Ellen Slyngen ble smittet av ektemannen.
Finn Serck-Hanssen

Ellen Slyngen var gift. Men mannen hennes var utro og smittet henne med hiv rundt 1990.— Jeg gikk på Olafiaklinikken og testet meg. Det var et sjokk. Jeg testet meg en gang til for å være sikker. Jeg fortalte ham det, og han forsvant. Siden har jeg ikke sett ham, sier Ellen.

Slyngen fikk hiv-diagnosen rundt 1990. I dag er hun 50 år, uføretrygdet og singel.

— Det tok tid før jeg fikk bearbeidet meg selv. Så ble jeg bitter og hevngjerrig. Ville ha sex med alle, smitte alle. Jeg gjorde det ikke, men det hjalp å tenke sånn, for da fikk jeg det ut, forteller oslobeboeren.

Til slutt erkjente Ellen at hun var alkoholiker og narkoman.

— Jeg hadde bodd på gata til jeg var 24. Det skjedde så mye. Jeg ble giftet bort i India. Senere traff jeg en flyktning og bodde som utlending i Palestina. Jeg levde på pur faen og tenkte at det må̊ jo bli bedre. Hele livet har jeg på en måte skreket etter hjelp, sier Ellen Slyngen.

— Hvem er det som ønsker å bli alkoholiker og narkoman og hivpositiv? spør hun.

— Det er en sykdom alt sammen. Jeg ville hatt familie. Jeg hadde ønsket at noen hadde tatt sjansen på meg.

Da aids kom til Norge

I 1981 nådde en brutal nyhet Norge: en sykdom som brøt ned kroppens immunforsvar herjet blant homser i USA. To år senere fikk vi våre første aidspasienter, og panikken for å bli smittet spredde seg.Myndighetene så for seg fem millioner hivpositive i år 2000. De fryktet at viruset ville få fritt spillerom og utslette hele Norges befolkning. Pressen omtalte sykdommen som homsepesten. Biskop Bue hevdet at aids var Guds straffedom, avisene ropte om isolering av smittede og deportering til Bjørnøya, og fagfolk insisterte på tvangstesting og at hivsmittede fikk tatovert et merke på et lett synlig sted i lysken.I 1985 ble hivtesten allment tilgjengelig. Samtidig ble det kjent at hiv også kunne overføres gjennom deling av sprøyter og heteroseksuelle samleier. Nå ble også stoffmisbrukere og sexarbeidere risikogrupper. Det gjorde ikke frykten mindre. Avisene meldte om tannleger som nektet å behandle hivsmittede pasienter, lærere som ble nektet å undervise og smittede som ble kastet av fly og ikke fikk bruke offentlige svømmehaller. 1985 var også året da Henki Hauge Karlsen fikk sparken fra jobben som bartender på et utested i Fredrikstad fordi han var hivpositiv. Bare måneder etter at han vant saken mot arbeidsgiveren i Høyesterett, sovnet han inn på Rikshospitalet.

Det medisinske gjennombruddet kom først i 1996, da såkalte proteasehemmere endelig hindret viruset i å formere seg. Da hadde 453 personer dødd av aids i Norge.

Fra dødsdom til kronisk sykdom

I dag har vi nærmest kommet så langt det er mulig i behandlingen av hiv. Mens hivsmittede tidligere måtte ta et berg av medisiner, som ga en rekke bivirkninger, greier mange seg i dag med én pille om dagen og har ingen plager av den.

Å få hiv er ikke lenger en dødsdom. Det er en kronisk sykdom det går an å leve tilnærmet normalt med. For en som står i behandling, er sjansen for å smitte andre seksuelt svært liten, og snart får også hivpositive rett til kunstig befruktning ved Oslo universitetssykehus. Kampen mot hiv og aids er en av de store triumfene i medisinens historie, mener fagfolk.

Den fattige delen av verden har imidlertid i liten grad fått ta del i fremskrittene. Over halvparten av dagens smittede bor i Afrika, sør for Sahara. Men vi har nå de medisinene og den kunnskapen som trengs for å bekjempe sykdommen innen 2020, mener lege og hivspesialist Vegard Skogen ved Universitetssykehuset i Tromsø. Men for å få det til, trengs en langsiktig, forutsigbar finansiering av medisiner, bedre infrastruktur i fattige land, bedre diagnostisering og bedre oppfølging av smittede.

— Jeg blir fortsatt sjekket opp

Glenn Mathisen har aldri vært opptatt av hvem som smittet ham.
Finn Serck-Hanssen

Glenn Mathisen (45) er bartender i Kristiansand. For fre år siden fikk han beskjeden: du har hiv.

— For meg spilte det ingen rolle hvem jeg hadde fått det av. Smittesporingen tok seg av det. Men jeg ville fortelle det selv til dem jeg hadde hatt sex med. Jeg er ikke bitter på vedkommende, og jeg ønsker ikke å dvele ved det, sier han.

Glenn var tidlig åpen om sykdommen.

— Det er slik jeg er. Kanskje har det noe med yrket mitt å gjøre også̊. Men det hendte jeg ble bedt på fest, og at de ba om at jeg tok med mitt eget glass. Jeg blir fortsatt sjekket opp selv om de vet jeg er hivpositiv. Unge i dag bryr seg ikke, det finnes jo medisiner. Du dør ikke av det.

Ny epidemi blant homofile?

Hvert år påvises det i Norge i snitt 250–300 nye hivtilfeller. Rundt 50 av de smittede er heterofile, rundt 100 er innvandrere som er smittet heteroseksuelt i hjemlandet før de kom hit, og rundt 90 er menn som har sex med menn. I Vest-Europa er det bare Nederland og Storbritannia som har høyere relativ økning i smitte enn Norge. Det skyldes dels stor innvandring, men også at smitteandelen blant homofile har vært markant økende. Folkehelsa har kalt det en epidemi, og flere er bekymret.

— Dette er menn som reiser mye, har mange kontakter og mange sexpartnere, og som kanskje tar del i den økte bruken av rusmidler vi ser i det homofile miljøet, sier seksjonsoverlege og hivspesialist ved Oslo universitetssykehus, Bente Magny Bergersen.

— Dette er et lite miljø, der noen få smittede kan spre hivvruset videre til gruppen. Jeg mener tiden er inne for en ny opplysningskampanje, som kan øke bevisstheten og bruken av kondom, sier hun.

Mange mener vi også trenger en satsing på det psykososiale. Mens andre sykdomsgrupper får hjelp til å takle sykdommen sin, har hivsmittede hittil ikke fått det – til tross for at mange sliter psykisk og svært mange sider av livet blir mer komplisert når en skal leve med hiv. Fremdeles frykter mange – med god grunn – å bli stigmatisert om de står frem.


Camilla Tobekk er født i 1979. Bor i Oslo. Gift og arbeider som arkivar. Fikk hiv-diagnosen i 2006.
Finn Serck-Hanssen

CAMILLA TOBEKK

Tre dager før jeg skulle gifte meg, fikk jeg et brev. Jeg måtte komme og teste meg for hiv.

Da diagnosen kom, gikk alt i svart. Men han jeg skulle jeg gifte meg med, sa at dette skal vi klare. Vi prøvde. Jeg fortrengte vel alt. Det ble for mye, og forholdet sprakk etter seks måneder.

Jeg har utviklet meg som menneske på grunn av dette. Nå skjønner jeg hvor sterk jeg er. Jeg har vært forbannet og lei meg, fordi jeg hadde sex én gang uten kondom. I begynnelsen var jeg redd for å ha sex igjen og syntes det var skummelt. Selv om jeg forsto at jeg måtte tåle avvisningene. Likevel har jeg hatt flaks som har møtt den rette. Det er mye flaks og uflaks i livet. Uflaks å få̊ hiv. Flaks å vinne i Lotto.

Det ble oss to. Det gjorde noe med livet mitt, i tillegg til fast jobb. Familien hans tok imot meg med åpne armer. Den store drømmen min er å få̊ barn. Men du får jo ikke hjelp til assistert befruktning som hivpositiv. Selv om barnet ikke automatisk også̊ blir hivpositivt. Vi kunne ha reist til England, men det koster så mye. Heller ikke får vi adoptere eller bli fosterforeldre. Men jeg har hatt en spontanabort, derfor venter jeg på om jeg vil bli gravid igjen. Det kan jo skje et lite mirakel.

Louis Gay er født i 1972. Bor i Oslo. Arbeider som spesialpedagog med ungdom. Har kjæreste. Hiv-diagnose i 2010. Ble politianmeldt av en tidligere kjæreste som mente Louis hadde smittet ham.
Finn Serck-Hanssen

LOUIS GAY

Jeg var den første hivpositive som sto frem og ble anmeldt etter paragraf 155.

Tiltalen kom 9. mars 2012. Da falt jeg sammen. Det hele var så meningsløst. Tiltalen sa at jeg hadde utsatt ham for smittefare. Jeg gikk ut i media og snakket om saken. Både i Norge og i utlandet. Rettssaken ble utsatt på kort varsel. Da kom en ny nedtur, for jeg var jo klar nå̊. Fit for fight. Til tross for at jeg kunne bli dømt.

Syv dager før rettssaken, i februar 2013, ble saken henlagt av statsadvokaten på grunn av bevisets stilling. Jeg fikk sjokk og ble forbannet. Det var som å bli snytt for noe. Snytt for å gjøre rett og skjell for meg.

Hiv-negative vil ha ubeskyttet sex, men vil ikke bli smittet og lager seg sitt luftslott. De fleste hivpositive sier ikke ifra. De kjenner ikke sin egen tilstand. Majoriteten av smitteoverføring er fra dem som ikke vet. Da jeg sto frem, fikk jeg en tekstmelding fra en venn: ‘Du har ikke rett til noe følelsesliv.’ Det er et paradigmeskifte i livet mitt fra før tiltale og nå̊. Jeg har fått friheten tilbake.

Jan Kolberg Andersen er født i 1957. Bor i Fredrikstad. Er singel og arbeider som laborant. Fikk hiv-diagnosen i 1995.
Finn Serck-Hanssen

JAN KOLBERG ANDERSEN

Jeg var bra på idrett og løp halvmaraton. Men så begynte jeg å føle meg dårlig.

Ubeskyttet sex hadde jeg ikke, med unntak av oralsex. En dag sto jeg på T-banen og så en plakat: ‘Vil du teste deg?’ Hvorfor ikke, tenkte jeg og regnet med at alt var greit.

Jeg har fått et nytt syn på å være homofil etter at jeg fikk hiv. Det var mye vanskeligere å stå frem som homse. Nå lever jeg et bedre liv. Jo mer du lyver og gjemmer deg, jo verre.

Natasha Changwe Berg er født i 1996. Går på videregående skole i Inderøy og bor i Leksvik. Faren bodde i Zambia, der han giftet seg med en afrikansk kvinne. Hun og Natasha fikk antagelig viruset da Natasha ble født med keisersnitt på sykehuset i Zambia.
Finn Serck-Hanssen

NATASHA CHANGWE BERG

Noen ganger glemmer jeg at jeg har det.

Jeg er en veldig glad jente. Jeg smiler mye og gjør andre folk glad. Jeg spiller håndball. Danser, alt mulig, får se hva det blir.

I første klasse kan jeg huske at det jeg visste om sykdommen, var at jeg hadde et virus i kroppen, og at jeg ikke måtte komme borti andre hvis jeg begynte å blø.

Livet kunne nok vært annerledes uten hiv. Jeg har lyst til å reise mye. For eksempel som utvekslingsstudent til USA. Jeg vet ikke om det går.

Folk trenger å få̊ vite og lære om sykdommen. De lurer på hvordan – og om – viruset sprer seg, og hva som skjer med meg videre. Vi hadde litt om hiv i 10. klasse, men jeg måtte nok rette på læreren og fylle ut det han sa.

Selvsagt kan jeg noen ganger bli litt lei meg og vil være for meg selv. Da spiller jeg musikk og sitter og tenker. Det hjelper. Jeg tenker ikke så mye på hiv. Noen ganger glemmer jeg at jeg har det. Jeg har akkurat fortalt det til klassen min på videregående. Pappa var med og ga dem fakta. De behandler meg akkurat som før.

Paul Morken Holan er født i Skogn i 1950. Bor i København. Utdannet spesialpedagog. Nå førtidspensjonert. Singel. Fikk Hiv-diagnosen i 1993.
Finn Serck-Hanssen

PAUL MORKEN HOLAN

Det er viktig å ha en god lege og en god psykolog.

Fortell det til dem som er nærmest og etabler en trygg base. Hiv er tredobbelt vanskelig, det er belastet med så mye negativt. Det kan nesten virke uoverkommelig at folk skal få̊ et ok forhold til det. Nå er jeg åpen. Gir faen, for jeg har ikke jobb. Ikke noe som kan skade meg nå̊. Jeg gjør hva jeg vil. Det er en del av meg og av livet mitt. Jeg føler ikke at jeg har noe ugjort.

Fidelia Igga er født i Sør-Sudan i 1977. Kvoteflyktning. Bor i Tromsø med to barn. Hiv-positiv siden 1999.
Finn Serck-Hanssen

FIDELIA IGGA

Det var grusomt når de skulle ta blodprøver av datteren min.

Som gravid måtte jeg testes her i Norge. Noen uker etter kom lege og saksbehandler hjem til meg. Det var ikke vanlig, og jeg fikk mistanke om at noe var galt. Men jeg hadde ingen reaksjon, var verken trist eller glad. Det gikk noen dager før tankene dukket opp: "Du må ta livet av deg før du blir syk." Jeg tror på Gud, så jeg tenkte at å ta livet av meg selv, det er greit, men den uskyldige i magen min? "Vent til du føder barnet", sa jeg til meg selv.

Da barnet var fire måneder, begynte jeg med medisiner. Det var slitsomt med en cocktail av tabletter. Jeg ble syk og mistet luktesansen. Jeg slet med skyldfølelse. Det var grusomt når de skulle ta blodprøver av datteren min, den lille foten hennes.

De tok prøver til hun var åtten måneder. Men hun var ikke hiv-positiv.

Jarke Sten Langbakk er født i 1964 i Oslo, hvor han fortsatt bor. For tiden uføretrygdet. Har kjæreste. Fikk hiv-diagnosen i 1991, etter at Blodbanken hadde testet blodet hans.
Finn Serck-Hanssen

JARLE STEN LANGBAKK

Blodbanken kalte det smuss i blodet.

Typisk meg å ha uflaks. Jeg visste godt hva hiv var for noe. Selv om Blodbanken kalte det smuss i blodet. Men der og da bestemte jeg meg. Jeg skulle ikke leve skjult med det. Moren min var den første som fikk vite det. Jeg fikk god oppfølging hos lege og begynte med medisiner. Men det var utrolig mye utprøvinger. Legen ga meg åtte år å leve.

Drømmene mine var det vanskeligste. Å få̊ en kjæreste og en familie. For det var jenter som gjaldt. Jeg ville leve et vanlig liv. Venner forsvant på den tiden. Jeg tror nok ikke de greide å takle at jeg var homse og nå̊ også̊ hivpositiv.

25 år av mitt liv har jeg levd med hiv. Det viktige for meg er å kunne komme tilbake i jobb. Jeg kunne tenke meg forebyggende arbeid med ungdom.

TORIL MARTINUSSEN

Jeg gikk rett i kjelleren og ut på fylla i to år.
Toril Martinussen er født i 1954. Bor i Trøgstad. Uføretrygdet. Fikk hiv-diagnosen i 2000. Ble smittet av sin mannlige samboer som hadde jobbet i Afrika.
Finn Serck-Hanssen

Jeg visste at det fantes medisiner, men med mange bivirkninger. Så jeg brukte dem ikke, hverken da eller nå̊. Det er selvfølgelig et før og etter denne diagnosen. Men det gjelder å dra ut det positive. Jeg er blitt kjent med nye folk, og det har beriket livet mitt, selv om det som skjedde, sendte meg helt til bunns. Jeg skulle nok gjerne vært det foruten, men ikke foruten menneskene.Hvem jeg er? Jeg er nok en rolig person. Det skal mye til for å sette meg ut. Da jeg fikk diagnosen, tenkte jeg etter en stund at sånn er det. Jeg må̊ akseptere det. Det er bare en sykdom, et virus. So what? Det er klart jeg kjente på smerten, det tok meg to år. Men jeg har hatt et eventyrlig liv, og å få̊ hiv har faktisk vært en spennende reise. Det viktigste for meg er å unngå̊ å bli bitter og angre på det jeg ikke fikk gjort. Det bestemte jeg meg for allerede som sekstenåring.

Kilder: Dagbladet, UNAIDS og boken Våre stemmer. Hiv: 30 år i Norge. Bildene og historiene over er hentet fra boken, som er laget av journalist Morten Borgersen og fotograf Fin Serck-Hanssen. Intervjuene er bearbeidet og forkortet. Galleriet Kunstsoda arrangerer denne helgen en utstilling med Serck-Hanssens bilder.

LES MER: