Titanic, Sound of Music, Askepott, Jane Eyre og Pretty Woman. Fiksjonsverdenen er full av vakre historier der kjærligheten er grensesprengende og ingen klassereiser for lange.

Virkeligheten er ikke like spenstig. Sannsynligheten for at en forretningsadvokat som Edward Lewis i Pretty Woman finner seg en partner med lav eller ingen utdanning, er forsvinnende liten, viser ny forskning fra Norge.

I stedet gifter vi oss med en som har samme bakgrunn som oss selv.

God lukt på lesesalen

– Jeg håper virkelig ikke at vi er et sånt kjedelig par, altså, selv om vi er leger begge to.

Mariann Mathiesen (63) sitter hjemme i sofaen med Torfinn Kleive (63), ektemannen gjennom 36 år. Kveldssolen sender sine siste stråler inn gjennom vinduene. Latteren sitter løst.

– Jeg husker jeg var stolt av å studere medisin, men det var aldri i mine tanker at jeg måtte finne meg en lege. Jeg var mye mer naiv enn som så, sier Mathiesen.

I 1978 kom hun tilbake fra Tyskland for å ta siste halvdel av medisinutdanningen i Norge. Studiene var harde. Store deler av døgnet ble tilbrakt på lesesalen. Tre plasser bortenfor henne satt en langhåret fyr fra Skien. Han sang mye, og så luktet han uvanlig godt.

– Det var ikke noe spesielt mellom oss med en gang, men det skjedde noe da Torfinn reiste bort på høstferie. Vi følte begge et stort tomrom. Men han dro tilbake til Oslo før han hadde planlagt og kom rett til hybelen min i Ullevålsveien og ringte på døren. Da jeg hørte stemmen hans, kjente jeg en sånn skikkelig bra hjertebank. Merkelig.

– Herregud!

– Åh, det er lenge siden.

– Men da var løpet kjørt. Det ble oss to.

Jurist+jurist, lærer+lærer

Sommeren 1980 gjorde Mariann Mathiesen det samme som 30 prosent av gifte kvinnelige leger gjør: Hun ga sitt ja til en mann som også er lege. Til sammenligning har bare 1,6 prosent av alle gifte kvinner en ektemann som er lege. Det viser tall utarbeidet av Lasse Eika, forsker i Statistisk sentralbyrå (SSB). Han har kartlagt utdanningsbakgrunnen til alle gifte nordmenn mellom 26 og 60 år.

– Dataene viser at det er en betydelig sortering når det kommer til hvem vi gifter oss med, sier Eika.

Mønsteret gjelder ikke bare for leger: Jurister velger andre jurister, lærere finner seg lærere og folk som ikke fullfører videregående, gifter seg med andre uten høyere utdanning.

Ekteskap på tvers av grupper er mindre vanlig, særlig mellom dem med høyest og lavest utdannelse. For eksempel har kun 2,8 prosent av gifte mannlige jurister funnet seg en ektefelle uten fullført videregående skole. Til sammenligning har 40,0 prosent av gifte menn uten videregående en ektefelle som heller ikke har videregående.

Velger tradisjonelt i ekteskapet– Mange tenker nok at vi lever i moderne tider og at gifter oss mye mer på tvers enn vi faktisk gjør. Faktum er at vi innleder forhold med dem som har like interesser, lik utdanning og lik etnisk bakgrunn som oss selv, sier Kenneth Wiik, forsker ved SSB.

Dette mønsteret er aller mest fremtredende i ekteskapet.

– De gifte parene er likere enn dem som lever i samboerskap og andre typer forhold. Når folk virkelig skal binde seg, så velger de tradisjonelt.

Wiik er ekspert på familiedemografi og forsker blant annet på pardannelse. Han sier det hersker en rekke ulike forklaringer på hvorfor vi velger folk som ligner oss selv.

– Én teori går ut på at vi ser etter bestemte kjennetegn hos partneren, og at disse vil formes av vår egen posisjon og utdanningsbakgrunn. Folk søker etter en partner som vil øke deres sosiale og økonomiske status.

Jo større økonomiske ressurser folk har, desto mer tilbøyelige er de til å ha samboer eller ektefelle. I undersøkelser av hvilke grupper som har størst sannsynlighet for aldri å ha vært gift eller samboer når de er 40 år, kommer menn uten videregående ut på topp, ifølge SSB-forskeren.

Finner folk i nærheten

Synes du dette høres i overkant kalkulerende og kynisk ut, kan du trøste deg med at det også finnes teorier som er en smule mer romantiske. Én legger vekt på strukturelle forhold, som at man studerer og jobber på samme sted. Vi har altså en tendens til å ende opp med dem vi av en eller annen grunn plasseres sammen med.

En slik forklaring stemmer best med oppfatningen til legeekteparet i Bærum.

– Vi har nok med oss noen underbevisste føringer og forventninger som kan styre hvem vi faller for, men jeg tror den viktigste forklaringen rett og slett er at folk tilbringer veldig mye tid sammen på et tidspunkt da det er naturlig å finne en partner, sier Mathiesen.

Resultatene fra forskningen til Lasse Eika ser ut til å gi mest støtte til denne siste teorien. Tallene viser nemlig at vi har en tendens til å gifte oss med personer som har helt identisk utdanningsbakgrunn som oss selv.

– Mange leger gifter seg med leger, men relativt få gifter seg med advokater, selv om begge gruppene blir sett på som høystatusyrker, sier Eika.

En høyst uformell undersøkelse gjort på Legeforskningsinstituttet gir en mulig pekepinn på hvor avgjørende praktiske forhold kan være for kjærligheten. En opptelling de gjorde viste at syv av ti legeektepar hadde opprinnelige etternavn som begynte på samme bokstav eller på bokstaver som kom etter hverandre i alfabetet.

– Folk gikk altså ikke lengre enn til den som sto på labbenken ved siden av, humrer Olaf Gjerløw Aasland, seniorforsker ved Legeforskningsinstituttet.

K-L-M. Etternavnene Kleive og Mathiesen ligger heller ikke langt unna hverandre i alfabetet.

– Hehe. Dette har jeg aldri tenkt på før, men det kan jo faktisk være noe i dette for vår del, sier Kleive.

– Medisinstudiene førte oss sammen, men det er ikke jobbene som gjør oss interessante. Hjemme snakker vi veldig sjelden om fag, sier Kleive. Gjennom hele yrkeskarrièren har han vært aktiv sanger, blant annet i Det Norske Solistkor.
Jan T. Espedal
Sommeren 1979: – Dette er fra en båttur et halvt år etter at vi ble sammen. Jeg tenkte ikke en fornuftig tanke på dette tidspunktet. Alt var idyll. Jeg visste bare at dette ville jeg være med på, sier Mariann Mathiesen.
Foto: privat

Forklarer økonomisk ulikhet

Uansett hvilke av forklaringene på partnervalgene våre som stemmer best, får de betydning for strukturene i samfunnet.

– Ekteskapsmønstrene er en av de viktige faktorene som kan forklare de økonomiske forskjellene mellom husholdningene i Norge, sier Eika.

Forskerne beregner at inntektsforskjellene i Norge ville vært rundt fire prosent lavere hvis alle par ble matchet tilfeldig – altså der forskjeller i ekteskapsmønstre mellom grupper var helt visket ut.

Om Norge skulle brukt skattesystemet til å fjerne disse forskjellene i dag, ville det bety omfordelinger til mange titall milliarder kroner.

Forskerne har også sett på utviklingen over tid. Resultatene viser at graden av ekteskapssortering har falt fra 1980-tallet og frem til i dag blant de høyest utdannende. Dette kan blant annet skyldes at flere og flere tar høyere utdanning.

Blant dem som ikke fullfører videregående, er trenden motsatt. De gifter seg i større grad og større grad med andre som ikke har fullført videregående.

De like leker lengst

Hvordan går det så med disse ekteskapene? Kleive og Mathiesen har valgt ekstremversjonen. I tillegg til at de begge er leger, har de også jobbet på samme legekontor i over 30 år.

– Jeg tror det kan ha noen fordeler å ha en ektefelle med samme utdanning som deg selv. Vi forstår hverandres arbeidshverdag bedre og blir ikke sure på hverandre når vi ikke kommer hjem fra jobb akkurat nå vi planla, sier Kleive.

– Samtidig kan det være fint å ha noen hjemme til debrief. Av og til har du historier du bare ikke kan legge fra deg, for eksempel om triste ting som har skjedd. Da er det veldig fint å ha noen som forstår hva du har opplevd og kan gi råd, sier Mathiesen.

Når det kommer til likestillingen i ekteskapet, kan det å ha lik utdanningsbakgrunn både ha fordeler og ulemper, mener ekteparet.

– På den tiden da vi var ferdig utdannet var det nok en forventning i samfunnet om at det var mannens karrière som skulle prioriteres. Men det at vi hadde lik utdannelse, gjorde at vi stilte likt i arbeidsmarkedet, og da var det naturlig ingen karriere ble prioritert over den andre, sier Mathiesen.

– Men dette kan nok skape konflikter i noen ekteskap. Hvis én av oss skulle være veldig ambisiøs og gå døgnkontinuerlig vakt på nevrokirurgisk avdeling og operere hjerner, ville vi hatt et annet liv, sier Kleive.

Ifølge forsker Wiik er konklusjonen rimelig klar: Å være gift med en som ligner deg selv, har flere fordeler enn ulemper.

– Studiene som har sett på hvordan det går med forskjellige typer par, viser at de som er veldig ulike, har større sannsynlighet for å flytte fra hverandre. Er man oppdratt i veldig forskjellige miljøer, kan det skape konflikt innad i parforholdet og man risikerer å få mindre støtte fra familie og venner. De likeste klarer seg best, sier han.

Kleive og Mathiesen har klart å kombinere lange dager på legekontoret med å oppdra tre barn. Ekteparet tror ikke det bare er det de har til felles som har holdt dem sammen.

– Vi har aldri vært parallelle. For meg er livet ingen lek, det er veldig alvorlig. Torfinn er ikke så selvhøytidelig og tar ganske lett på ting. Dette var noe av det jeg ble betatt av.

– Vi er like, men på mange måter også veldig forskjellige. Det er det som får kjærligheten til å bruse.

Fire par om kjærligheten: Hvor viktig er det å være lik?

Har du ti minutter til? Da anbefaler vi også å lese vår reportasje fra Australia: De er verdensmestre i livskvalitet. Nå kan festen gå mot slutten for Australia og Norge.