— Hva føltes best: Å bli innstilt som nestleder til Arbeiderpartiet eller å ha vunnet hele Norges yndling - Haddy N’jie?

— Hehe. Kjærligheten er alltid viktigere enn politikken. Datteren min, kjærligheten, familien min går foran alt, og det har vært min prioritering, også da jeg var statsråd.

- For å begynne med det viktigste først: Hvordan kapret du Haddy?

— Vel, det begynte med vennskap. Vi hadde kjent hverandre lenge, og så utviklet det seg til noe mer, det er vel kanskje sånn det er for mange.

- Hva falt du for ved henne?

— Hun har den egenskapen jeg setter høyest i verden: Hun er bunnløst snill. Og hun er veldig flink til å se og lytte til mennesker, særlig de som kanskje ikke så ofte blir hørt.

- I helgen velges du som ny nestleder i Arbeiderpartiet, din høyeste stilling i partiet noensinne. Hvordan føles det?

— Jeg har jo vært med i regjering og sent­ralstyret i mange år, så jeg føler at jeg allerede har fått mye tillit. Men det er et ekstra stort ansvar å skulle bli nestleder. Den brede støtten jeg har fått, har vært rørende.

- Du har vært i politikken i 25 år, men først nå når du partiledelsen. Hvorfor har det tatt så lang tid?

— Det er mange dyktige folk som har vært med minst like lenge som meg, uten at de noen gang kommer med i ledelsen. Det er ingen selvfølge for meg heller. Det viktigste er ikke posisjoner, de har kun en funksjon fordi de gjør det mulig å få gjennomslag for noe meningsfylt

- Du er blitt omtalt som «kronprinsen» i Arbeiderpartiet. Hånden på hjertet - har du lyst å bli partileder?

— Nei, jeg tenker faktisk ikke i de baner i det hele tatt. Nestleder-jobben er et stort ansvar i seg selv og ikke en ventepost for noe annet.

- Opplever du deg fortsatt på partiets venstrefløy?

— Jeg føler at jeg står solid plantet midt i Arbeiderpartiet. Delvis fordi jeg har moderert noen av mine standpunkter, men også på grunn av partiets utvikling. Det er lite fløyer i partiet, vi er mer samlet nå enn vi har vært i de 30 årene jeg har vært medlem.

- Hvordan tror du de som har løftet deg frem, som står på venstresiden, opplever det du sier nå?

— Jeg tror det har en stor verdi få finne brede, samlende løsninger. Det gir velgerne mer forutsigbarhet enn stadige skifter fra høyre til venstre. Det er ikke noe radikalt i å mene ting det ikke blir noe av; det er radikalt å få til virkelig forbedring for folk.

- Er et rødgrønt alternativ dødt?

— Ideelt sett vil jeg ha et enda bredere samarbeid enn vi hadde i forrige regjering. Både i Trondheim og Sør-Trøndelag samarbeider Ap med SV, Miljøpartiet De Grønne, Sp og KrF. Det fungerer veldig godt, og jeg tror det ville vært en god løsning på landsplan også.

- Du har vært en tydelig EU-motstander. Er du det fortsatt?

— Jeg er glad vi ikke er med i eurosamarbeidet, og mener vi har funnet en god tilknytningsform til EU. Men jeg kan innrømme at et av de standpunktene jeg har tatt mest feil i, er at jeg var mot EØS-avtalen som AUF-leder.

- Du har jobbet tett med både tidligere partileder Jens Stoltenberg og nåværende partileder Jonas Gahr Støre. Hvordan har Arbeiderpartiet endret seg med ny leder?

— Jens og Jonas er mer forskjellige enn det folk tror. Jonas er ikke en typisk politiker, og kom inn i det som godt voksen. Det har noen veldig positive sider. Jeg opplever ham som genuint nysgjerrig og mer åpen enn mange som har vært i politikken fra de var unge. Han er lyttende og søkende og bruker et bredere spekter av folk for å finne løsninger.

- Mens Jens?

— Han var jo som meg, mer preget av at han hadde vær i politiske kamper og debatter siden tenårene.

- Hvordan var overgangen fra synlig næringsminister til markant mindre synlig komitéleder på Stortinget etter valgnederlaget i 2013?

— Det er jo ikke morsomt å tape valg. Grunnen til at jeg driver med politikk, er å få gjort noe, og det er enklere fra et departement i regjering enn i opposisjon fra Stortinget. Samtidig vil jeg si at de to siste årene har vært bedre for meg på andre måter. Som statsråd hadde jeg 70-80 timers arbeidsuke og reiste veldig mye. Nå har jeg kanskje 50 timer, og lever mer normalt med familieliv og fritid.

- Og hva bruker du den fritiden på?

— Jeg får vært mer med familien og kjæresten. Jeg driver ikke med noe veldig spesielt. Haddy og jeg er nok som de fleste andre par som liker å synke ned i sofaen med en god film eller gode serier eller lage god mat. Og så har jeg delt omsorg for datteren min, med fritidsaktiviteter og vanlige familieting.

- Du har også studert parallelt med stortingsvervet de siste årene. Er det for lett å «bare» være stortingsrepresentant?

— Nei, men nå er jo studiet mitt, en master i statsvitenskap, relevant for jobben. Og jeg kan ikke skryte av en voldsom progresjon. Målet er å være ferdig før neste stortingsvalg. Jeg er vokst opp med at utdanning er veldig viktig. Min far var den første i vår familie som tok en utdannelse. Venner av meg sier humoristisk at han også blir den siste. Det forsøker jeg å motbevise.

- Vennetjenester, kameraderi og nettverksbygging er ord mange forbinder med deg, etter saker som direktøransettelse i Entra og styresammensetning i Telenor. Hva synes du om dette stempelet?

— De to sakene du nevner, var store i mediene, men kokte ned til ingenting. Kameraderibeskyldningen manglet det viktigste, en kamerat. Så det tar jeg med nokså stor ro. Men i bunn og grunn er det sunt at mediene ser kritisk på maktbruk, og det er jo bedre med et samfunn med for mye maktkritikk enn det motsatte.

- Hvorfor tror du så mange ser på deg som prototypen på det maktarrogante Ap?

— Det er blitt brukt mot partiet til alle tider. Hvis man i politikken ble veldig opptatt av bildet av seg selv, ville man vært fort ferdig. I det lange løp handler det om hva man har fått til. Ikke valgmålinger og personkarakteristikker.

- Du har aldri jobbet med noe annet enn politikk. Har du vært fristet til å skifte beite?

— Ja, mange ganger. Men jeg opplever politikk som meningsfullt. Men jeg tror det også ville vært veldig givende å være lærer og kunne bety noe for noen på den måten.

  • Les flere saker fra A-magasinet