Vi har gått lenge oppover i tåke, men nå slipper den taket. Lette, hvite slør henger bare igjen i de kvasseste tindene, svever rundt dem, fester seg, løsner igjen. Da ser jeg hvor han har tenkt at vi skal gå. Det er et dropp på 80–100 meter rett ned. Så er det en lang, smal egg, noen hundre meter. Og så er det klatring i snø 120 meter rett opp til Store Austabotntind (2204 moh.), vest i Jotunheimen. Et av Norges aller vakreste fjell.

– Hvordan skal vi klare det? spør jeg.

– Det ser verre ut enn det er, svarer Endre Vonheim, som er tindevegleder og fjellfører.

Jeg svelger. Finner frem klatresele, hjelm, stegjern. Svelger igjen.

IMG_4190_doc6n1s74ejhqr1iv7kbjuc-a1Uon2eJvH.jpg
SIGRI SANDBERG

Vonheim forklarer hvordan vi skal gjøre det. At jeg skal klatre først ned til eggen. At han skal sitte igjen og holde i tauet. Så skal han komme etter. Og på eggen skal vi gå tett sammen, med stramt tau mellom oss.

Jeg svelger igjen. Forsvinner nedover. Ett og ett steg.

Fjellkurs mot høydeskrekk

De fleste har respekt for høyder, det er naturlig og en del av instinktet vårt. Men utvikler respekten for høyder seg til en fobi, kalles det høydeskrekk, eller akrofobi. Internasjonal forskning viser at rundt 10–12 prosent av befolkningen kan ha snev av denne sterke og ofte ukontrollerbare angstreaksjonen. Den er dermed en av våre aller vanligste fobier, vanligere enn angst for trange rom, klaustrofobi. Noen er redd for å stå på en stol, noen får panikk i bratte rulletrapper. Og for noen ødelegges både fjellturer og utsikt av svimling og svetting.

- Det er både normalt og helt nødvendig å passe seg for store høyder, sier psykolog Øyvind Haaseth.
SIGRI SANDBERG

Psykolog Øyvind Haaseth har arrangert kurs i fjellet for folk med høydeskrekk siden 1997. Han mener det er viktig ikke å benekte eller fortrenge angstreaksjonen:– Å klatre i fjell i Norge er forbundet med risiko. Når det skjer ulykker, har man kanskje undervurdert den objektive risikoen. Derfor er det viktig å ta inn angsten, akseptere, for så å roe ned og analysere situasjonen. Finne ut hvor stor avstanden er mellom den objektive faren og din subjektive opplevelse av den, sier han og understreker at det ikke er et mål å slutte helt å være redd.

– Det er både normalt og helt nødvendig å passe seg for store høyder, sier Haaseth.

Nå stoler jeg ikke på noen ting. Nede på den eggen er det sikkert flere hundre meter ned på hver side. Jeg ser opp. Jeg ser ikke Vonheim, men jeg hører ham. Han fremfører fornuftige fraser om at dette går bra, at det er godt jobbet. Sånne gode, rolige setninger.

Sigri Sandberg overnattet helt alene i skogen:

Jeg prøver litt til. Tramper nye steg i snøen, fortsetter nedover. Men nå klarer jeg ikke stoppe tankeraset. Tenker på de jeg kjenner som har vært utsatt for ras. De som døde. All gråten. Og nå er det ikke bare tankene som raser. Nå er hele kroppen i bevegelse. Lett skjelvende. Bena. Armene.

– Jeg vil ikke mer, sier jeg.

– Det er greit, svarer Endre Vonheim.

Oppsøk faren

Den biologiske reaksjonen i kroppen er den samme, enten du blir redd i fjellet eller møter en løve. Adrenalin pumpes ut i blodet, og det autonome nervesystemet mobiliserer for å håndtere krisen.

– Blodtrykket og hjertefrekvensen øker, du kan svette eller kaldsvette, skjelve, du kan bli kvalm og i verste fall kan du kaste opp, sier psykolog Haaseth, som har hatt flere hundre mennesker på fjellkursene sine.

IMG_4127_doc6n1s70b61o619flah7yi-q4F3SRALBX.jpg
SIGRI SANDBERG

Årsaken til redselen kan være sammensatt. Noe kan være instinkt, uerfarenhet, men angsten kan også utløses av traumer. At du har opplevd noe traumatisk som gjør at du reagerer sterkt når du havner i lignende situasjon. Fjellfører Jostein Aasen skiller mellom begrepene høyderespekt som en sunn følelse – og høydeskrekk.– Det er viktig at fjellturene er kjekke når man er på tur, ikke bare etterpå. Velg tur med passe ambisjon. Begynn forsiktig. Og hvis du skal utsette deg for dette, så gjør det sammen med folk du stoler på, sier han.

Hvordan forberede seg til fjelltur?

Fjellklatrer Cecilie Skog har besteget høye fjell på alle verdens kontinenter. Hun sier det er fornuftig å eksponere seg for høyder litt etter litt. Det gir mestring.

– Og så hjelper det med logikk og en akademisk tilnærming. Bli kjent med utstyret. Det hjelper å vite hvordan tauet er konstruert og at det holder en lastebil, sier hun.

Analyser risikoen

Øyvind Haaseth sier første skritt er å erkjenne at man har et problem. Så orke å konfrontere angsten. I tillegg hjelper det med logisk risikoanalyse.

– Hva er du egentlig redd for? Hva er det verste som kan skje? Ofte er frykten fullstendig irrasjonell, sammenlignet med den egentlige risikoen, sier han.

Og understreker at prinsippene er de samme som for all annen traumebehandling: Man må både snakke om og sette ord på det man føler. Og så: Utsette seg for det farlige, om det er tanker, følelser, minner eller situasjoner som for eksempel høyder.

IMG_4111_doc6n1s6z3tzds194jlm7yi-FqawefzapQ.jpg
SIGRI SANDBERG

– Noen har ikke vært på et høyt sted på årevis og oppdager at fantasien er mye verre enn virkeligheten, sier han.

Det er viktig at trening skjer på en systematisk og god måte.

– Mestringsfølelsen ligger i å ta kontroll over situasjonen og kroppen.

Jeg snudde på min fjelltur denne gangen. Men jeg har bestemt meg. Kjære vakre Store Austabotntind: Neste sommer, når snøen har smeltet, kommer jeg tilbake.

Journalist Sigri Sandberg utgir i disse dager boken Frykt og jubel i Jotunheimen – Forteljingar om folk og fjell. Der er også turen mot toppen av Store Austabotntind omtalt.

Hvis yoga er godt for kropp og sjel — hvordan blir det da å flytte øvelsene utendørs?