11 elever. 16 tomme pulter. En helt vanlig start på dagen på Fagerborg videregående skole i Oslo. Klokken er kvart over åtte. Ute er det grå marsmorgen, inne er stemningen god. Men altså: Under halvparten av elevene har møtt frem idet første time begynner.En morgenfrisk lektor, Karl-Eirik Kval, lukker døren. «Anarkisme» skriver han på tavlen med kritt. Det er klart for historie— og filosofi-time.

I løpet av timen skal lektor Kval ønske ytterligere ti tredjeklassinger velkommen. Gang på gang skal døren åpne seg og undervisningen avbrytes. Etter tre, seks, åtte, ti, tyve og førti minutter lunter elevene inn. De smiler litt, de er ikke uhøflige. Men de ser ikke akkurat ut til å ha skyndet seg. Fem elever dukker aldri opp.

Hver dag i mange år har lektoren tålmodig ønsket slike «slengere» velkommen. «Sovet godt?» har han kanskje bemerket, mens han har prøvd å beholde en god stemning. Tilbake har han kanskje fått et smil. Eller et skuldertrekk.

Slik har årene gått. Og langsomt er denne scenen blitt helt dagligdags på en hvilken som helst videregående skole i hele Norge.

- Hadde vi måttet betale selv, skal jeg love deg at vi hadde tatt skolen mer seriøst, ler Felix Hart, elev på Fagerborg videregående skole.
Tom A. Kolstad

SkulkerekordFire uker i løpet av et skoleår. Så mye er hver elev i Oslo-skolen borte. I snitt. De siste fem årene har fraværet steget og steget på hver eneste videregående skole i hele Oslo. I fjor steg fraværsprosenten for første gang til over ti prosent. Det er dobbelt så høyt som blant lærerne på de samme skolene. Sykefraværet på norske arbeidsplasser er også langt under dette nivået. Også ressurssterke elever har høyt fravær.

Rektorer og lektorer A-magasinet har snakket med, er alle bekymret. Bare litt over halvparten av norske elever klarer å fullføre og bestå videregående på normert tid. I Oslo-skolen fullfører og består litt mer enn seks av ti.

Når rektorer samles, er nettopp dette et samtaletema. At halvparten av elevene ikke dukker opp i timene, er ikke uvanlig. Flere skoler ligger bare noen meter fra en T-banestasjon eller et busstopp, likevel kommer så mange elever for sent.

— Jeg tenker på alt vi har gjort. Likevel kommer de samme stygge, røde tallene hvert år, sukker rektor ved Fagerborg, Anne Siri Strand.

— Uansett hva vi gjør, er fraværsproblematikken der. Uansett, sukker rektor ved Persbråten videregående skole, Terje Bjøro.

Karl-Eirik Kval har skrevet en bok med tittelen "Det store skolesviket".
KArl-Eirik Kval

Hva skjer?Gratis skoleplass i 13 år, til alle norske elever. Man skulle tro det var en gavepakke. En firefelts motorvei til høy utdannelse og fete jobber, sponset av norske olje— og skattemillioner. For unge over store deler av kloden er noe lignende en fjern drøm. I Norge gidder elevene ikke å møte opp. Hva i alle dager er det som skjer?

Mye. Sannsynligvis for mye. Lærerne etterlyser sanksjonsmuligheter. Tidligere hadde de lov til å stryke elever med fravær over en viss grense. I 2009 ble det satt en stopper for det. Etter det steg fraværet fra 7 til 9,6 prosent på bare to år.

På Fagerborg videregående, en skole uten andre store utfordringer, er fraværet tredoblet.

— Hadde vi måttet betale selv, skal jeg love deg at vi hadde tatt skolen mer seriøst. Men vi har jo ikke annet å tape enn kunnskap. De kaller oss ikke glasurungdommen for ingenting, sier tredjeklassing Felix Hart. Han er blid, engasjert i undervisningen - og kom bare bittelitt for sent.

I klasserom 39 følger noen av elevene med på en radiosnutt om anarkismen og «godhetens naturlige autoritet». Lektor Kval benytter tiden til å sette anmerkninger på de ti som kom for sent. Elevene må skjerpe seg, mener han.

— Når jeg står opp klokken seks om morgenen og det er mørkt og kaldt, er det ikke fordi jeg har overveldende lyst til det. Det er fordi det sitter elever og venter på meg, kolleger forventer det, og fordi jeg kan miste jobben. Elevene har fått altfor stor frihet til å ødelegge egen skolegang.

Livsfjerne byråkrater

Lærere fortviler. I en spørreundersøkelse oppga nesten 40 prosent av medlemmene i Norsk Lektorlag at de hadde følt seg presset til å sette standpunktkarakterer det ikke var grunnlag for, rett og slett fordi fraværet var for høyt.

Få har oversikt over hvor høyt fraværet egentlig er. A-magasinet har fått tilgang til tallene for Oslo-skolene, nasjonale tall eksisterer ikke. Få skoler blir bedt om å rapportere inn dette.

På Fagerborg viste tallene i løpet av en tilfeldig uke at bare fire av 25 tredjeklassinger var uten fravær.

Lektor Karl-Eirik Kval mener skolemyndighetene har gitt elevene altfor stor frihet til å ødelegge sin egen skolegang.
Tom A. Kolstad

Norsk skole er ute av kontroll når det gjelder fravær, oppmøtetid, innsats og deltagelse, mener Karl-Eirik Kval. Derfor gir han denne uken ut debattboken Det store skolesviket. Han legger skylden for mye av på byråkratene i Utdanningsdirektoratet, de som bestemmer det meste i norsk skole.— Livsfjerne skrivebordspedagoger. De mangler vilje til å skaffe seg innsikt i norsk skole. Det du har sett her i dag? De aner ikke at det foregår, fnyser Kval.

Petter Skarheim, direktør i Utdanningsdirektoratet, sier på e-post at også andre land har alvorlige problemer med frafall og fravær.

— Ingen har funnet årsakene og svarene som løser problemene én gang for alle. Det jobbes intenst med dette. I Norge er Oslo en foregangskommune, sier han.

Pr. i dag finnes ikke et nasjonalt register over fravær i skolen.

— Det ville blitt oppfattet som altfor byråkratisk, sier Skarheim. Til beskrivelsen «livsfjerne skrivebordspedagoger» bedyrer han at «livsfjernhet aldri har vært et rekrutteringskriterium» i direktoratet.

— Det er ikke direktoratet som styrer skolen, men kommuner og fylkeskommuner, ut fra nasjonale regler. Alle læreplaner og eksamener utarbeides sammen med de beste lærerne i skolen, sier direktøren.

— Skolene sitter selv på kunnskapen de trenger for å bedre tilstanden på sin skole. Elementer i skolen som ikke fungerer, er det selvsagt helt uproblematisk å endre. Aldri i norsk skolehistorie har den lokale handlefriheten vært større. Vi vet mye mer om tilstanden i norsk skole enn før, sier Skarheim.

Her er unnskyldningene til elevene Elevene på Fagerborg videregående skole har mange forklaringer på hvorfor de kommer for sent til timen. Forsentkomming er et økende problem på norske skoler.

Kan ikke gjøre noe

«Kan du ikke bare kaste dem ut?» hender det at noen elever spør når andre bråker og saboterer. Det kan lektoren ikke. Når skoleklokken ringer, lukker han døren. Han kunne ha låst døren noen minutter, men så måtte han sluppet elevene inn. Er de på skolen, har de krav på undervisning. Skolen kan heller ikke la elevene sitte igjen, noe Kval mener ville ha hjulpet.

Rundt om i landet praktiserer skolene selv sine egne tiltak. Noen ringer elevene som ikke dukker opp, andre ringer foreldrene. Andre igjen låser dørene eller sender tekstmeldinger og skriftlige advarsler. Problemene drøftes på allmøter og i klasserom.

På Gausdal videregående skole i Oppland fikk elevene som kom for sent, beskjed om å gå på biblioteket i stedet. Da satte Utdanningsdirektoratet foten ned. Å bortvise elever fra skoletimer er lovbrudd. Og nettopp det er problemet, sier flere: Sanksjonsmulighetene er så få.

— Det skal mye til for å skrive en elev ut av skolen. Vi har én ordre, og det er at flest mulig skal fullføre videregående, sier rektor Terje Bjøro ved Persbråten videregående skole.

Når skoleklokken har ringt låser lektor Are Skei døren inn til klasserommet.
Tom A. Kolstad

På den andre siden av byen, på Lørenskog videregående skole, har de tatt i bruk en omstridt metode. Det er tidlig fredag morgen, to minutter før det ringer inn. Lærer Are Skei kikker ut av døren. Tre elever kommer løpende. Så en til. Sekunder etter at klokken har ringt, låser han døren. Det vet elevene. For å slippe inn må de ledsages av rektor eller andre ledere på skolen.Arvin Danny Jeyathasan rakk det ikke denne morgenen. Bussen var forsinket. For aller første gang må han bort til bordet ved hovedinngangen, fylle ut et skjema og så følges videre inn i klasserommet. Han har ikke noe imot ordningen.

— Vi forstår at det å være presis er viktig, sier han.

For ett år siden kom 140 av skolens elever for sent på en vanlig dag. I dag er antallet redusert til 20. I klasserommet etterlyser elevene «skole for B-mennesker» (de har hørt om slike i Danmark). De skylder på «ungdomstiden», at de er skolelei. Men rapporteringen har gitt skoleledelsen innsikt i noen sentrale årsaker. Flere elever sliter med skolevegring. Mange med psykiske problemer. De sliter med moti­vasjon og høye forventninger, føler de ikke mestrer eller lykkes. Da gir de opp.

Protestene var høylytte da skolen for et år siden begynte å låse elevene ute. Elevorganisasjonen mente det var lovstridig. Foreldre ringte. Men skoleledelsen fikk også bred støtte, blant annet fra elevrådet.

— Men tiltaket er ikke ideelt, innrømmer assisterende rektor Rolf Odin Stokke Tellesbø.

— Det tar lang tid å endre holdninger. Det beste er jo å motivere og støtte elevene, men det er ikke alltid nok. Da må man dytte litt, og det er det vi gjør her. Foreløpig er det dette som har gitt størst effekt.

To elever som kommer for sent følges inn i klasserommet av assisterende rektor.
Tom A. Kolstad

Har knapt sette elevene

— Jeg tror vi kommer til å få flere og flere elever som må holdes i hånden gjennom skolegangen, følges opp én til én. Det er skremmende, sier rektor på Fagerborg, Anne Siri Strand. Hun mener flere foreldre burde følge opp barna sine tettere.

Spesialist i arbeidspsykologi Espen Skorstad vet det meste om hva som motiverer ansatte på norske arbeidsplasser: Spennende arbeidsoppgaver, trivsel, lønn og ulike former for goder. Han tror han ville hatt problemer med å gjøre noe for å motivere elever i skolen. Spesielt uten stor tilgang på gulrøtter eller pisk.Skorstad mener lærerne burde hatt mye større frihet og muligheter til å stille krav og sette grenser. Til å låse døren, eller ikke å gi karakterer.

— Jeg er egentlig ganske imponert over hva norske lærere faktisk får til, sier han.

Hva skal jeg gjøre?

— Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har elever som jeg knapt har sett, men som har stått på klasselisten i tre år. I én klasse har jeg fire-fem stykker som stikker innom noen ganger i året. Alle har de rett på tilrettelagt undervisning. Skal jeg stoppe all annen undervisning mens jeg ivaretar dem? spør Karl-Eirik Kval. Han mener skolen er blitt et bekvemt oppbevaringssted for ungdommer man ikke vet hva man ellers skal gjøre med.

- Det er en tragedie, både for dem og for skolen.

På Fagerborg har klassen fått oppgaver om anarkismen på hver sin PC. Innen timens slutt skal den leveres. Det sukkes. Flere spør om de kan utsette leveringen. Mange bruker tiden til Facebook og spill. Felix har lagt bena på bordet, tatt PC-en på fanget og flyttet frem et par pulter. Han og andre norske elever trives godt i skolen, viser undersøkelser.

— Jeg føler meg komfortabel her, får sitte med bena på bordet og greier, sier Felix. Det er stor forskjell fra lærer til lærer, mener han. - Noen setter anmerkning selv om vi bare kommer ett minutt for sent. Og én gang hadde jeg en lærer som ikke lot oss spise i timen engang, sier Felix oppgitt.

Karl-Eirik Kval lar ikke elevene ha PC-en fritt fremme i timene, til tross for at norske elever nå fritt skal kunne bruke PC og internett i alle fag. Han har erfart at altfor mange er mer opptatt av å surfe på nettet enn å følge med i undervisningen.

— De er fryktløse, for de har ingenting å frykte. De har en gratis skoleplass de ikke kan miste uten at de gjør en alvorlig kriminell handling. De trenger ikke komme til samtaler, de trenger ikke levere inn oppgaver. Og hvis elevene på slutten av året dukker opp i enkelte vurderingssituasjoner, er det nok til at læreren må sette karakter.

På Persbråten videregående skole får elevene grønn lapp hver gang de kommer for sent. Den tredje lappen de får er rød...
Stein J Bjørge

Forventningspress

Kanskje er ikke alle skapt for videregående skole? Og kanskje er ikke skolen skapt for alle? 700.000 nordmenn mellom 25 og 66 år har i dag ikke fullført videregående opplæring. Av dem som faller av, havner halvparten hos Nav.

«Ansvar for egen læring» gjør barn fra middelklassehjem med bokhyller til de store vinnerne. Og taperne er som før: Arbeiderklasse— og innvandrerguttene. Det er disse den norske skole sviker, mener Kval.

I år er det tyve år siden Reform 94 ble innført. Den ga alle rett til tre års videregående utdannelse. Samtidig ble yrkesfagene teoretisert, noe som har fått mye av skylden for at teorisvake elever dropper ut. Etter Kunnskapsløftet fra 2006 må alle igjennom to års obligatorisk matematikk i videregående. En stor del av elevene stryker i faget. Karl-Eirik Kval kaller pensumet livsfjernt og mener faget er en «utspekulert snub­letråd for ellers oppegående elever».

— Konsekvensen blir at tusenvis av elever hvert år føler seg udugelige og kanskje ikke får vitnemål, sier Kval.

Hyggelige elever

— Aldri har jeg hatt så hyggelige elever. De har ambisjoner og ønsker seg til skoler med høyt læringstrykk. Utgangspunktet kan nesten ikke bli bedre. Men nå trenger vi ikke flere store reformer. Vi trenger jordnære mennesker med empati og forståelse for virkeligheten til ungdom med foreldre uten høy utdanning. Vi må skape en skole for dagens elever, også de svake, sier han.Rektor Tora Mørstad på Hellerud videregående skole ser en klar sammenheng mellom dårlige karakterer og fravær. Mange har problemer med å komme seg på skolen fordi livet ellers, hjemme og på fritiden, er krevende.

— Nettopp derfor er det viktig at de kommer på skolen. Har du ikke et dokument som beviser at du er kvalifisert til noe, blir du et samfunnsproblem. Mørstad sukker litt oppgitt.

— Å forholde seg til elever med høyt fravær er krevende, men samtidig er det viktig at de tross alt har et sted å gå til. Hvis de ikke går på skolen, kan mye gå galt. Sånn tenker jeg.

Høyt fravær er blant annet et stort problem blant de elevene hun definerer som teorisvake.

— I dag skal alle ha studiekompetanse. Slik jeg ser det, er ikke det mulig. Det må være veier ut når vi ser at det ikke går. Jeg kan ikke bare si: Du skal slutte. Hva går de ut til da?

Rektor ved Oslo Handelsgym, Trond Lien, er bekymret av helt andre årsaker. Allerede for mange år siden begynte fraværstallet ved skolen å stige. Tiltak ble innført, blant annet å ringe elevene med for høyt fravær. Mange av elevene fortalte om et høyt forventningspress, hjemmefra og i vennegjengen.

— Høyt presterende elever har betydelige forventninger hjemmefra og til seg selv. Noen takler dette dårlig, sier Lien, som er bekymret for elevenes psykiske helse. Derfor kommer en psykolog nå til skolen én gang i uken. Alle telefonene ser også ut til å ha hjulpet. Fraværsprosenten stiger, men fraværet er likevel lavt til en videregående skole å være.

Ute av arbeidslivet

Risikoen for langvarig fravær i arbeidslivet er 15 prosent høyere for dem som ikke klarer å fullføre videregående skole. Det er en av konklusjonene i en fersk doktorgradsoppgave.

— I et samfunnsøkonomisk perspektiv er det derfor svært viktig å gjøre noe med fraværet og frafallet i skolen, understreker Karin De Ridder. Hun er spesialist i samfunnsmedisin og ser en klar sammenheng mellom dårlig helse og skolefrafall. Angst, depresjon, fedme og konsentrasjonsvansker er blant risikofaktorene.

Leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, synes utviklingen er alvorlig.

— Dette er ungdom i sin beste alder, som har et mye større fravær enn sykefraværet ellers i arbeidslivet. Og det er betenkelig, veldig betenkelig. De lærer seg at møteplikt ikke er viktig, sier hun.

— Hva kan lærerne selv gjøre for å få ned fraværet?

— Det er klart vi kan gå i oss selv. Kanskje er vi for runde i kantene? Kanskje har vi ikke nok guts til å stå opp mot elevene? Den mest lettvinte løsningen, der og da, er jo bare å la det passere. Men tilstedeværelse i timene er jo helt vesentlig når det gjelder produktivitet og for å få noe ut av timene.

På vei inn til timen i siste liten.
Tom A. Kolstad

Frihet til å ødeleggePå Fagerborg har roen endelig senket seg over innleveringsarbeidet. En siste «slenger» kommer inn døren, ti minutter før timen er slutt. Hun sier ingenting, men går slentrende til pulten.

— Jeg bare forsov meg, forklarer hun etterpå.

En helt vanlig førstetime på en helt vanlig videregående skole er over. Karl-Eirik Kval småprater litt med elevene. Han mener systemet gradvis bygger ned ambisjonene elevene har når de starter på skolen.

— De siste tiårene har myndighetene gitt dem altfor stor frihet til å ødelegge skolegangen sin. Dette er ikke voksne. Det er unge som tester grenser. De tar ikke ansvar for egen læring. Læreren må ta tilbake makten. Elevene er ikke for svake for skolen. Men ofte er skolen for svak for elevene.