Nakano Broadway i Tokyo er en fireetasjes labyrint. Et mekka for tegneserienerdene. Kjøpesenteret er fullt av små, trange butikker, de fleste et sted på skalaen mellom snodig og bisarr. Én selger bilder av J-pop-idoler, utenfor en annen står en mann i førtiårene bøyd over en hylle full av miniatyrfigurer fra ulike tegneserier. En tredje tilbyr rollespillkostymer og -rekvisitter til kostymespill. Bak noen gardiner i et fjerde lokale stokker en svartsminket kvinne tarotkort foran et kjærestepar.

Det er tidlig lørdag kveld, og i fjerde etasje har kunstneren Takashi Murakami invitert til åpningen av Bar Zingaro. Fra før har han fire kunstgallerier i Nakano Broadway, alle med Zingaro i navnet. Glade gjester mingler, knipser bilder og sjekker ut interiøret mens barcrewet skjenker punsj.

Norske ideer

Tre lyse hoder stikker seg ut — Einar Kleppe Holthe, Peppe Trulsen og Halvor Digernes, mennene bak den internasjonalt anerkjente kaffe-, cocktail- og vintagebaren Fuglen i Universitetsgata i Oslo.

For knapt to år siden åpnet de en filial i Tokyo, og nå har Fuglen også fått sette sitt preg på en del av dette legendariske kjøpesenteret. I samarbeid med Murakami har de utviklet Bar Zingaro, der det serveres kaffe og drinker. På veggene henger japansk kunst, og deler av innredningen preges av norsk vintage. I Murakamis gallerier er norske designmøbler fra 50- og 60-tallet utstilt. Vintagedesign er en av Fuglens tre hjørnesteiner og kompetanseområder, sammen med kaffe og cocktails.

Fuglemennene. Peppe Trulsen på stolen Scandia Junior, designet av Hans Brattrud. Bak fra venstre Einar Kleppe Holthe og Halvor Digernes.
Johannes Worsøe Berg

Mellom Murakamis egen kunst og verker av unge japanske kunstnere, finner man design av Torbjørn Afdal, Arne Tjomsland og Svein Ivar Dysthe. Om det er ukjente navn for deg, er du ikke alene. For mens Arne Jacobsens og Finn Juhls produkter glir naturlig inn i danske husholdninger, er de norske designerne fra samme epoke i stor grad gått i glemmeboken. Fuglen har satt seg fore å løfte dem frem igjen — ikke bare gjennom å ha norsk vintage som en integrert del av interiøret og konseptet, men også gjennom utstillingen Norwegian Icons .- Vi hadde en like stor designindustri som danskene, og vi fikk like stor oppmerksomhet på internasjonale utstillinger. Men så fant vi oljen på slutten av 60-tallet, og da var det plutselig ikke noe behov for en designindustri her lenger. Men før den døde ut, hadde vi bygget opp en solid designarv. Og den vil Fuglen løfte frem, sier Peppe Trulsen, Fuglens vintage-ansvarlige.

— Danskene har vært veldig flinke til å markedsføre og bygge en identitet rundt sine designere. Det har vi tatt tak i nå. Det er jo en relativt vanskelig jobb å gjøre, ettersom vi nærmest må grave det opp fra de døde og prøve å få liv i det igjen.

Over dammen

I Tokyo. Norsk servise og møblement.
Bilder fra Fuglen

Norwegian Icons har gjort suksess i Oslo og Tokyo. Den siste uken har den vært i New York. Da kunne byens designentusiaster nyte synet av 500 glemte nors­ke designskatter fra perioden 1940-1975.Planen er også å åpne en tredje Fuglen-kafé i nettopp New York.

— Etter at Fuglen var etablert i Oslo, spurte vi oss selv hvilke verdensbyer som var våre favoritter. Halvor og Peppe sa New York, og jeg Tokyo. Så da valgte vi de tre. Og vi tenkte at hvis vi klarer å lage et konsept som blir forstått i Japan, og som også funker i New York, verdens hardeste marked, da har vi lyktes, sier Einar Kleppe Holthe.

Men trioen har ingen illusjoner om at det vil bli enkelt å åpne kafé i New York, selv om Fuglen er blitt et etablert, internasjonalt konsept.

— New York blir en mye større risiko enn Tokyo. I Japan er tillit verdt noe; et håndtrykk er av stor betydning. I USA handler alt om advokater og kontrakter, og du må jobbe veldig lenge for å komme under huden på folk og etablere tillit, sier Kleppe.

De regner med å åpne kafé i New York en gang i 2015.

— Vi har så mange andre prosjekter på gang nå, sier Halvor Digernes. - Men vi jobber aktivt med nettverk i New York, og hvis vi plutselig snubler over et perfekt lokale der borte, skal du ikke se bort fra at vi hiver oss rundt, sier han.

New York. Einar Kleppe Holthe klargjør utstilling.
Johannes Worsøe Berg

Flere ben å stå på

Norwegian Icons utløste Fuglen Forlag, som nå har fire bøker under produksjon. I tillegg arbeider de tre med et norsk designleksikon, som skal lanseres over hele verden. Og i Japan er etterspørselen etter Fuglen-kaffe så stor at de åpner eget kaffebrenneri i Tokyo i juni. I tillegg kommer en rekke konsulentoppdrag i Tokyo, og pop-ups i diverse europeiske hovedsteder. Einar Kleppe Holthe anslår at de har vel 20 prosjekter på gang i utlandet.

Alle vil ha en bit av Fuglen-suksessen. Takashi Murakami har fått det. På baråpningen hans mingler tokyoboeren. Nordmennene har hatt ansvaret for det aller meste: prosjektledelse, konseptutvikling, markedsplan, arkitektur, interiørdesign, konstruksjon, medarbeideropplæring, kvalitetskontroll og menyutvikling.

— Murakami ga oss full tillit. Målet er at baren skal trekke enda flere til galleriene hans, og sånn hjelpe unge japanske kunstnere opp og frem. De har ingen støtteordninger. Ingenting. Det ligger en veldig fin filosofi bak dette, og det er nok noe av grunnen til at vi har klikket så bra med Murakami - det ligger en idealisme i bunnen, vi skal formidle noe. Bar Zingaro handler om å skape et møtested for kunst. Murakami ville gi noe tilbake til miljøet som inspirerer ham. Og det er vår oppgave å få dette til å gå økonomisk, forteller Einar Kleppe Holthe.

— Murakami ønsker å gjøre det til et konsept som kommuniserer internasjonalt. Derfor kom han til oss, for han hadde sett at vi klarte å komme inn på det japanske markedet, uten engang å kunne språket. Det er grunnen til at det er så gøy å jobbe med servering: man kan spille på alt det underbevisste samtidig: smak, luktesans, følelse, varme, syn, alt mulig. Det er en veldig helhetlig måte å kommunisere på, sier Einar.

Godt samarbeid. Einar Kleppe Holthe, Peppe Trulsen, Takashi Murakami og Halvor Digernes.
Kamilla Rønnestad

På sikt skal Bar Zingaro åpne avdelinger både i Japan og i storbyer rundt i verden, og Fuglen blir med som konsulenter.Det er blitt søndag formiddag, og i Fuglen Tokyos lokaler i Shibuya strømmer lokale gjester inn. En og annen turist kikker innom, et fransk par bestiller hver sin kaffe, før de drar frem mobilen og sveiper den rundt i lokalet, fanger Fuglen i et panorama. En nysgjerrig japaner bestiller en brunost-toast. Snart er alle bord fulle.

Einar Kleppe Holthe har et lunsjmøte med investorer, og Halvor Digernes sykler rundt med en journalist fra New York Times, som skriver en artikkel om dem.

— Vi kunne laget hundre Fuglen-kafeer i Japan, etterspørselen er enorm, sier Holthe. - Det hadde kanskje vært gøy og ekstremt innbringende i et par år, inntil vi satt igjen med en ødelagt merkevare.

Gründerne foretrekker heller å dyrke det unike. Likevel gjør det ikke noe at Fuglen-kopier popper opp flere steder i Japan.

— Det er jo egentlig bare flott - det betyr at vi har inspirert dem. Og hvis vi kan inspirere noen, har vi lyktes. Vi heier på alle som vil noe.