Nå kommer prosjektet «Humans of Oslo» ut i bokform – og blir fast innslag i Aftenposten hver lørdag.

Det begynte som en sorgbearbeiding av terrorangrepet 22. juli. Før bomben smalt i regjeringskvartalet og skuddene falt på Utøya, hadde Iffit Qureshi vært en aktiv samfunnsdebattant. Hun hadde diskutert rasisme, diskriminering og islamofobi, og satt meningsmotstanderne sine i bås. Delt alt inn i for eller imot, godt eller vondt, sort eller hvitt.

Etter terrorangrepet virket det meningsløst.

— 22. juli forandret meg. Jeg orket ikke diskutere mer. Det eneste jeg ville, var å gjøre noe som kunne bygge forståelse og samhold, forteller Qureshi, som startet Facebook-siden «Humans of Oslo» i 2012, få dager etter at dommen falt mot Anders Behring Breivik.

Inspirasjonen kom fra «Humans of New York», en tilsvarende side som portretterer mennesker i New Yorks gater.

— Jeg ville vise kjærligheten og varmen i byens mennesker, uten å fokusere på klasse, etnisitet eller religion, forklarer Qureshi.

På tre år har «Humans of Oslo» fått over 35.000 faste følgere på Facebook. Over 2000 personer er intervjuet og fotografert. Nå foreligger et utvalg av dem i bokform.

— Alle mennesker har en historie, det gjelder bare å få dem til å snakke. For å klare det, må jeg vise min egen sårbarhet. Det har nesten blitt et slags sosialarbeid, sier Qureshi som har fått folk til å fortelle åpent om sykdom, sorg, oppvekst og kjærlighet.

Responsen har vært overveldende. Nå blir også «Humans of Oslo» fast innslag i Aftenposten hver lørdag.

— Å tørre å snakke med ukjente på gaten har gjort meg til et åpnere menneske. Mange av mine tidligere fordommer er blitt satt på prøve, sier Qureshi.

-Og til alle som påstår at Oslo er en kald by, vil jeg si: Du tar feil.

SE ET UTVALG AV BILDENE FRA «HUMANS OF OSLO»:

Åse og Ridder

Va_r Hund eier_äse og Ridder-736955.jpg

— Ridder er mitt sjeledyr, hvis det er mulig å si det. Jeg har hatt hund tidligere, men dette er første gangen jeg opplever at jeg og hunden har en sånn tilknytning til hverandre.

Harnold

Host_Harnold-736955.jpg

— Faren min var politiker i Kongo, og jeg kan huske at vi levde et privilegert liv. Vi hadde livvakter, sjåfører og hushjelper, så overgangen fra et luksusliv i Kongo til livet som asylsøker i Norge da vi måtte flykte på grunn av krig, var vanskelig. Jeg var 13 da vi flyktet, og savnet å være en del av eliten, men det er noe man lærer å tilpasse seg. Jeg husker at faren min pleide å tilpasse skolissene sine etter dressene. Han var veldig motebevisst og alltid perfekt kledd. Bestemoren min pleide å si at vi er vandrende produkter og alltid må se så godt ut som vi kan. Folk kommer til å stirre, så sørg for å sette i gang showet.

Rannveig

28 Host 20. oktober 2013 Rannveig-2-736955.jpg

— Jeg kommer fra en liten by som heter Mysen. Jeg tøyde hele tiden grensene for å se hvor langt jeg kunne ta stilen min før folk reagerte. Jeg skjønte etter en stund at folk egentlig ikke la merke til det eller reagerte i det hele tatt.

Omid

Sommer_Gomi-736955.jpg

— Da pappa gikk bort, mistet jeg grunnmuren i livet mitt. Alt raste sammen, inkludert ryggen min. I seks måneder hadde jeg søvnvansker og mye smerter. Å miste pappa var det største tapet i livet mitt.

Elna

Sommer_Elna gammel dame-736955.jpg

— Jeg er 97 år gammel, og mange kommenterer at jeg knapt har noen rynker. Det plager meg at folk er opphengt i rynker og utseende. Jeg har vasket gulv hele mitt liv og sett nok av andre folks skitt. Jeg lurer fortsatt på hvordan det er mulig å le til tross for alt slitet.

Ane

Host_Ane-736955.jpg

Jennifer

Va_r Bla__ Jennifer-736955.jpg

— Jeg var alltid en glad, men innadvendt person da jeg var yngre. På ungdomsskolen opplevde jeg mye mobbing, og jeg var redd for å ta for mye plass. Jeg er så takknemlig for at Facebook ikke eksisterte på den tiden! Det endret seg da jeg begynte på videregående og fikk nye venner. Jeg fikk høre at jeg var morsom og snill. Jeg hadde levd så lenge med å høre negative ting om meg selv at det kom som et sjokk. I dag er jeg utadvendt. Jeg er ikke lenger redd.

Rik og Ingrid

Sommer_Rik og Ingrid-736955.jpg

— Like etter at vi hadde giftet oss, mistet vi det meste av det vi eide i en husbrann. Det var en vondt, forferdelig periode. Alt vi hadde samlet over flere år, forsvant. Nå har vi endelig vårt eget hjem og kan legge alt bak oss.

Marianne

120 Vaar 12. november 2014 Marianne-736955.jpg

— Jeg har en tristhet, men det er egentlig nå jeg lever livet.

Glen

Host_Glentekst-736955_doc6mlc58fra1hs25bv2hd-pqR6y458yR.jpg

— Jeg har alltid drømt om å bli brannkonstabel, men jeg måtte legge planene på is da pappa fikk kreft. Jeg var 22 år gammel da han gikk bort, og siden jeg var eldst i familien, var det naturlig at jeg tok over hovedansvaret for familiebedriften. Fem år senere solgte jeg bedriften. Dette var ikke min drøm, jeg hadde ikke lyst til å drive den videre. Jeg bestemte meg for å undersøke mulighetene for å jobbe i brannvesenet igjen. Det har jeg ikke angret på.

Dennis

Sommer_Dennis-736955.jpg

— Faren min var alkoholiker, men til tross for at han slo oss barn så vi gikk rundt med store blåmerker, rørte han aldri mamma, som jobbet som journalist. Jeg husker en gang på skolen at jeg ble kalt inn til en samtale, og lærerne spurte meg hvordan det var hjemme. Jeg visste ikke hva jeg skulle svare. Jeg hadde synlige blåmerker over hele kroppen. "Hvordan er forholdene hjemme", spurte de. Sammenlignet med hva, lurte jeg. For meg var de negative erfaringene normale. Jeg tror at hvis jeg ikke hadde blitt far i tidlig alder, kunne jeg ha endt som alkoholiker eller enda verre. I dag har jeg tilgitt faren min

Berit

84 Vinter Berit 4. november 2013-736955.jpg

— Vet du, jeg er egentlig 88, men jeg forteller alle at jeg er 90!

Jørgen

Vinter_Jorgen-736955.jpg

— Jeg var fotograf ved siden av å jobbe innen finans. Det gikk kjempebra, men på 80-tallet begynte jeg med narkotika og mistet alt.

Shameena og Abu

Sommer_Shameena og Abu-736955.jpg

— Noen foreldre skjemmes over å ta med sitt handikappede barn ut, men dette er mitt barn. Vi fikk tilbud om å plassere henne i et hjem slik at vi fikk anledning til å "slappe av". Men hvordan kan du slappe av når du vet at barnet ditt ikke er hos deg på grunn av noe det ikke kan klandres for? Hun er en gave fra Allah, så hvordan kan jeg fornekte det Gud har gitt meg?

Leon

13 Host 13. februar 2014 Leon-2-736955.jpg

— Da jeg var liten, fortalte noen meg at dersom du spiser skorpen på brødet, får du krøllete hår. Etter det fikk jeg moren min til å skjære av skorpen på alle brødskivene mine.

Behram og Xeniya

124 Va_r 1. juni 2014 Behram og Xeniya -736955.jpg

— Vi har akkurat forlovet oss. Jeg fridde i dag.

— Vi flyttet sammen et par måneder etter at vi traff hverandre, og nå er det som om tankene våre er synkroniserte.

— Ja, selv kranglene våre er søte.

Catherine

Sommer_Catherine MS Ulleva_l sykehus-736955.jpg

— Denne behandlingen kan ikke helbrede MS, men den hindrer at immunforsvaret angriper nervecellene i hjernen og ryggraden. Uten den ville jeg antagelig ha blitt lam og sittet i rullestol i dag. Det sykdommen har lært meg, er aldri å ta noe for gitt og å være uredd. Jeg lar ikke sykdommen definere hvem jeg er.

Omid Marius

61 Sommer 23. juli 2013 Omid Marius-2-736955.jpg

— Kjære mamma. Du er hardtarbeidende. Du har oppdratt to barn alene. Din styrke og ditt engasjement motiverer og inspirerer meg til å gjøre store ting i livet. Selv om faren min aldri var der, har du gjort meg til den beste mannen jeg kunne bli.

Julia

109_Vör_Julia-736955.jpg

Sebastian

134 Va_r 15. mars 2014 Sebastian-736955.jpg

Jeg har egentlig ikke noe å klage over. Jeg har gode venner og er stort sett fornøyd med meg selv. Det hender jeg har tunge dager, akkurat som alle andre, men livet er en gave, så hvorfor kaste det bort? Det hender folk synes synd på meg, og det irriterer meg skikkelig.

Arnfinn

Host_Arnfinn-736955.jpg

— Jeg er 80 år gammel. Jeg har 13 barn og 29 barnebarn, og jeg har vært gift to ganger. I 1955 bodde jeg nede på Aker brygge, den gang var det et skipsverft. Jeg måtte gå 20 kilometer til og fra jobb hver dag. Vi spiste bare middag på fredager fordi vi ikke hadde råd til et ordentlig måltid hver dag. Etter at jeg sluttet på skipsverftet, ble jeg tømmerhugger. Jeg er ateist, så jeg tror ikke på et liv etter døden. Teologen Albert Schweitzers ord omfatter alt jeg tror på: «Jeg kan ikke ha annet enn ærefrykt for alt som kalles livet. Jeg kan ikke unngå medlidenhet for alt som kalles livet. Det er moralens begynnelse og fundament.»

Vil du lese flere historier om gode, fine Oslo?

En hyggelig, håndskrevet lapp på et T-banesete i Oslo reddet dagen til Henrik Steen

=Oslo-selger stoppet vesketyv

Oslofolk er gode på bunn – du ser det i kassen på Bunnpris