En gang var klikk de digitale medienes harde valuta. Slik er det ikke lenger. Ikke bare, iallfall.

Verden går fremover, på store ting — og noen små. Lokketitler og lettkledd journalistikk blir mindre verdt når man vet hvor fort folk klikker seg ut igjen av slike saker, mens journalistikk som tilbyr gode leseropplevelser stiger i verdi. Det er gode nyheter for oss som lager nyheter.

A-magasinet minutt for minutt

Istedenfor å telle klikk, kan vi se, på minutter og sekunder, hvilke saker dere faktisk bruker tid på når dere har klikket dere inn i sakene. Det er oppløftende lesing.

For leserne våre viser seg å være kresne og kvalitetsbevisste - slik vi alltid har trodd. Når dere bruker tid, er det på artikler som er gjennomarbeidede og skikkelige. Temaene kan være vidt forskjellige, fra liv og død til rynker og blogging. Så lenge historiene er grundige og godt fortalt, blir sakene gjerne lest fra topp til bunn.

Det gir oss også mulighet til å se tilbake, og tipse om nye lesere om sakene som engasjerte mest fra A-magasinet og helgeseksjonen i året som gikk.

Usnobbete folk engasjerer

Syv minutter brukte leserne i snitt på saken som topper listen. Det var en skikkelig kosesak om å kose seg med det man har.Mens mytene om nordmenn sier at vi alltid jager mer og bedre — hus, kjøkken, kropp, partner og ferier - viser forskningen at folk flest er tilfredse med tilværelsen som den er. I denne reportasjen møtte vi menneskene som er fornøyde med det de allerede har. En gammel bil. Et kjøkken fra 1950-tallet. Klær fra Cubus. Folk som synes campingturen er like prima i den gode, gamle vogna som i naboens millionmobil.

Som en av feriegjestene sier:

Overlevde isbjørnangrep

Hardt skadet. Etter angrepet ble Sebastian Plur Nilssen fløyet i helikopter til Longyearbyen sykehus. Nyheten om hendelsen gikk verden rundt.

Adskillig høyere puls var det i fortellingen om norske Sebastian Plur Nilssen, som ble angrepet av en isbjørn — og overlevde.Sammen med kameraten skal han padle rundt Svalbards øyer i kajakk. De sover lett og urolig i teltet. Så skjer det. Lyden av teltduk som flerres opp. Sebastian bråvåkner. Det neste han ser, er at isbjørnen med åpen munn kaster seg mot ham. Hva som skjedde videre kan du lese om her: **«

.**

Tilbake til Utøya

Bakteppet er tungt i reportasjen

Men historien fra A-magasinet sist sommer forteller om mer enn tragedien 22. juli 2011. Den forteller om håp og veien videre.AUF sa med en gang at de ville ta Utøya tilbake. Ingen terrorhandling skulle få kneble dem. Men det finnes ingen fasit på hvordan man går videre når 69 mennesker massakreres på en sommerøy. Sorgen går i utakt. For hvordan tar man egentlig­ tilbake en øy der 69 mennesker er drept? Vi fulgte prosessen frem til AUF igjen gikk i land i sommer:

Quislings siste timer

70 år etter at Vidkun Quisling ble skutt, publiserte Aftenposten i høst et hittil ukjent bilde som viser landssvikeren i luftegården i Møllergata nr. 19 like før henrettelsen.Vidkun Quisling brukte sine siste dager på å protestere mot uretten han mente rammet ham. Han skrev brev, til sin kone, sin bror og til kongen. Han brukte ord som «martyrdød» og «justismord», og viste ingen tegn til anger. Det var det norske folk som hadde sviktet ham. 24. oktober ble han henrettet:

Bloggerne er de nye pengemaskinene

Et eget fly er leid inn. Ombord sitter 160 unge, vakre mennesker. Bloggere. 18 av dem er norske. Snart suser de gjennom luften, på vei til et 24-timers eventyr: «Nelly Pool Party» på Ibiza. Så starter festen — og arbeidet med å formidle moroa til bloggernes to millioner følgere i sosiale medier.Hvordan bloggerne ble de nye pengemaskinene i medieverdenen kan du lese mer om i denne artikkelen:

Å tie stille

I september ble fire kamerater pågrepet og siktet for drap eller medvirkning til drap på Stavanger-kvinnen Tina Jørgensen (20) i år 2000. Så ble de løslatt igjen. Hvis kameratene hadde gjort det de ble beskyldt for, innebar det at alle hadde holdt på en fryktelig hemmelighet i femten år.

Er det i det hele tatt mulig? Å holde et drap hemmelig, i så mange år?

Aftenposten møtte en av dem som har prøvd, men som ikke klarte leve med seg selv og sin hemmelighet:

Per Fugellis friminutt er over

Tom A. Kolstad

Sosialmedisiner Per Fugelli var kvitt kreftsykdommen. Storefri, kalte han det. Men i høst møtte Per Fugelli A-magasinet med følgende tunge budskap: Friminuttet er over.Men tror du det var en slagen mann vi møtte av den grunn? «Jeg skal jo ikke dø klokken 12», beroliget Fugelli. Han har tenkt ut en siste resept for livet. Les mer om den her: **«

»**

Tankevirus

Gode råd for livet var også essensen i den neste artikkelen på topplisten. Psykolog Hanne H. Brorson har nemlig dissekert de psykiske plagene som gjennomsyrer hverdagen til mange unge i Norge i dag, og funnet råd for hvordan man kommer på bedre tanker, bokstavelig talt.

Brorson har identifisert 13 «tankevirus» — og har konkrete råd for å bli kvitt dem:

Allergiboom i befolkningen

I dag kan du knapt invitere til en kaffekopp uten å sette deg inn i ingredienslister. Det er ikke bare cøliakere som unngår gluten og hyperallergikere som skyr nøtter lenger. Nå må enhver restaurant printe ut lange ingredienslister over laktose, sesam, egg og lupiner for å tilfredsstille reelle og innbilte matplager.

Er det rett og slett blitt moderne å ikke tåle vanlig mat, spurte Aftenposten i denne reportasjen:

.

De beste årene

Trendsaker engasjerer, særlig når temaet er så oppløftende som i den følgende reportasjen. Vi møtte fem voksne kvinner som mener de aldri har hatt det bedre. Anette Stai, for eksempel, harslett ingen aldersangst. Hun ble pensjonert som modell i 23-årsalderen og fikk sine første hetetokter da hun nådde 30. Blir rynkene for synlige, tar hun bare en runde botox.

Les hvorfor godt voksne kvinner aldri har hatt det bedre i denne reportasjen: