Tusenvis av russ står tettpakket på en parkeringsplass. I tre ringer foran scenene har utvalgte russebusser fått plass. Høyttalerveggene pumper musikk med 120 desibel styrke — som hjerteslag. Vi er på russetreffet «Tryvannfestivalen» en sen lørdag i april.

Noen har vandret opp til Oslos tak for å være med akkurat her og nå. Andre har regissert russefesten i pusle-brikke-detalj siden første klasse på videregående. For russetiden er uforglemmelig. Og stadig mer kostbar. Markeds- og medieinstituttet Ipsos gjorde for fire år siden en analyse av hva russefesten kostet hver enkelt russ i snitt. Prislapp: 10.000 kroner. Ungdom i Oslo og Akershus dro opp gjennomsnittet betraktelig med 14.200 kroner pr. person. Det er lite som tyder på at det brukes mindre nå.

Som å starte bedrift

Dette skoleåret er det 45.000 russ i Norge. Og legger vi tallene fra Ipsos til grunn, vil de totale kostnadene for russetiden nærme seg en halv milliard kroner. Kanskje er de enda høyere.

Å ha russebuss i dag er som «å starte en liten bedrift». Først skal en rekke roller fylles. Buss-sjef, PR-sjef, sponsorsjef, økonomisjef, klessjef og dugnadssjef. Budsjetter skal settes opp. Russebuss til flere hundre tusen kjøpes inn.

Advarsel fra en russepresident:

—  Vi ante ingenting om kostnader da vi startet, men fikk en mal til kontrakt fra andre russ som har vært fin å ha som et utgangspunkt. Advokatfedre har hjulpet oss med å gå igjennom kontrakten. Det har gjort at vi har unngått «drama», forteller Ida Victoria Lynnes Melgaard.

Hun er en av 28 jenter fra Stabekk i Bærum som eier og ruller med bussen «Down to Mars». Hva de kjøpte bussen for? 530.000 kroner.

Sjefene på bussen Down to Mars fra Stabekk videregående skole. Fra venstre: Nora Lunde (rulle - og ansvarssjef), Ida Victoria Lynnes Melgaard (PR - og sponsorsjef), Kristine Gulbrandsen (dugnadssjef), Kristine Aksnes (bussjef), Tereza Da Silva (eksteriørsjef), Katarina Guderud (økonomisjef), Hedda Ottmann (interiørsjef).
Stig B.Hansen

Fem festivaldager på tre helger

I russemarkedet er noen få aktører mektige. Og omdiskuterte. På Tryvann i Oslo organiserer eventselskapet ROK AS russetreff for 12. året på rad. Russ Aftenposten har snakket med, mener de bruker 5000-6000 kroner i løpet av en helg bare på billett og mat. «Vi er unge. Vi er lette å utnytte. Pengene sitter løst», sier en som var russ i fjor.

—  Folk tror det vi driver med, er vanvittig god business, og sammenligner oss ofte med klesfirmaene. Men vi har langt mindre fortjeneste, fordi vi bruker enormt mye penger på sikkerhet. Å lage trygge russetreff er krevende, sier Mie Skard.

Hvordan reagerer kroppen på tre uker med fest, alkohol og lite søvn? Vi har

Siden 2004 har gründeren ledet ROK og organisert russefest 531 meter over havet. I år har de fem festivaldager over tre helger på programmet, men i dag har Mie Skard og arrangøren fått en ikke-til-å-tro-utfordring dalende rett i fanget. Sammen med ROKs nye daglige leder, Anniken T. Jakobsen, kikker hun utover et vinterland. I løpet av natten og dagen har snøen lavet ned. Tryvann er malt hvit av tung snø bare timer før opp mot 10.000 russ og 150 busser er ventet opp i høyden.

Lederne i ROK AS, Mie Skard (t.v.) og Anniken Jakobsen.
Aleksander Andersen

Gensere og varm sjokolade

De to lederne går i nye møter med saniteten. Snakker med vaktmannskap, hundepatrulje, politi og frivillige. Tar enda en telefon til Meteorologisk institutt, og får værvarselet de ønsker seg: I løpet av kvelden skal nedbørsskyene sprekke opp og gi lettere vær. De gjør likevel nye sikkerhetstiltak. 1000 gensere skal deles ut til russen. Varm sjokolade skal serveres fra en ekstra bod. Saniteten utvider like godt med et varmetelt.

-  Alt handler om sikkerhet, sier Anniken Jakobsen, med trykk på ordet sikkerhet.

-  Vi har unge gjester, og mange av dem har ikke vært på store arrangementer før. Noen drikker litt mer enn de burde. Så jo flere voksne mennesker som er til stede, jo bedre, supplerer Mie Skard.

De har endelig satt seg ned noen minutter. I varmestuen rett nedenfor Tryvannstårnet kan de ta en kopp kaffe. Og gi uttrykk for at de er lei alle intervjuene som vinkles kritisk på russetreffet.

.

Mener det ikke er dyrt

ROK er blitt beskyldt for å favorisere de største og dyreste bussene, de såkalte «satsebussene». Og for å selge rådyre billetter til en kundegruppe som er ny hvert år. Men Skard og Jakobsen rister oppgitt på hodet av kritikken.

—  Hvis du er tidlig ute og kjøper et «alle-dagers-pass», som inkluderer alle fem dagene, starter prisen på 1500 kroner. Og mange kjøper tidlig, mener Mie Skard.

—  Mens et slikt pass stiger til 2400 kroner hvis du bestiller opp rett før arrangementsdagen. Kjøper du billett for denne helgen, ligger prisen på 1700 kroner. Vi har også rabatter og skolepriser som ligger 300-400 kroner lavere enn denne prisen, forteller Anniken Jakobsen.

-  Og bussene som skal inn hit?

-  De betaler en parkeringsavgift på 900 kroner for en helg. Alt de etterlater seg, rydder vi opp for dem, presiserer Skard.

OPT_ROKas_doc6plqobv472w17368s9cw-ejU9Zkj73u.jpg
Svein Eide

Russens Oscar-utdeling

Tryvann-festen åpner kl. 19. Utover kvelden snor russebusser, vans og rødmalte biler seg som en slange opp Holmenkollveien. Noen parkerer i «vanland», plassene for de mindre kjøretøyene. De dyreste og største bussene finner veien helt opp og inn på parkeringsplassen. Bussene organiseres i tre prestisjetunge ringer foran scenene. De med høyest budsjett, på drøyt én million kroner, har innleid rigg — en slags scene rundt bussen - med egne høyttalere og lysshow.

På det siste Tryvann-treffet deles syv russebuss-priser ut. «Ringenes herre», «Årets buss», «Årets lyd» og «Årets lys» er noen av dem. Flere russ hevder på sosiale medier at arrangøren favoriserer de dyreste og fineste bussene med ringplass.

Jentene i Stabekk-bussen er ute og ruller enda en natt.
Stig B. Hansen

— Ringene er åpne for alle

—  Jeg skal ikke mene noe om hvilke busser som er dyre eller fine, men det er ikke slik at vi pålegger noen å ha lyd- eller lysanlegg for å stå i en av ringene. Nå har vi busser fra Bærum, Kongsvinger, Lillehammer og Gjøvik - med helt forskjellige budsjetter, sier Skard.

-  Så når noen hevder at ROK favoriserer de dyreste bussene, så stemmer ikke det?

-  Plassene i ringene avgjøres av om russebussene er tidlig nok ute. I utgangspunktet er det åpent for alle som vil stå i en slik ring.

På Tryvann kan de største bussene ha strømutgifter på 50.000 kroner i løpet av en helg, i enkelte tilfeller enda mer.

-  Er ikke dere som arrangør med på å presse opp pengebruken ved å ha slike busskåringer?

—  Vi har vært opptatt av å tone ned pengebruken. Og har for eksempel satt begrensninger på hvor mange høyttalere hver buss har lov til å ha med. Før kunne de ha 100, nå maksimalt 32 høyttalerkasser. Dette har vi gjort også med tanke på å holde pengebruken nede, sier Mie Skard.

Bussene organiseres i tre prestisjetunge ringer foran scenene. De med høyest budsjett, på drøyt én million kroner, har innleid rigg – en slags scene rundt bussen – med egne høyttalere og lysshow.
Aleksander Andersen

Kostnadskrevende

I 2014 hadde selskapet i underkant av 30 millioner kroner i driftsinntekter, en nedgang fra året før. Samtidig viser tallene en negativ egenkapital på drøyt 6 millioner kroner etter flere år med underskudd.

—  Når vi forklarer sammenhengen mellom inntektene og hvor kostnadskrevende et russetreff er å arrangere, skriver ikke journalistene ett eneste ord, mener Skard.

Hun sier 70 prosent av utgiftene kommer fra informasjonsarbeidet de gjør for å nå frem til flest mulig russ, og utgiftene de har til sikkerhet.

-  Hvert år bygger vi opp en festival fra grunnen av. Tryvann er en tom parkeringsplass når vi begynner å forberede et nytt russetreff.

Millionær på russedresser

Han hadde avsluttet russefeiringen og søkt seg inn på både lærerhøyskolen og BI, men ville jobbe noen uker før han skulle begynne å studere. Ole Jørgen Smedsrud og en kamerat fant ut at de ville selge russebukser. De startet i 1981 med heldresser og snekkerbukser for russen. I dag kan gründeren og daglig leder av Russeservice AS tilby et vareutvalg som bare i antall buksemodeller teller over 50.

-  Vi følger nøye med på trender blant ungdom og tilpasser kolleksjonene deretter. I de siste årene er for eksempel trangere russebukser og heldresser blitt populært, skriver Ole Jørgen Smedsrud i en e-post. Han gir kun intervjuer skriftlig, og et bilde avslår han med «det har jeg ikke lyst til».

OPT_Smedsrud_doc6plqnz1s7dx1kth9a49a_doc6plqosy1hidygem6d0f-pM8I2j9JC7.jpg
Svein Eide

Omsatte for 100 millioner kroner

I mange år konkurrerte hans firma Russeservice AS med Russedress AS, men for drøyt to år siden begynte de to å samarbeide. I dag har de et felles eierselskap og er totaldominerende på leveranse av russeklær. I 2014 omsatte selskapene for tilsammen 100 millioner kroner. I fjor hadde de omsetningsnedgang, men i år opplever de ny vekst.

-  Vi slet begge på hver vår kant med å kunne tilby et så stort vareutvalg som russen ønsket. Nå klarer vi å holde utvalget og produksjonsantallet oppe slik at produsentene vil lage varene til oss til overkommelige priser, skriver Smedsrud.

Med base i Sandefjord har 55-åringen i dag 20 forskjellige roller i næringslivet. Sammen med gründerne i Russedress AS, Henrik Børke Nørstrud og Knut Gresvig, har han bygget seg opp en betydelig formue. Ole Jørgen Smedsrud er i dag god for 113 millioner kroner, mens de to andre har en formue på henholdsvis 24 millioner (2014) og 28 millioner kroner.

Gir bort klær og rabatter

Mange mener Russeservice AS og Russedress AS har en for dominerende markedsposisjon. Hvert år premierer Russedress den bussen de mener har promotert deres klesmerke best. Vinneren av årets Russedressbuss får klær til en verdi av 60.000 kroner, skriver russ.no.

—  I de 35 årene jeg har jobbet i dette markedet, har spørsmålet om for få aktører dukket opp flere ganger. I samme periode har det også kommet og gått mange som ville levere russebukser, luer og russekort, men de har forsvunnet igjen, forteller Smedsrud.

Han mener de aldri kunne ha holdt på i 35 år hvis ikke kundene hadde vært fornøyd med servicen og prisene.

—  Russen kan få snekkerbukse, russelue, russekort, sko, fløyte, solbriller og caps for rett under tusenlappen. Dette kan ikke sies å være dyrt.

Et spørsmål om pris

PR-ansvarlig i Russens hovedstyre 2016, Henriette Dillingøen, mener det ikke er noen tvil om at Russeservice AS og Russedress AS tar seg godt betalt.

-  De vet at russen skal bruke penger uansett.

Hun sier at grunnpakken, som man må bestille før 1. september, er billig: Rundt 1000 kroner for russebukse, sko, parkas, T-skjorte, lue og russekort.

—  Men hvis du skal bestille russeklær med navn på, såkalte konseptklær, går prisene opp. En parkas med busslogo på koster 4500 kroner. Og når en russebuss med 25 medlemmer skal ha parkas og en genser eller to, ser man fort at de tjener gode penger, sier Dillingøen.

Monopolisert marked

Forbrukerrådet har fått flere hundre henvendelser om de to leverandørene de tre siste årene, men bare noen få er klager.

Professor i økonomi, Frode Steen, beskriver russemarkedet som tilnærmet monopolisert, der en konsentrert kundegruppe blir ny hvert år. Han mener russen selv er de eneste som kan gjøre forandringer til sitt eget beste.

—  Hvis årets russ tenkte litt fremover på neste russekull og utfordret andre aktører, kunne det bli lønnsomt - i hvert fall for fremtidige kull. Det burde også være fristende for nye aktører å komme inn i et marked med tilsynelatende stort profittpotensial, sier Steen ved Norges Handelshøyskole.

Bader i penger

Klokken nærmer seg midnatt. På Tryvann ligger snøen fortsatt tungt på busstak og asfalt, men nattehimmelen har klarnet opp mens lyd og lys går som kryssild på parkeringsplassen. Fra busser og scener kjempes det om oppmerksomheten. Bare en og annen tekstlinje fra dedikerte russelåter kan fanges opp. «Så bli med inni helvete/Hooker en tøs/Jeg vil se deg naken/Så slipp deg løs/Så bli med inni helvete Baby/du er vill/Jeg vil ha deg en gang til.»

TIX, alias Andreas Haukeland, er en av dem som har tjent rått på å produsere låter til russebuss-konsepter. En russebuss kan gjerne ha fem spesialskrevne låter, og TIX kan ifølge Dagbladet håve inn mellom 75.000 og 100.000 kroner pr. låt. Bare i år skal han ifølge avisen ha produsert 15 låter til russefeiringen. På et bilde han la ut på sin egen Instagram-konto, bader Andreas Haukeland i penger.

OPT_Hukeland_doc6plqoaa63w7256fq9cw-1m0NaDCz8F.jpg
Svein Eide

Nix fra TIX

Men kritikken har haglet mot ham og de anonyme tekstforfatterne i «The Pøssy Project», som han samarbeider med. Spesielt låten «Sjeiken» fra i fjor skapte storm: «Kom bli med ned på kne lille luremus/Tar deg med til et fullstappa horehus.»

Aftenposten har vært i kontakt med TIX. Han ville gjerne svare på kritikken, og på spørsmål om hvordan han er blitt en etterspurt artist blant russen, og hvorvidt han forstår at tekstene kan være problematiske. Produsenten har blant annet vurdert å skrive et leserinnlegg, sier han, men etter fem dager får Aftenposten en SMS med nei til intervju fra artistens plateselskap, Sony Music. Begrunnelsen er: «Vi får dessverre ikke satt opp et intervju i denne omgang.»

.

Fikk låt-hjelp av en bekjent

Her er jentene med lederroller på Stabekk-bussen «Down to Mars». Bak f.v. Ida Victoria Lynnes Melgaard (PR- og sponsorsjef), Kristine Gulbrandsen (dugnadssjef), Nora Lunde (rulle- og ansvarssjef), Kristine Aksnes (bussjef) og Tereza Da Silva (eksteriørsjef). Foran Hedda Ottmann (interiørsjef) og Katarina Guderud (økonomisjef).
Stig B.Hansen

De mest populære russelåtene har i dag over en halv million avspillinger på Spotify. Men ingen av dem får du høre i bussen «Down to Mars». Russejentene fra Stabekk videregående skole fikk hjelp av en bekjent til å lage sine låter.— Sånn sett sparte vi penger på noe som vanligvis koster veldig mye, sier Ida Victoria Lynnes Melgaard, PR- og sponsorsjef. Bussen har navn etter teksten fra låten «Roses» av hiphop-gruppen Outkast.

Fra første klasse bestemte bussjentene at de skulle bidra med 15.000 kroner hver. Alle forpliktet seg til å ta 150 dugnadstimer, og de innførte bot på 100 kroner for dem som ikke stilte på bussmøtene uten gyldig grunn.

Når festen er over, innser de plutselig at de må bli friske til eksamen:

Kamp om dugnadsjobbene

-  Det ble mange kjedelige vareopptellinger, men vi fikk også jobbe med å tappe øl og selge pølser under konserter på Telenor Arena — og det var mye morsommere, forteller Melgaard.

-  Hva har dere lært underveis?

-  Å samarbeide, være strukturerte, diskutere oss frem til kompromisser. Personlig har jeg lært å spare, og ikke bruke penger jeg tjener på klær og all verdens ting. Det er nyttig før studietiden begynner.

Kampen om dugnadsjobbene blant russen er tøffere enn noen gang. Aftenposten får opplyst at etterspørselen etter russebusser er større enn tilbudet, og at prisene presses opp. Derfor er det kun fantasien som begrenser dugnadsjobbingen.

Tjener penger som TV-publikum

I et TV-studio på Marienlyst finner vi Nadderud-elevene Axel Bryne Hornmoen, Markus Moen Sørensen, Olav Toom Jønsi og Håkon Frogner Skår, som alle er russ neste år. De fikk tips fra en politisk engasjert kamerat om at NRK honorerer tilhørere i salen til Debatten med 200 kroner for hver TV-sending. I over ett år har de vært her jevnlig som en del av russedugnaden. Noen ganger har det sittet rundt 20 kommende russ i studio.

Det er mange måter å tjene penger til russefeiringen på. Som å overvære Debatten i NRK. F.v. Axel Bryne Hornmoen, Markus Moen Sørensen, Olav Toom Jønsi og Håkon Frogner Skår fra Nadderud videregående skole, som er russ neste år.
ØYVIND NORDLI

Pengene kommer selvsagt godt med, sier Håkon Frogner Skår.

-  Men vi er blitt mye mer samfunnsengasjerte enn før.

- - -

Klokken er passert 02.30. Bussene på Tryvann begynner å bevege seg igjen. Festen på Oslos tak er over for denne gang. Det er kaldt i luften, men 13. og 14. mai blir det hett igjen. Da kåres vinnere og tapere. I russebusskåringen.

Lest dette? Innlegget var mest lest på ap.no da vi publiserte det: