(Les Tennfjords vinanmeldelser lenger ned i saken) — Før var vi de unge folkene som gjorde noe annerledes, sier Don Bernardo. Han går varsomt gjennom hagen sin. Sval skygge fra trærne. Langsom tid.

— Nå er vi de gamle som tenker klassisk. Men egentlig har jeg ikke forandret meg så mye.

Vi kan ikke snakke om argentinsk vin uten samtidig å snakke om Don Bernardo. Brasilianeren kom til Argentina som ung. Da fikk han det nedsettende kallenavnet «Apekatten», forsøkte å ignorere den åpenbare rasismen og bygget opp et transportfirma. Han hadde en armada av trailere som har manøvrerte i et komplisert logistikk system. Vin? Det var noe fermentert druesaft det ikke var noe å skrive hjem om. Du skjønner, tidligere var argentinernes vinkonsum skyhøyt. Men det de drakk, var av svært lav kvalitet. Svak konsentrasjon. Smak av druekjerner og stilker. Usmak. Bunnfall.

Vinen var laget for lokalmarkedet, og historien sluttet der. Om det ikke hadde vært for Chile. Der drakk de nemlig langt mindre vin. De hadde nær perfekte dyrkningsforhold. Pionérer som Miguel Torres startet med eksport av vin i stor skala for førti år siden. Argentinerne var ikke på ballen i det hele tatt. Helt til transportarbeideren fikk en idé. Han kunne logistikk. Han hadde et bredt kontaktnettverk og en forståelse for at det finnes en stor verden der ute.

— Jeg begynte å selge vin til Brasil, og skjønte tidlig at vi måtte satse på kvalitet om vi skulle komme noen vei, sier han.

afp000884968.jpg

Don Bernardo reiste over til Bordeaux på 70-tallet og hentet med seg hjem en franskmann og den siste teknologien. Sammen tok de en avgjørende beslutning. De skulle bare satse på dyr vin. Og de skulle bare satse på eksport.

— Hvordan visste du at det kunne bli stort?

— Jeg visste ikke det. Men jeg ville lage en klassisk vin. Det er alltid plass for klassiske viner i vinverden, sier han.

Lot druene henge.

Så kom høsten. Alle andre plukket druene sine. Don Bernardos vineri var ikke engang klart. Så druene ble hengende. Lenge.

— It was the game changer, sier sønnen hans, André Weinert.

— The wine.

Malbec 1977-årgangen ble ikke solgt før i 1992. Da fikk den internasjonal oppmerksomhet. Den mektige amerikanske vinanmelderen Robert Parker mente det var århundredets årgang, og trakk livsnødvendig oppmerksomheten mot Argentina. Og så var det i gang.

— Malbec ble kalt «den franske druen», og var egentlig bare en drue til å blande inn sammen med andre. Det var første gang den bar en vin av storslått kvalitet alene, sier han stolt.

Ballen var begynt å rulle. Utenlandske investeringer kom til. En industriell revolusjon. Argentina fant sin signaturdrue og startet eksport i stor skala. Så hva skjedde? Hvorfor er hyllen med argentinske viner så merkelig slunken på polet? Hvorfor er det kjøttmesternes viner de første du tenker på når grillsesongen setter inn? Noe handler om konkurranse. Australia og New Zealand er mestere i markedsføring. De europeiske vinene er mer familiære. Italia-boomen skyller over Norge også, og mange velger en ripasso når de vil ha de myke, fyldige og kraftfulle rødvinene. Og da er det så lett å glemme argentinerne.

Danser seg inn i natten

Før jeg dro til Argentina ble jeg advart. Landet står på randen av økonomisk kollaps, sa de. Det er skittent der. Farlig. Argentina er forandret. Men når jeg går ut porten fra Don Bernardo denne kvelden, er Argentina akkurat slik jeg husker det. Sprakende stjernehimmel. Gresshopper som gnisser. Stuvende fulle fortausrestauranter med mennesker som lever og nyter og danser seg inn i natten.

Kanskje vil inflasjonen komme ut av kontroll igjen. Kanskje vil de inkompetente politikerne klare å kverke dette landet som er så uendelig rikt på naturressurser. Den usikkerheten lever de med. Men det er akkurat som om de nekter å høre. Jeg setter meg ned på en av restaurantene. Jeg ser på folk og de fargede lyktene i trærne og tenker at det kanskje er den beste måten å leve på. Argentinerne lever Frank Sinatras låt, som går slik:

There may be trouble ahead. But while theres music and moonlight and love and romance. Let's face the music and dance.


Tennfjords anbefalinger:

<b>Carrascal 2010, Argentina. <p>Pris: 149,90 kr.Karakter 6. </b><p><i>Varenr. 3240401.Basis, polkat. 3</i><br>Slik lukter en vin som har begynt å få noen år på baken. Dufter av mørke bær, men også noe støv, løv og myk vanilje. En klassiker på norske pol, som fortjener hylleplassen til fulle. Kraft. Struktur. Smak. Bare å hente frem grillen.
<b>Cavas de Weinert Gran Vino 2006, Argentina. <p>Pris: 199,90 kr.Karakter 6. </b><p><i>Varenr. 9494401. Bestilling, inne på 5 pol.</i><br>Dette er storebroren til klassikeren Carrascal. Jeg hadde ikke løftet et øyenbryn om den kostet hundre kroner mer. Den har så mye kraft, samtidig som den er så myk. Fyldig, uten å miste spenst. En vin til romantiske kvelder og ømme øyeblikk.
<b>Pedro del Castillo Malbec, Argentina. <p>Pris: 120,10 kr.Karakter 6. </b><p><i>Varenr. 9218601.Bestilling, inne på 3 pol.</i><br>Her kommer billigalternativet. Først og fremst en saftig, velbalansert og deilig rødvin. Den har en vekt, struktur og konsentrasjon man vanligvis finner i dyrere viner. Denne kunne glatt ha kostet 170 kr. Et supert kjøp!
<b>Weinert Malbec 2006, Argentina. <p>Pris: 199 kr.Karakter 6. </b><p><i>Varenr. 9494301. Bestilling, inne på 4 pol.</i><br>Vil du smake alder? En åtte år gammel rødvin til svært hyggelig pris. Sprek som en ungfole. En favoritt hos meg fordi den duver deilig på tungen, smaker av lakris og mørke bær som drypper av modenhet. Solid snerp som passer perfekt til biffmiddag og andre retter med rødt kjøtt.
<b>Schwedhelm Zellertal Riesling Trocken, Tyskland. <p>Pris. 123,50 kr.Karakter 4. </b><p><i>Varenr. 2209701. Basis, polkat. 4.</i><br>Gidder du ikke mer rødvin nå? Vil du bare ha en deilig, frisk hvitvin du kan nyte til reker eller annen sjømat? Dette er en middels lett Riesling fra Pfalz i Tyskland. Frisk uten å stikke! Sommervin.
<b>5 Von Buhl Forster Musenhang Riesling Trocken, Tyskland. <p>Pris: 199,90 kr.Karakter 5. </b><p><i>Varenr. 2209601. Basis, polkat. 6</i><br>Legger du litt mer penger på vinen, får du et solid kvalitetshopp med denne. Også Riesling fra Pfalz. Flere detaljer i duften. Mer vekt på tungen. Lenger ettersmak. Virkelig veldig, veldig god.
  • Les flere saker fra A-magasinet her