Ragnhild Kielland har hundepasset klart. Hun har valgt kjolen, pakket campingstolen, satt frem barnevognen. Flybilletter har hun bestilt hos Finnair, et av flyselskapene som slipper hunder inn i kabinen. Og midtpunktet?

— Rosa! Rosa! Kom da!

En svart og hvit, spissøret toåring løper ivrig over stue­gulvet.

— Det er Rosa som er stjernen, sier Ragnhild.

Det er torsdag og dagen før hun skal legge ut på reisen hun grugleder seg til: En helg i Helsingfors. For første gang skal hun delta på World Dog Show, et slags verdensmesterskap for hunder. Mer enn 21.000 hunder deltar. Én av dem skal kåres til verdens fineste.

Ifølge Norsk Kennel Klub (NKK) lever det nærmere 500.000 hunder i Norge i dag - 100.000 flere enn på starten av 2000-tallet. Rosa er en av de mest lovende norske bostonterrierne. Hun har gjort det strålende i norske konkurranser, og hun har fått egen dobbeltside i magasinet Let’s talk Bostons .

Hva kan Ragnhild forvente når de drar til Helsingfors? Hun vet ikke. Akkurat nå er ikke Rosa i form. Kanskje er det noe hun har drukket, Ragnhild er usikker. Godt lover det i hvert fall ikke.

— Det blir et skikkelig nederlag hvis hun bare blir kastet ut.

Sengevenner. Rosa sover på hodeputen til Ragnhild, som har måttet gå til anskaffelse av sov-i-ro på grunn av bostonterrierens snorking.
Dog-i-bag. Ragnhild frykter at kaoset på gulvet kan bli vel voldsomt for Rosa, og lar toåringen hvile i bagen frem til konkurransen.

Det indre rommetRagnhild er, ifølge hjemmesiden sin, delvis en hund. Hun nøler ikke med å legge snuten sin oppi andres hundehold når hun ser noe som går ut over dyrene. I leiligheten på Skøyen, der kunstneren og psykoterapeuten bor når hun ikke er hjemme på gården i Vinje, forteller hun om en av de hundegale amerikanerne hun har, eller hadde, som venn på Facebook — en av disse med digre kenneler, hvalpemaskiner, som produserer 20-30 kull i året:

— Så ser jeg bilder av denne kennelen på Facebook. Tre etasjer og blomsterpotter rundt omkring. De skrev «Isn’t it nice?». Jeg ville ikke hatt hesten min der, altså, skjønner du?! Da skrev jeg: «Wow, do you really call this love of dogs? This is a puppy mill.» Det tok ... jeg husker ikke nøyaktig, det var ikke mange minutter, så var jeg helt banned av tre-fire-fem amerikanske oppdrettere. Hahaha!

Når hun går med Rosa i ringen, kan det føles som om ingenting annet eksisterer, tiden opphører, og det bare er henne og hunden.

— Jeg tror kanskje det er det indre rommet jeg leter etter, sier hun.

Like viktig er det at hunden trives på utstilling, mener Ragnhild.

— Ellers har de ikke noe på en utstilling å gjøre.

Og det gjør Rosa.

— Hun er helt vill. Hun bare står og dirrer.

Velfrisert. Det skorter ikke på snasne hårsveiser på World Dog Show, der det naturligvis også selges hundesakser i alle prisklasser.

KaosetLørdag ettermiddag: World Dog Show er godt i gang, og allerede på Helsingfors lufthavn kan man ane hvem som regjerer hovedstaden denne helgen. På drosjeholdeplassen står en mann foran en bil. Han har en oppgitt grimase og en hårete skapning i et digert bur.

— Vi skal være med i World Dog Show, og så kan ingen kjøre oss dit, sier han.

Dette er den fjerde drosjen han spør, men ingen har plass. Sjåføren i den litt for lille drosjen sier han denne helgen har kjørt «masse» hunder.

— De er overalt!

I sommer kokte kommentarfeltene over av sinte innlegg, etter at hunden «Tønes» ble skutt av en gårdeier som var lei av at frittløpende hunder skremte sauene. Siden reagerte mange da mer enn 1000 mennesker møtte opp i et fakkeltog for hunden. Noen mente det er gått for langt, at forholdet vårt til hunden er blitt for tett, og at hvalpen er den nye babyen.

— Mennesket har alltid hatt glede av relasjonen til hunden. Den tilpasset seg oss mennesker blant annet ved at kvinner ammet ulvehvalper. Så hvis man tror at det sterke båndet mellom hunder og mennesker er nytt, tar man feil, sier Åshild Roaldset, klinikksjef på universitetsdyresykehuset ved NMBU-Veterinærhøgskolen.

Hun sier at den økende bruken av penger på kjæledyr er et overskuddsfenomen, men at kritikerne bør tenke seg om.

— Noen bruker masse penger på en seilbåt som de kun bruker noen uker i løpet av sommeren. Så jeg synes ikke det er rart å bruke 20.000 på behandling av et kjæledyr som man er sammen med hele året. Vi mennesker har rett og slett ulikt syn på hva som gir oss gleder i livet.

Pust i bakken. Tre dager med 21.000 hunder kan bli utmattende, selv for de tobente.

Før stormenI Helsingfors sentrum, en lengre luftetur unna hundeshowet, ligger Rosa og gjør slik stjerner ofte gjør dagen før dagen: slapper av på hotellrommet.

— Nå er hun i fin form. Toppform! Men hun er litt overveldet, sier Ragnhild.

Selv sitter hun i restauranten noen etasjer under, klar for middag. Flyet landet i går. I dag har de reist innom showet for stell og frisering hos en berømt amerikansk hunde-stylist, noe Ragnhild synes var «helt rått!».

Rundt middagsbordet sitter også Adriana Andersen (23), Hanne Hjerpetjønn (48) og døtrene hennes, Selma (13) og Hedda (16) Hansen. Hanne deltar med den italienske trøffelhunden Salto. De tre andre er i Helsingfors for å konkurrere som såkalte «handlere». Det er de som går med hundene i konkurranseringen, som instruerer og belønner. Mange hundeeiere gjør dette selv, men «handling» er også et yrke - best overlatt til proffene om du vil at hunden din skal nå helt til topps.

Ragnhild, Hanne og handlerne diskuterer hundetredemøller og konkurranseantrekk. Og de snakker om nyrike russere. Særlig én russer har brent seg inn i Ragnhilds bevissthet, en bostonterrier-eier som «vinner overalt».

— Vi snakker om et helt annet nivå, sier hun om Russeren. - Jeg føler meg som en bonde i gummistøvler i forhold.

Selv vet ikke Ragnhild om hun er så optimistisk foran morgendagen.

— Tap og vinn med samme sinn, sier hun. - det kan du bare glemme.

Fargerikt fellesskap. Eiere og hunder har kommet til Helsingfors i alle former og størrelser, fra de hårløse små til de digre hårfagre.

Russerne kommerSøndag formiddag i messehallen Messukeskus: Det merkes når tusenvis av hunder samles på et område større enn seks fotballbaner.

Hunderasene har en lang historie. Hunden skilte lag med ulven på slektstreet for 15.000 år siden. Tusen år senere begynte mennesker å velge ut hvalper og parringspartnere for å påvirke hundenes egenskaper. Slik har hundeavl gitt oss raser som er spesialister på å jakte rotter, jage jakttrofeer, gjete sauer, slåss, holde vakt, ledsage blinde, finne narkotika og sitte i vesker. Ingen andre pattedyr har like stor variasjon i kroppsstørrelse som hunden. En chihuahua passer godt under armen, men risikerer å bli trampet ihjel om den støter på en grand danois.

På årets World Dog Show kommer hundene fra 60 land. De er fordelt på 360 raser og inndelt i ti hovedgrupper. Fra hver rase går én hund videre til neste runde, der den møter andre rasevinnere i en ny gruppe. Så møtes gruppevinnerne til en finale, før én vinner til slutt står igjen som verdens fineste hund.

På papiret virker det oversiktlig nok. Der er deltagerne finske lapphunder og tibetanske terriere, norske buhunder og dansk-svenske gårdshunder, mudi og pumi, kai og kishu, dachshunder og dalmatinere, glatthårede foxterriere og ruhårede slovakiske vorstehhunder, langhårede collier og italienske korthårede støvere.

Men på gulvet? Kaos.

Her er trilles de i vogner, drar i bånd, bjeffer fra bur, sover, tisser, knurrer og snuser i rumper. De er firbente puddelrockere, overlegne shampomodeller, vandrende afroparykker eller logrende mopper — gjerne med et sprudlende antrukket menneske i andre enden av båndet. For den uinnvidde kan showet bli overveldende, som om noen avlet frem en firbent krysning av Norway Cup og Miss World.

Ragnhild står blant tilskuerne ved ring nummer 3. 140 bostonterriere deltar. Snart skal Rosa og de andre tispene i aksjon. Ragnhild ser noe oppjaget ut:

— Det mumles blant publikum! Det mumles!

Hund på hud. På messegulvet kan deltagerne vise lidenskapen ved å kjøpe kopper, klokker, kalendere og malerier med hunder på. For tatoveringer må man derimot gå et annet sted.

Det er Russeren.Hundene hun har med til Helsingfors, er visstnok ikke all verden, og likevel vinner hun. Sånt blir det mumling av — om politikk og taktisk dømming. Ofte har dommerne selv egne hunder de konkurrerer med, og hvis de dømmer en annen dommer, hender det rett som det er at de gir særbehandling, i håp om senere gjenytelse. Det er i hvert fall slik noen hundeeiere oppfatter det.

Dommerne kan også være fargerike. Bladet Our Dogs skriver i sin nyeste utgave om den rumenske dommeren som kaller seg Mr. Dracula, og som årlig arrangerer hundeshow på et slott i Transylvania, der han nylig entret showet ved å komme ut av en kiste.

Ved ring 3 står også finsk-stavangerske Tarja Aasbø, en venninne av Ragnhild som forlot hjemlandet for 19 år siden, til fordel for en hundeinteressert vestlending. Tarja begynte med konkurransehunder i 1980. Siden da er det blitt «mer folk, mer hunder» i bransjen, sier hun, utstillingene er blitt større og deltagerne mer ambisiøse. Hun er selv dommer i eksteriørbedømming, og vet at rollen kan komplisere forholdet til andre i miljøet.

— Fra tid til annen hender det at venner ikke blir venner mer, sier hun.

Mens det nærmer seg tispenes tur, ligger Rosa i vognen. Ragnhild fikler iherdig med gullhalsbåndet.

— Jeg bare må på do, jeg, sier hun, og forsvinner over ring 4.

Puddel-posering. Over hele området står hunder på bord, der de blir klippet, gredd og stelt. Hvor mange kilo pels som forsvant denne helgen, vites ikke.

RasekampDet første showet der hunder ble bedømt for utseendet, ble arrangert i England i 1859. I fjor var 107 millioner hunder registrert hos det internasjonale topporganet for kennelklubber, FCI. Ved siden av World Dog Show, som arrangeres av FCI, regnes Crufts i England som det mest prestisjetunge showet i verden.

I 2008 viste BBC-dokumentaren Pedigree Dogs Exposed hvordan den offisielle engelske kennelklubben, som arrangerer Crufts, tillot avlsmetoder og rasestandarder som ga noen hunder helseproblemer. For eksempel sliter en stor del av cavalier king charles spanielene, en av Norges mest populære raser, med hjertefeil. I dokumentaren anslo en veterinær-nevrolog at én av tre slike hunder også har et kranium som er for lite for hjernen. Hun sammenlignet det med å presse en «størrelse 10-fot ned i en størrelse 6-sko.»

— Jeg tror veldig mange hundeeiere er helt uvitende om at det de synes er et søtt ansiktsuttrykk eller en artig figur, gir økt risiko for problemer for det dyret, sier veterinær Monica Heggelund. Hun er daglig leder ved Norges største klinikk for smådyr, Evidensia Oslo dyresykehus, hvor de daglig møter hunder med pustebesvær, øyefeil og andre avlsrelaterte problemer.

fril_ap_amag_world_dog_show-9258 som smartobjekt-1.jpg

— Det er ikke snakk om at slike hunder ikke kan ha en fin dag, sier Siri Martinsen i dyrevernsorganisasjonen NOAH.- Poenget er at de kunne hatt et lettere liv, unngått problemer og sykdom, dersom de ikke hadde vært resultatet av en designpreget avl.

Medieansvarlig i NKK, Anne Hofmo Bjølgerud, understreker at oppdrettet i Norge har et sterkere fokus på sunnhet og helse, og ligger et godt stykke fra de britiske forholdene som ble vist på BBC-dokumentaren.

— Skandinavia ligger i forkant. Vi er internasjonalt anerkjent som foregangsland når det gjelder hundehelse, sier hun.

I sin kritikk påpeker Siri Martinsen at det finnes mange hjemløse dyr, og at hundeoppdrett forsterker problemet ved å tilby hunder for salg samtidig som antall gode hjem ikke er mange nok. Bjølgerud er enig i at dette er et problem.

— Vi mener veien å gå er å bevisstgjøre oppdrettere og kjøpere av hunder, sier hun.

— Vi ser at det ligger endel omplasseringshunder på Finn som er der fordi de ble kjøpt av eiere som ikke helt visste hva de gjorde.

Jubel. Etter nerver, forberedelser, trening og posering kan en lykkelig Ragnhild juble over plasseringen til vesle Rosa.
Martin Slottemo Lyngstad

Hundene slippes utTilbake ved ringen tar Ragnhild på leppestift. Hun sjekker mobilen, legger rått kjøtt i godteposen, går noen prøverunder med Rosa.

Over høyttalerne spilles «Who Let The Dogs Out?».

Så slippes Rosa og Ragnhild løs. Dommeren kaster grans­kende blikk på Rosa som poserer på bordet. Han studerer henne og konkurrentene mens de løper i sirkler. Han løfter på poter og studerer snuter.

Han gir signal: Rosa er videre.

Først én gang, så enda en gang.

— Nå er det viktig for henne å jobbe, å vise det beste av seg selv, sier Tarja spent.

— Og da mener jeg hunden, altså. Haha!

Rosa ender på en imponerende tredjeplass i sin klasse.

Mens Ragnhild står og ser på de andre bostonterrierne, skotter hun over på en gruppe bichon friseer.

— Det må være vanskelig når alle hundene er så like, sier hun.

Ragnhild forlater konferansehallen med en diger pokal i bagasjen. Med Rosa i vogn triller hun mot salgsbodene, der hundeglade får kjøpt alt de ikke visste de trengte - fra DNA-test (€100) til hunde-setebelte (€40), til et oljemaleri av to bulldogger som kjører en Morris Mini (€5500).

De triller ut hundeutgangen, praier en drosje og legger inn posen med pokalen. Ragnhild plasserer Rosa i baksetet, seg selv foran, før hun lukker døren og forlater World Dog Show for første, men garantert ikke siste gang.

Trofé-hunden. Ikke alle verdensmestere får en pokal stor nok til at de kan bade i den. Men lille Tricky Ricky danket ut alle konkurrenter og endte som verdens fineste hund denne gangen.

Bitt, stikk og heteSenere, da det drar seg mot kveld, rapporterer folkene på standen til Røde Kors om mange personskader disse hundedagene — nesten dobbelt så mange som de pleier å ha i løpet av en helg.

Det har vært hundebitt, vepsestikk og gnagsår. Noen pinnekast unna kan veterinærene fortelle at også de har behandlet mange bistikk. Den sykeste pasienten var en engelsk bulldogg med heteslag.

De har også hatt folk som snuser rundt på parkeringsplassen etter gjenglemte hunder i varmen. I et tilfelle måtte patruljen knuse et bilvindu for å redde ut en bassethund.

Den store finalen begynner litt over syv.

Konferansieren Lena er kledd i gullblazer og introduserer finaledommeren, før en bilde- og videomontasje av livet hans ruller over storskjermen mens bandet spiller «Bitter Sweet Symphony».

Lena bytter antrekk, til en limegrønn gallakjole.

De ti finalistene, én fra hver gruppe, glir inn. Dommeren sjekker ører, rumper, pels.

Fire kjolebytter senere er resultatet klart: Tricky Ricky, en affenpinscher fra Indonesia, går av med seieren. Publikum klapper, roper og jubler. En bølge fotografer velter mot scenen, der lille Ricky står, mens han blunker, sleiker seg rundt munnen, tilsynelatende uberørt av at det nå er han som er verdens fineste hund.