Ha alltid med dunjakken — og luen! Sykepleier Ingrid Kårstad (35) sier det, på en riktig vakker formiddag i Telegrafbukta helt sør på Tromsøya. Klarvær. Vind. Og ja da, luen er på, og vi har ull innerst, så dunjakke og vindtett ytterst, satser på at det er varmt nok, så da er det bare å ønske velkommen: Til et intensivt førstehjelpskurs.

For altfor mye kan skje hele tiden, selv på den fredeligste tur. Da er det lurt med litt utstyr og et par triks i sekken. Eksperten vår utnytter all tid, hun begynte å snakke allerede i bilen på veien hit, mest om hvor essensielt varme er:

— Du kan ha så mye førstehjelpsutstyr du bare vil, men hvis den skadede fryser, kan det raskt bli kritisk, sa hun.

Vel fremme ruller hun ut et halvt liggeunderlag som hun alltid har med på tur, uansett. Hun finner frem en termos med te også. Om pasienten har nedsatt bevissthet og ikke kan drikke, kan varm væske helles over på en flaske eller pose og legges inntil vedkommende.

— Hold deg tørr, og kom deg ut av vinden, i le. Gjerne inn i en vindsekk.

afp000804180.jpg

Forebygg og improviser

Ingrid Kårstad er sykepleier og oppvokst på Svalbard. Hun går stadig på fjellet og har guidet veldig lange skiturer, for eksempel over Grønlands-isen. Nå jobber hun på legevakten i Tromsø — og studerer samtidig fjellmedisin, et nytt, toårig diplomstudium som samler leger, sykepleiere og redningspersoner fra hele Skandinavia.

Denne vakre, klare formiddagen peker og forklarer hun. Sier at hvis det blør, må blødningen stoppes. Unntatt hvis det blør fra øregangen, da må det få renne.

— Ikke gi Ibux eller Dispril som smertelindring ved blødning, dette fortynner blodet ytterligere, og det blør mer. Gi heller Paracet.

Kårstad forteller videre at sår må renses. Er det kutt, bør sårkantene legges sammen og holdes på plass med strips på tvers. Eller tape, om det er det du har. Og hvis noe er brukket, må bruddet stabiliseres. Og bruddstedet må holdes i ro.

— Selv om du ikke er ekspert: Gjør alltid noe. Snakk med pasienten! Spør hva som er behagelig. Bruk det du har, og improviser. En fatle kan erstattes av å putte armen inn i jakken. Eller feste jakkeermet mot kroppen med sikkerhetsnåler.

— Men det trenger jo ikke være alvorlig. Det kan være gnagsår. Hva gjør du da?

— Tape på forhånd om du er en gnagsårtype. Gå inn skoene på forhånd. Gnagsår oppstår når det blir friksjon mellom hudlag. Bruk to par tynne sokker istedenfor en tykk. Da vil en del av friksjonen oppstå mellom sokkeparene i stedet.

Spjelking. Legg sitteputer mellom bena og hold dem samlet ved hjelp av kraftig tape. Du kan også stabilisere benet ved å knytte fast en sittepute rundt det. Med begge bena i en sekk er det lettere å holde dem både stabile og varme.

Vær ærlig

Ingrid Kårstad snakker og viser mens vi står i ro. Tross dun og ull blir journalisten kald av å stå stille. En liten løpe-hoppe­tur hjelper.

— Tenk så kald du er nå. Tenk hvis vi hadde vært langt til fjells og du hadde snublet i steinura og knekket en fot, og vi måtte vente flere timer på hjelp ...

afp000804168.jpg

Vi later som det, og journalisten blir lagt ned på liggeunderlaget. Det er viktig å isolere mot kulden i bakken. Hun får den store dunjakken over seg, og så blir den ene foten spjelket til den andre,— Frisk kroppsdel kan fungere som spjelk for skadet kroppsdel. Den er varm og ferdig tilpasset i lengde, sier Kårstad.

Spjelket med en bandasje og litt duct-tape er pasienten snart klar til å hentes på båre. Hadde det vært alvor, ville hun fått smertestillende.

afp000804166.jpg

— Flere ting avgjør om du skal flytte pasienten. Hvor stor skaden er, om det er trygt å oppholde seg på skadestedet over tid. Alvorlig nakke- og ryggskadede bør ikke flyttes.Du må altså vurdere fordeler med bevegelse mot belastninger du påfører pasienten.

— Hvordan føles det? spør sykepleieren.

— Jo, takk, ikke så verst.

— Det er veldig viktig å si fra til de du er på tur med! Om du er kald eller kvalm eller har vondt noe sted. Ikke spill tøff, vær ærlig, sier Ingrid Kårstad, som tror mange er redde for å være det svake leddet.

En gang guidet hun et scooterfølge på Svalbard. Underveis ble alle spurt om de var kalde, og alle ristet på hodet. Så besvimte en mann. De fleste hadde fire lag med ull, men han hadde bare en tynn grilldress inni scooterdressen.

Livreddende førstehjelp

Vær forberedt

Tenk igjennom på forhånd hva som kan skje, og hva du gjør da.

Vær uthvilt, varm, glad, mett - da skjer det færre ulykker.

Si fra hvis du har vondt eller føler deg uvel. I redsel for å sinke gruppen kan du skape mye større trøbbel.

Improviser med det du har. Tør å ta ledelsen. Det er verre ikke å gjøre noe enn ikke å gjøre ting helt optimalt. Behold roen. Oppmuntre og snakk pent til hverandre.

Ikke nøl med å ringe 113, RING! Lagre også nummeret til nærmeste legevakt, så kan du få råd derfra.

Vit hvor du er, gjerne med en GPS-posisjon, da er det lettere å finne deg.

B-L-Å-S-T

Bevissthet: Snakk til og rist i pasienten.

Luftveier: Sørg for frie luftveier (sjekk munnen og få hodet bakover, haken opp).

Åndedrett: Puster pasienten? Se, lytt, kjenn, maks 10 sekunder. Stabilt sideleie om den skadede puster, men ikke er bevisst. Sjekk regelmessig. Rop på hjelp, ring 113.

Sirkulasjon: Start hjerte-lunge-redning (HLR) om pasienten ikke puster. Stopp store blødninger.

Temperatur: Hindre videre nedkjøling.

Hjerte-lunge-redning

30 brystkompresjoner (midt på brystkassen) og to innblåsninger til brystkassen­ hever seg. Hurtigere takt og dypere enn du kanskje tror. Ca. 100 kompresjoner i minuttet.

Fortsett til hjelpen kommer eller så lenge du klarer, minst en halvtime. Bytt på.

Dette bør du øve på. Kurs anbefales, men har du det ikke - prøv likevel.