Denne artikkelen har tidligere stått på trykk i A-magasinet, i april 2014

Juryens dom: Han stiller i en klasse for seg, og er flere hestehoderforan konkurrentene. Han kom til Schlumberger som ingeniør fra NTNU, har gått gradene – og leder nå verdens største oljeserviceselskap.

Det er tidlig ettermiddag på det elegante femstjerners-hotellet i hjertet av London. Hotellets franske restaurant er i ferd med å tømmes for gjester. Noen trekker inn i baren, som visstnok skal være inspirert av Coco Chanels Paris-leilighet. En vindeltrapp fører opp til en egen champagnebar, en balkong med utsikt til restauranten.

Paal Kibsgaard landet for vel et døgn siden. Direkte fra Saudi-Arabia og Kuwait. Han mellomlander i London for møter i City. Før han skal fly hjem til familien i Houston. Det er ikke tid for hverken lunsj eller champagne. Men reisen fra en helt vanlig oppvekst i Ålesund, til suksess på toppen av ett av verdens største selskaper, snakker han gjerne om.Les også:

Begynnelsen

Den 21. juli 2011 er det innkalt til styremøte i Paris. Det står én sak på dagsordenen. Utnevnelse av ny Chief Executive Officer (CEO) – konsernsjef – i det franske oljeserviceselskapet Schlumberger. Andrew Gould, mannen som omtales som en av de aller største guruene i bransjen, ønsker avløsning etter 36 år i selskapet.

Han skal lede et selskap som har en markedsverdi på over 700 milliarder kroner – en oljegigant som går utenpå Statoil med flere lag.

Valget faller på ålesunderen Paal Kibsgaard – eller Pål Kibsgaard-Petersen, som han egentlig heter. Men det navnet blir for komplisert når du plutselig får hele verden som arbeidsplass.

Som konsernsjef får Kibsgaard ansvar for 120.000 ansatte i 85 land. Han skal lede et selskap som har en markedsverdi på over 700 milliarder kroner – en oljegigant som går utenpå Statoil med flere lag.

Lønnen trenger man heller ikke krangle om. Den skal, ifølge finansmagasinet Forbes, være på over 80 millioner kroner i året, inkludert aksjeopsjoner og bonuser. Det gjør ham til Norges desidert best betalte toppleder.

Allerede for fem år siden fikk Kibsgaard beskjed om at han var en mulig arvtager til toppjobben i selskapet.
Mark Cocksedge

ArveprinsUtnevnelsen kom ikke som noe sjokk for nordmannen. For allerede fem år tidligere hadde han fått beskjed om at han var en av fire-fem mulige arvtagere til topplederjobben. Selskapet er kjent for å dyrke frem egne ledere, og for å drive systematisk arveplanlegging. Hvert eneste år siden Kibsgaard kom til selskapet er han blitt målt på hvordan han utfører jobben, og samtidig blitt fortalt hvilke fremtidsutsikter han har i selskapet. Ledelsen hadde åpenbart store planer for den beskjedne banksjef-sønnen fra Ålesund.

Kibsgaard mistet ikke nattesøvnen av den grunn.

– Jeg synes det er greit med tydelige beskjeder.

Kibsgaard lar seg heller ikke vippe av pinnen av at han i fjor havnet på magasinet Foreign Policys liste over de 500 mektigste personene i verden.

– Det der har jeg ikke noe forhold til.

– Men hvorfor tror du at du er på listen?

– Jeg leder et selskap som er store innenfor olje, og i mange land er nettopp olje den dominerende næringen. Derfor er vi – ikke jeg -viktige, mener Kibsgaard.

Sjelden audiens

«Jakten på Pål» var tittelen på en syv sider lang artikkel i Dagens Næringsliv i februar i år. Da hadde den rosa finansavisen i ukevis forsøkt å få den mediesky finansmannen i tale – uten hell. Forretningsforbindelser, kolleger, venner og familie avslo også høflig, men bestemt å bidra til å utfylle bildet av ham.

Schlumberger har en uttalt bedrifts-policy om å holde en lav profil. Det samme gjelder konsernsjefen.

Men denne fredags ettermiddagen, på et luksushotell i London, forteller han åpent om oppvekst, ambisjoner, karrière og familieliv – og om Statoil-sjef Helge Lunds feilaktige ryktespredning om at han skal være Arsenal-supporter.

– Der er han dårlig informert, gitt, gliser Kibsgaard. Men mer om det siden.

Kibsgaard har hatt en «helt vanlig uke» på jobben. Fra Houston til Bahrain. Deretter Saudi-Arabia og Kuwait. Torsdag kveld ankommer han London, som er siste mellomlanding før han returnerer hjem til Houston i USA. Det er her Schlumberger har sitt hovedkontorer – og det er her Kibsgaard bor med familien sin.

Men med nærmere 200 reisedager i året, er det vanskelig å ha et normalt familieliv.

Schlumberger har en uttalt bedrifts-policy om å holde en lav profil. Det samme gjelder konsernsjefen.
afp000690936-qQ8hxquh8d.jpg

Fra Stavanger til Saudi-ArabiaLivet på reisefot er ikke noe nytt for Paal Kibsgaard. Som nyutdannet sivilingeniør fra Norges tekniske høyskole (NTNU), var drømmen å få jobbe i et internasjonalt selskap slik at han kunne reise og på sikt få jobbe i utlandet. Han var derfor overlykkelig da han fikk jobb i Esso i Stavanger, senere Exxon Mobil. Etter kort tid ble han utplassert i Australia.

– Jeg har alltid likt å reise, og syntes det var spennende å få bli kjent med andre land og kulturer.

I 1997 fikk han sin første jobb i Schlumberger, som reservoaringeniør i Saudi-Arabia. Deretter begynte snøballen og karrièren å rulle fortere og fortere. Han ble sendt til Frankrike, Kasakhstan, Norge, USA og Frankrike igjen.

– Mens jeg studerte, var målet å bli en god ingeniør. Men etter hvert søkte jeg andre typer utfordringer. Jeg ble mer interessert i ledelse. Men jeg har aldri planlagt noen spesiell karrière. Jeg har prøvd å fokusere på de jobbene jeg er blitt tildelt. Målet har alltid vært å overlevere jobben i bedre forfatning enn da jeg tok over, sier han beskjedent.

Forgjengeren Andrew Gould gir Kibsgaard følgende attest: «Han har stor industriell ekspertise, stor teknisk kunnskap og bred ledererfaring.» Det betyr vel at en toppleder i Schlumberger må kunne mer enn å lede?

– Du trenger definitivt ikke være ekspert på alle områder, men du bør kunne nok til å kunne stille de viktige spørsmålene. Jeg er veldig komfortabel med at mine medarbeidere kan mer enn meg. Min jobb er å utfordre, stille de riktige spørsmålene og skape resultater gjennom å sette sammen det beste teamet. Men det er klart at det at jeg har jobbet i mange ulike posisjoner i selskaper har gitt meg større troverdighet, tror Kibsgaard.

Privatsjåføren følger Kibsgaard ut til bilen.
Mark Cocksedge

Ingeniører i frontSchlumberger skiller seg fra mange andre selskaper på to områder:

– Hele min toppledelse består av ingeniører. Bortsett fra finansdirektøren og juridisk direktør, sier Kibsgaard.

For det andre ansetter selskapet nesten utelukkende folk rett fra universitet – såkalte «fresh outs». Disse må igjennom en intens treningsperiode, både på de mange feltstasjonene verden over – og på selskapets treningssentre i Abu Dhabi, Vest Sibir eller Oklahoma. Dette er nesten som universiteter å regne. Her gjennomgår de nyansatte kurs, trening og eksamener. De som består testene, får bli. De andre blir sendt hjem.

Det handler om å søke utfordringer, og tørre å ta nye steg når du mestrer det du gjør.

Paal Kibsgaard har selv gått gradene. Han er definitivt firmaets mann . Nå sitter han selv på toppen, og er den som plukker ut talentfulle arvtagere.

– Det er ikke mange som kan måle seg med din suksess ute. Er ikke nordmenn sultne og ambisiøse nok?

-Det har jeg ingen formening om. Jeg tror ikke det er noen stor forskjell på å lykkes hjemme eller ute. Det er den samme oppskriften. Det handler om å søke utfordringer, og tørre å ta nye steg når du mestrer det du gjør. Men det koster noe å lykkes. Du må være villig til å ofre noe, enten det er i Norge eller ute.

Familie og karrière

Dette vet Paal Kibsgaard ganske mye om. Med en jobb som innebærer at han er på reisefot halve året, er det vanskelig å ha et normalt familieliv.

– Men jeg prøver så godt jeg kan å være til stede når jeg først er sammen med familien, sier han.

I Houston har han kone og to tvillingjenter på seks år. I tillegg har han to barn fra et tidligere ekteskap. De bor og studerer i Norge.

– Er du en god far?

– Jeg synes det er vanskelig å finne en balanse. Jeg er ikke god nok på det. Men når jeg er sammen med familien, deltar jeg på hverdagslige aktiviteter.

– Hva med deg selv?

– Jeg liker å løpe. Se fotball.

– Det sies at du var en habil fotballspiller på Aalesund?

– Jeg er bedre til å se og kommentere fotball, enn å spille. Men jeg heier fortsatt på Ålesund. Ser kampene på PC-en.

– DN forsøkte å få Statoil-sjef Helge Lund til å røpe noen hemmeligheter om deg. Det eneste har røpet var at du var en drivende dyktig leder, og at du er en ivrig Arsenal-tilhenger.

– Der tok han sørgelig feil. Jeg har alltid heiet på Leeds.

Intervjuet nærmer seg slutten. Kibsgaard skal fotograferes. Så venter nye avtaler i City. Han ringer sjåføren. Snart ruller en sort limousine opp utenfor luksushotellet. To «doormen» i hatt og uniform bukker ham ut.

Kibsgaard haster videre til møter i City.
Mark Cocksedge

-Tror du at du noen gang vil returnere til en toppjobb i Norge?– Jeg har det veldig bra der jeg er nå. Jeg har ingen planer eller ønske om å komme hjem.

Sjåføren åpner galant bildøren. Kibsgaard setter seg inn. Vinker farvel, og forsvinner bak sotete vinduer.