielle mål først blir valgt ut av en hemmelig komité kalt Joint Task Force 48-4. Denne anbefalingen blir sendt opp i hierarkiet før den behandles av den såkalte Principals Committee, bestående av blant andre utenriksminister, forsvarsminister og andre, som igjen gir sin anbefaling til president Obama. Presidenten godkjenner alle målene.

Pilotdrøm. Stephen Lewis hadde hatt lyst til å bli pilot hele livet. - Ingen forberedte meg på det jeg måtte gjøre i droneprogrammet. Jeg ante ikke hvor ille det skulle bli.
Johannes Worsøe Berg

Har mottatt trusler.Hele uken hersker det en stemning av paranoia over varslerne. Et intervju med The Guardian var gått tre timer over tiden fordi den krypterte telefonlinjen hele tiden brøt sammen. Droneoperatørene sitter fortsatt på hemmeligheter som amerikanske myndigheter ikke vil ha offentliggjort.

— Det de vet, er nok til at de lett kan forsvinne ned i kjelleren hos CIA for aldri å bli sett igjen, sier operatørenes advokat Jesselyn Radack, bare halvveis i spøk.

Noen timer etter intervjuet med The Guardian mottar Lewis et jobbtilbud fra en av etterretningstjenestene. Umiddelbart blir det enighet om at det er myndighetenes forsøk på å kjøpe hans lojalitet tilbake etter at de har overhørt intervjuet. Telefoner blir slått av. Etter et spesielt sensitivt intervju gjort i forbindelse med filmen, sover co-produsenten av Drone , Jonathan Borge Lie, med harddisken under puten.

Produsenten har grunn til å være påpasselig. Om ingen åpenbare forsøk på overvåking oppdages, kan man, især sett i lys av avsløringene til Edward Snowden, anta at alle de fire operatørene, og muligens filmens mannskap, har mapper hos ymse etterretningsorganer. Etter at Bryant sto frem, først i den tyske avisen Der Spiegel i 2012, så i Hessen Scheis film, har han mottatt flere trusler. Som da moren hans skal ha fått besøk av en offiser fra luftforsvaret som fortalte henne at på grunn av hennes sønns aktiviteter var hun nå havnet på IS’ offisielle drapsliste. Det beste han kunne gjøre, var å holde kjeft.

— Det viste seg at en slik liste ikke eksisterte. Det var bare myndighetenes måte å true på, hevder Bryant.

Jesselyn Radack sier at paranoiaen er berettiget.

— Brandon løp en enorm risiko da han sto frem, sier hun.

— Obama har vært brutal mot varslere. Bush var ingen søndagsskole, men Obama er den verste presidenten når det kommer til varsling og pressefrihet, hevder advokaten.

Hun sier at informasjonen som Bryant og de andre varslerne fikk frem i lyset, er uvurderlig.

— Dette er første gangen vi virkelig får innblikk i droneprogrammet, sier hun.

— Fra før av visste vi at sivile døde i droneangrep, men det var uklart om det var uforutsette tap i forbindelse med legitime angrep. Brandon bekreftet at sivile har dødd på grunn av uforsvarlig beslutningstagning og dårlig informasjon. Myndighetene gjør menn som Brandon til drapsmenn. Flere av mine varslere forteller at de har drept kvinner og barn. De sivile tapene i dronekrigen er ufattelige.

Presidentbrev. De fire varslerne sier at de vil ta ansvar for det de har gjort. I et åpent brev til president Barack Obama skriver de at de er stolte over å være veteraner, men at droner har vært katastrofalt for USAs sikkerhet.
Johannes Worsøe Berg

Rettferdiggjorde barnedrap.Bryant hevder at han aldri ble forespeilet hva han skulle gjøre da han begynte i forsvaret. Han som rekrutterte ham, lovet ham angivelig en kontorjobb og en universitetsutdannelse. Først lenge etter, da han allerede var inne, fikk han vite at han skulle operere droner.

— Og jeg ble aldri fortalt at jeg kunne ende opp med å drepe kvinner og barn, sier Bryant.

— Et uttrykk vi likte å bruke, var «å klippe gresset før det gror», sier Michael Haas.

Uttrykket betyr å drepe ungdommer før de rekker å vokse opp til å bli terrorister.

Han gikk inn i forsvaret like etter videregående, og sier at han var entusiastisk i starten. Da han forlot aktiv tjeneste, var han bitter, desillusjonert og avhengig av amfetamin, en avhengighet han sier han slett ikke var alene om blant dem som var med i droneprogrammet.

— Har du noen gang tråkket på en maurtue uten å gi det en tanke? Det var slik vi rettferdiggjorde drap på sivile. Vi bruke også uttrykk som «små terrorister» eller «terrorister i trening» om barn. Vi hadde mange finurlige måter å umenneskeliggjøre dem vi skjøt på, sier han.

Grunnen til at USA så ofte bruker droner, sier Haas, er at de har dem.

— Om alt du har, er en hammer, er det ikke lenge før alt rundt deg begynner å ligne på spiker. Når vi har et så vanvittig effektivt våpen som droner, begynner vi å lete etter grunner til å bruke dem. Slik er det veldig lett at sivile begynner å ligne på militante. Jeg meldte meg inn for å kjempe for landet mitt, ikke for å drepe sivile. En hel generasjon barn vokser opp, redde for å leke ute i solen, fordi droner kommer når det er klar himmel. For hver terrorist vi dreper, skaper vi ti nye. Det er ikke rart at de hater oss.

Det første drapet.

Bryants første drap kom en snau måned etter at han hadde begynt i jobben. Under sitt første oppdrag så han hjelpeløst på en gruppe amerikanske soldater som kjørte over en veibombe, i et angrep som drepte tre soldater. Bryant var sint og ville ta hevn. Etter ordre fløy han dronen sin over en liten gruppe militante på vei til et angrep på amerikanske styrker. Det var tre av dem, to som løp i forkant og én som kom bak, og Bryant ble beordret å sikte laseren mellom de to foran for å oppnå maksimale resultater.

— Jeg husker hvor fort det gikk, sier han.

— Den gangen måtte vi holde avtrekkeren inne for å fyre av raketten, og jeg husker jeg klemte så hardt at det gjorde vondt. En Hellfire-rakett bryter lydmuren like etter at den blir sluppet, men mister raskt hastigheten igjen. Det betyr at smellet kommer flere sekunder før raketten treffer.

— Alt som var igjen, var et hull i bakken og kroppsdeler som brant. Mannen bak lå på bakken. Jeg hadde skutt av ham foten, og jeg kunne se hvordan hjertet pumpet blodet ut av stumpen. Vi svevet over ham mens han blødde ihjel, og via det infrarøde kameraet så vi hvordan kroppen hans kjølte seg ned til den til slutt hadde samme farge som bakken han døde på.

Da Bryants kontrakt med luftforsvaret utløp i 2011, fikk han utlevert et ark hvor det blant annet sto at han hadde bidratt til å ta 1626 liv - mennesker som hadde mistet livet i operasjoner han hadde vært involvert i. Bryant hadde selv drept 13 av dem. Men slik en fotballspiller blir kreditert med målgivende pasninger, krediterte også militæret ham med drap han hadde bidratt til. Militæret oppga de døde som EKIA, «enemies killed in action», men Bryant visste at det var en betegnelse på alle drepte menn i kampklar alder, det vil si over 12 år. Bryant fikk aldri vite om det var militante, terrorister eller bare gutter som hadde vært på feil sted til feil tid.

— Droneprogrammet umenneskeliggjør oss, sier han.

— Jeg observerte menneskene på bakken gå på jobb, skole og på markedet. De var mennesker. Jeg var et usynlig øye i himmelen. Da jeg fløy droner, følte jeg meg aldri som en soldat. Jeg følte meg som en feiging.

Oberst Wilkerson sier at denne følelsen ikke er uvanlig. Wilkerson har selv en sønn som er droneoperatør, og sier at arbeidet de utfører, er stikk i strid med en krigers etikk.

— Å ta et liv mens han selv sitter helt trygg på den andre siden av Jorden, gjør noe med en soldat, sier han.

— En soldat må være sårbar. Han må føle seg sårbar, ellers er ikke det han gjør, krig, det er simpelthen mord.

En ond sirkel.

Tonje Hessen Schei har fulgt Bryant siden han først fortalte historien sin til tyske Der Spiegel i 2012. Da var han fullstendig lammet av posttraumatisk stress og hadde måttet flytte hjem til moren etter en skade han hadde pådratt seg i det militære. Han var sikker på at han skulle dø, og han ville fortelle historien sin. Noe av det han fryktet mest, var at noen av etterkommerne hans skulle se navnet hans med tallet på mennesker han hadde vært med på å drepe, uten å kjenne hans side av saken.

— Vi snakket med ham i nesten ett år via sosiale medier, sier Schei.

— Det var en spesielt tung tid for Brandon. En periode hvor han sier at han fikk mange drapstrusler fra tidligere kolleger og fra vilt fremmede. Da vi endelig fikk møte ham, hadde han med seg en kompis, i tilfelle det viste seg at vi var CIA.

Schei sier at hun opprinnelig ville lage filmen fordi hun var opprørt over hvordan Obama og hans administrasjon brukte droner til å drepe utenfor krigssoner. Hun ble sjokkert da hun oppdaget følgene av å jobbe i droneprogrammet.

— Fyll og stoffmisbruk er overalt blant dem som flyr dronene, sier hun.

— Disse menneskene blir ødelagt.

Schei er også overbevist om at droneprogrammet har sin del av skylden for noe av terroren Vesten nå opplever.

— Dronene muliggjør en usynlig krig mot terror som vi ikke trenger å forholde oss til. Og så blir vi overrasket når den plutselig treffer oss, sier hun.

Hina Shamsi er enig. Hun mener vi skaper en ond sirkel av fiendskap.

— Barn vokser opp i en tilværelse hvor ild og død uten varsel rammer fra himmelen. Vi har pålitelige kilder som sier at droner har drept mennesker som kunne vært ressurser for oss, som kunne hjulpet oss å bygge fred. Det vi gjør, kan bli en modell for andre nasjoner og grupper. Obama etterlater seg en arv som kan bli brukt av andre på en måte som vi kommer til å angre på, sier hun.

Skaper terrorister. - For menneskene på bakken kommer angrepene som lyn fra klar himmel. Ingen kan leve slik. Du kan bare skremme folk en viss tid før de angriper, sier Michael Haas.
Johannes Worsøe Berg

En sjanse til å gjøre opp.Brandon Bryant, Michael Haas, Cian Westmoreland og Stephen Lewis sitter på en texmex-restaurant like ved Times Square. Om en snau time er det amerikansk kinopremière på Drone. Lewis fikl­er nervøst med maten. Westmoreland sier han ikke er nervøs, men at det sannsynligvis skyldes litiumen. Han sier at uten medisiner og denne sjansen til å få snakket ut ville han ha brutt sammen.

— Pappa jobber i militæret, sier han.

— Han liker ikke at jeg står frem. Jeg sa til ham at han hadde valget mellom en sønn som var varsler og en sønn som har tatt sitt eget liv.

— Husk at det er dette som er vår kamp, sier Bryant og griper Westmoreland og Lewis om armene.

— Det er dette som er vår krig. Vi gjorde noe som var feigt og noe som var usselt, men nå har vi en sjanse til å gjøre opp for oss.

To timer senere er premièren over. Visningen ble en suksess, til tross for at det like før gikk et rykte om at FBI hadde kjøpt opp halvparten av billettene for å sabotere. Det viste seg at billettene var kjøpt av kinogjengere som ankom sent. Bryant, Haas, Lewis og Westmoreland får applaus og svarer på spørsmål, før alle setter seg i en taxi på vei mot premièrefest på en karaokebar. Bryant snakker med karaokeverten før han drar de andre dronepilotene med seg ut på gulvet for å synge. The Police kommer på anlegget: «Every breath you take, every move you make, I’ll be watching you.»

Hverken Det hvite hus eller Pentagon svarte på gjentatte forespørsler om å kommentere denne saken.