I løpet av den fire år lange borgerkrigen har Kassem Hamadé vært i Syrias hovedstad Damaskus et tredvetall ganger. Denne aprilmorgenen i år er likevel Midtøsten-korrespondenten til den svenske avisen Expressen nervøs. Mens sjåføren manøvrerer gjennom de lyse, nærmest uskadede gatene i overklassebydelen Al-Malki, tenker Kassem Hamadé igjennom spørsmålene sine en siste gang. Som en av ytterst få journalister skal Hamadé få et personlig møte med Syrias president Bashar al-Assad.

Sjåføren svinger inn porten til det vakre palasset Al-Rawda, der Assad vanligvis tar imot gjester. Hamadé kjenner de forferdelige forholdene Syrias befolkning lever under. Dagen før besøkte han en flyktningeleir i tunnelene under byen. Gjennom de mørke rutene ser Hamadé nå en høyreist mann, som vanlig plettfritt antrukket i dress, vente på gårdsplassen.

«Jeg har sett Bashar al-Assad på TV og tusenvis av bilder som tapetserer Syrias vegger. Jeg har truffet folk som avguder ham, og mange flere som hater ham», skriver Hamadé senere i den svenske avisen.

Nå skal han få et sjeldent innblikk i tilværelsen til en mann som kun de nærmeste vet hvordan lever.

Han som en gang var Syrias håp, men som tok avgjørelsene som førte landet ut i en blodig krig.

Siden har Bashar al-Assads skjebne vært sentral i alle forsøk på å forhandle frem fred, og dermed også i å stanse den syriske flyktningekrisen. Verdenssamfunnets dype splittelse i spørsmålet om hvorvidt Assad må gå, har fått de fleste fredsprosesser til å gå i stå.

Før de går inn på kontoret der det offisielle intervjuet skal gjøres, bøyer Assad seg ned til den lavere Hamadé og sier stille:

— Vi arabere glemmer at Skandinavia er en del av verden. Vi må tenke mer på de skandinaviske landene. Dere har fine vurderinger som bør spres.

Familien. President Hafez al-Assad og hans kone Aniseh omringet av sønnene (f.v.) Maher, Bashar, Bassel, Majd og datteren Bushra. Det var Bassel som skulle overta presidentembetet etter faren, men han omkom i en bilulykke.

Håpet.Krigen i Syria er inne i sitt femte år. Men forrige helg kom det som kan bli en «game changer» i Syria-krisen:USA og Russland innledet samtaler. I andre fastlåste konflikter i Midtøsten har et slikt samarbeid vært vellykket. Tidligere denne uken snakket også USA og Tyskland sammen. Det uttalte målet er å knuse IS. Men i alle samtalene var i tillegg én person sentral: Bashar al-Assad.

Det var aldri diktator Bashar al-Assad skulle bli.

Den jobben var forbeholdt den eldre broren Basel, en sivilingeniør med doktorgrad i militærstudier. Faren deres, Hafez al-Assad, hadde hatt makten i Syria siden et militærkupp i 1970.

Her kan du lese hvordan Europas stormakter var dypt involvert i det historiske forspillet til militærkuppet i 1970:

Hans styre var autoritært og bar preg av at Assad samlet makten hos seg selv og de innvidde i maktens sirkel.

Utover på 1990-tallet ble eldstesønnen Basel presentert som regimets fremtid. Med tilnavnet «Den gylne ridder» (han var en dyktig rytter) viste han seg villig frem i militæruniform og fremsto som et karismatisk, friskt pust. Gamle Hafez ble etter hvert bare omtalt som «Abu Basil» — faren til Basel.

Imens utdannet den yngre broren Bashar al-Assad seg til øyelege.

Han studerte medisin på universitetet i Damaskus og jobbet som lege i den syriske hæren før han fortsatte studiene på Western Eye Hospital i London. Der møtte han Asma Akhras, den britiske kvinnen med syriske foreldre som senere skulle bli hans kone.

En januarmorgen i 1994 ringte telefonen hjemme i Bashars leilighet i London: Broren Basel var død. På vei til flyplassen i Damaskus hadde Maseratien hans kræsjet inn i en rundkjøring. Døden inntraff momentant. Assad oppga medisinstudiene og dro hjem til Damaskus. 10. juni 2000 døde faren Hafez, og dagen etter rykket 34 år gamle Bashar opp som president. I desember samme år giftet han seg med Asma Akhras.

Arvtagere. Hele familien feirer toårsdagen til et av barna. Det udaterte bildet er fra familiealbumet.

I starten av regjeringstiden fremsto Assad og hans kone som progressive og reformvennlige. De løslot politiske fanger, tillot private mediehus å etablere seg utenfor det statskontrollerte medieapparatet og lovet å etablere private banker for å reformere en stagnerende økonomi. Bashar hadde utdannelse fra Vesten, hørte på Phil Collins og likte datamaskiner og amatørfotografi. Hans kone var en moderne presidentfrue i Midtøsten, med økonomiutdannelse og designerkjoler istedenfor religiøse klesdrakter.

PR. Mange av bildene på presidentparets Instagram-konto viser presidentfruen Asma Assad som en velgjører i det syriske samfunnet.

— Hans unike bakgrunn, som gjorde at han skilte seg fra den typiske Midtøsten-diktatoren, og noen av hans første endringer i landets politikk fikk mange til å håpe at Bashar al-Assad i det minste trinnvis ville endre det stagnerende syriske systemet, sier David Warren Lesch.Han er kanskje den vestlige akademikeren som har kommet tettest innpå Bashar al-Assad og hans regime. Den amerikanske historieprofessoren møtte Assad gjentatte ganger i årene før borgerkrigen brøt ut.

Også Lesch håpet i det lengste at Bashar al-Assad skulle være annerledes enn sin far. Isteden så han at Assad ble stadig mer komfortabel med makten:

— Det ser ut til at istedenfor å endre det autoritære politiske systemet, endret systemet ham.

Istedenfor å endre det autoritære politiske systemet, endret systemet Assad. David Warren Lesch

Hærføreren

— Hans første avgjørelser bar preg av at han ønsket å åpne opp litt, sier Kjetil Selvik, Midtøsten-forsker ved Christian Michelsens Institutt.

Sivilsamfunnet fikk mulighet til å organisere seg og uttrykke ønsker og behov. For første gang på flere tiår ble det et levende politisk ordskifte i landet.

Men bare noen måneder inn i Assads regjeringstid strammet regimet grepet på ny.

— Antagelig prikket regimets seniorer den unge presidenten på skulderen og realitetsorienterte ham om hvilket land han var satt til å styre, sier Selvik.

Hilser. President Bashar al-Assad vinker til fremmøtte etter å ha åpnet et nytt sykehus i småbyen Eazaz, like ved den strategisk viktige byen Aleppo, i 2007. I dag er Aleppo bombet i stykker.

Utover på 2000-tallet fortsatte Assad farens linje og plasserte familiemedlemmer og nære venner i de mest sentrale posisjonene i sikkerhetsapparatet. Ifølge Selvik var tanken å redusere faren for et internt kupp, at noen på innsiden av statsapparatet skulle vende seg mot presidenten.I 2011, da folk strømmet ut i gatene og den arabiske våren sveipet over regionen, sto dermed Assad bedre skodd enn lederne i Egypt og Tunisia.

— Når du vil slå ned et folkeopprør med makt, er du avhengig av militærets lojalitet. Det er ikke lite han har bedt den syriske hæren om å gjøre. Hadde de vendt seg mot Assad, ville presidenten vært ferdig, sier Selvik.

Akkurat hvilke tanker Bashar al-Assad og hans kone gjorde seg under revolusjonens fødsel i vårdagene 2011, er vanskelig å si. Det vi muligens vet, er hva de skrev til hverandre i sin private e-postkorrespondanse.

I 2012, ett år inn i den blodige borgerkrigen, fikk den engelske avisen The Guardian fatt i det som mest sannsynlig er 3000 e-poster sendt til og fra Assad-familiens egne kontoer.

Kjøpte Harry Potter

  1. februar 2012, dagen etter at Assads styrker hadde bombet byen Homs og drept hundrevis av sivile, og FNs sikkerhetsråd var samlet for å diskutere den syriske presidentens videre skjebne, skal Bashar ha sendt sin kone Asma sangteksten til den amerikanske countryartisten Blake Sheltons «God Gave Me You», med iTunes-filen som vedlegg.
Skjermbilde 2015-09-17 kl. 13.39.44_doc6maj21g0o6e17n3fy2hf.jpg
FOTO: Sana/AP Photo/NTB Scanpix

Ifølge The Guardianskal Asma to uker tidligere ha bestilt sjokoladefondue-utstyr fra en av sine kontakter i London. Før årsskiftet skal hun ha etterspurt den siste Harry Potter-boken og kjøpt smykker, lysekroner og vaser for flere tusen pund. 3. februar, dagen før det blodige angrepet i Homs, skal hun ha tipset en venninne om at skodesigneren Christian Louboutin snart kom med nye modeller, blant annet et par krystallinnsatte pumps med 16 cm hæl til 3795 pund.

— Det er vanskelig å verifisere e-postene, men det er lett å forstå at regimet ikke likte at de kom ut. Gitt den umulige tilværelsen som res­ten av befolkningen lever i, er ikke Assad tjent med at presidentparet fremstår som om de lever en isolert tilværelse bak palassenes tykke vegger, sier Midtøsten-forsker Kai Kverme.

Valgt. Presidentparet avgir sine stemmer i et presidentvalg utlyst midt i en blodig borgerkrig, 3. juni 2014. Som ventet gikk Bashar al-Assad av med seieren, men i store deler av de opprørskontrollerte delene av landet var det ikke mulig å stemme. Valget ble kritisert av EU, USA og FN.

Trakk seg tilbake

Etter e-post-avsløringen har glimtene inn i Assad-familiens indre sfære forsvunnet. I dag vet ikke engang Syria-kjennere om presidentfruen fortsatt befinner seg i landet. Kverme tror det er en bevisst strategi fra Assad-regimet for å pense oppmerksomheten bort fra seg selv.

Fremveksten av terrorgruppen Den islamske staten (IS) har gjort akkurat dét lettere.

Islamistkrigernes brutale herjinger i Syria og Irak har stjålet omverdenens oppmerksomhet bort fra Assad.

Assad har stilltiende godtatt offensiven og samtidig kunnet forsvinne fra rampelyset. Kverme påpeker at Assad selv løslot jihadistene som i dag er blant toppledelsen i Nusrafronten og IS, fra syriske fengsler tidlig på våren i 2011.

— Assad hevder han beskytter Syria mot utenlandske terrorister. I virkeligheten har regimet selv latt disse gruppene vokse, og konsentrert den militære innsatsen mot opposisjonen, sier Kverme.

I intervjuer har Assad alltid «spilt terrorkortet», mener forskeren.

— Likevel står journalistene i kø for å intervjue ham, selv om alt de får, er det samme rælet han har holdt på med siden dag én.

Presidentparets Instagram-konto

Bortsett fra et knippe intervjuer er det lite informasjon om livet til Assad og hans familie som siver ut fra hans relativt trygge skanse i Damaskus. Én av få kanaler er presidentparets Instagram-konto.

Bare for noen dager siden kunne de 38.000 følgerne se bilder av presidentfruen hvor hun gratulerer syriske studenter med gode prestasjoner i en internasjonal realfagskonkurranse.

— Er det interessant i det hele tatt? spør Rana Hisham Issa.

Doktorgradsstipendiaten ved Universitetet i Oslo er opprinnelig fra Libanon, og har vært engasjert i Syria-spørsmålet siden opprøret brøt ut i 2011.

— Når jeg tenker på Syria, tenker jeg på dem som er torturert og i fengsel, de som lider under tønnebomber. Det er et folkemord som ingen klarer å stanse, sier Issa.

Borgerkrigen er inne i sitt femte år. Store deler av landets infrastruktur er bombet i stykker, og de humanitære lidelsene er enorme. Historikeren kunne ikke brydd seg mindre om presidentparets tilværelse akkurat nå.

— Vi som følger Syria, er ikke interessert i hva som foregår i Assads palass. Han hører hjemme i fengsel, ikke i palasset, mener Issa.

Stridens kjerne

Nettopp hva som skal skje med Assad, er likevel blitt kjernen i striden om Syrias fremtid.

GettyImages-150762333_doc6mazuxri6dzi0vyh2hf.jpg

— Assad er åpenbart mye svakere i dag. Han har ikke bare mistet kontroll over store landområder, men makten i Syria generelt er blitt utvannet og fragmentert, sier historieprofessor Lesch.Syria-kjenneren mener dette blir særlig tydelig fordi utenforstående aktører, som Iran, Russland og libanesiske Hizbollah, har fått en så stor rolle i å opprettholde regimets makt, både militært, økonomisk og politisk. Assads allierte har stått trofast ved hans side så lenge borgerkrigen har vart. Det er i sterk kontrast til andre mektige aktører i regionen, som USA, Saudi-Arabia, Tyrkia og de fleste vestlige land. Sammen med den syriske opposisjonen har de krevd Assads avgang som en forutsetning for en fredelig, politisk løsning på konflikten.

Det er et komplisert spill

Russland, som vil hindre at vestlige stormakter får for stor innflytelse i regionen og i andre land, mener USAs snakk om fred egentlig skjuler økonomiske interesser. Russerne peker ofte på konsekvensene av invasjonen i Irak som eksempel på at innblanding i andres styresett ikke lønner seg. En stor andel av russisk våpeneksport går dessuten til Assads regime. Iran frykter at den syriske opprørsbevegelsen, som er dominert av sunnimuslimer og støttet av naboland og erkefiender som Saudi-Arabia, skal svekke det sjiamuslimske iranske prestestyrets innflytelse i regionen. På den andre siden av bordet er det i Saudia-Arabias interesse at den syriske opposisjonen vinner frem.

— Assad er det største enkeltsymbolet som står i veien for en forhandlingsløsning i Syria. Han er blitt det punktet der alt har gått i stampe, sier forsker Kjetil Selvik.

Gjentatte forsøk på handling i FNs sikkerhetsråd har strandet i striden om presidentens skjebne.

Støttes hjemme.

7,5 millioner syrere er drevet på flukt i eget land. I tillegg har litt over fire millioner flyktet ut av landet. Nesten alle befinner seg i nabolandene, bare en brøkdel har kommet seg til Europa.

Mye tyder imidlertid på at flere er på vei. De siste ukene har flyktningekrisen stått øverst på agendaen til Europas politikere, som sliter med å få kontroll på alle som strømmer til kontinentet. Andelen syrere har økt. Stadig flere peker på at økt grensekontroll ikke gjør noe med årsaken til at folk flykter.

Tross enkelte diplomatiske fremstøt ser det ikke ut til at det finnes en snarlig løsning på Syrias blodige krig.

— Samtidig som Assad er svekket, er den syriske regjeringen fortsatt den mektigste enkeltstående aktøren, sier historieprofessor David W. Lesch.

Han tror at mesteparten av den gjenværende befolkningen i landet støtter myndighetene, selv om mange misliker Assad og hans regime: De ser ham som den eneste aktøren som vil kunne beskytte dem, særlig i møte med terrorgruppen IS.

— Dette er selvfølgelig det regimet satser på: At syrerne skal innse at bare under Assads lederskap kan Syria gjenvinne noe i nærheten av normalitet, sier Lesch.

Han har ikke vært i direkte kontakt med Assad siden 2009, men har møtt Syrias fremste regjeringsrepresentanter i og utenfor Damaskus helt siden opprøret startet.

- Nederlag finnes ikke

— Jeg er overbevist om at Assad fra opprørets start har trodd at han forsvarer landet, og at han nå prøver å redde det. I hans verdensforståelse har landet hans vært under angrep, direkte og indirekte, helt siden invasjonen av Irak i 2003, sier Lesch.

Protest. I 2012 satte soldater i opprørshæren Free Syrian Army fyr på et bilde av presidenten og et syrisk flagg i nærheten av Aleppo.

I boken Syria: The Fall of the House of Assad skriver han at vestlige kommentatorer og tjenestemenn i sin iver og optimisme mistolket Assads London-utdannelse og beundring av Phil Collins. Men han tilbrakte bare halvannet år i den britiske hovedstaden — og det som godt voksen. Bashar al-Assad vokste opp i Syria, som sønn av diktatoren og barn av konflikten mellom Israel og arabere.- Omringet av smiskere og overdreven smiger er det bare menneskelig at han begynte å forstå sitt lands velferd som synonymt med sitt eget velvære, mener forskeren.

Omringet av overdreven smiger er det bare menneskelig at han begynte å forstå sitt lands velferd som synonymt med sitt eget velvære

Spørsmålet er hvor lenge han kan holde ut. For bare halvannen måned siden innrømmet landets president at borgerkrigen har tæret på regjeringsstyrkene. Hæren er halvert fra opprinnelige 300.000.

— Problemene knyttet til hæren dreier seg ikke om planlegging, men om utholdenhet. Det er vanlig at hæren blir sliten, men det er en forskjell på dårlig utholdenhet og nederlag, sa Assad, ifølge NTB.

Han la til:

— Ordet nederlag finnes ikke i ordboken til den syriske hæren.

Historieprofessor og Syria-kjenner Lesch er ikke optimistisk:

— Russerne og iranerne ser ut til å satse alt på å holde Assad ved makten. Det er han som til syvende og sist forsikrer både Moskva og Teheran om at deres interesser i Syria og regionen vil være trygge.

Hva han tenker om situasjonen ett år fra nå?

— Jeg vedder på at Assad fortsatt sitter med makten.