— Hva må vi passe på?

— Å bruke kondom. Nordmenn har elendige­ kondomvaner, internasjonalt er vi nesten på bunnen. Vi er naive og forbinder ikke sex med fare, vi tenker at klamydia er det farligste vi kan pådra oss. Når vi tar med oss de dårlige vanene våre på ferie, kan det bli skummelt. Folk gjør andre ting i utlandet enn hjemme. Ubeskyttet sex med prostituerte, med lokalbefolkning i land der det finnes antibiotikaresistent gonoré. Så kommer vi hjem og sprer det videre her. Mange norske kvinner med hiv og syfilis er blitt smittet av partneren sin. Det er en gammel helsesøster-klisjé, men den holder fortsatt vann: Sex er sunt og bra, men husk kondom.

- Mange av oss anser oss selv for allerede ­ å være utlært på feltet. Hvilke råd har du ­ til oss?

— Dere kan begynne å snakke mer om sex med partnerne deres. De fleste hadde hatt godt av en ordentlig prat. Generelt er det mangel på kommunikasjon i parforhold. Hva fungerer, hva fungerer ikke? Å snakke om det gjør det bare bedre. Vi må huske at kvaliteten på sexlivet ikke måles i mengde, hyppighet eller variasjon, men i trygghet. Det vil helt sikkert føles pinlig og sårbart å ta det opp, så begynn med noe positivt. «Jeg liker veldig godt når du gjør det », og så ta det videre derfra. Å snakke sammen betyr ikke å komme med en smørbrødliste over alt som ikke fungerer. Si det som er bra, og gjør partneren trygg på sin egen ­prestasjon.

- I 15 år er sex-spørsmålene våre blitt kringkastet på radioen i Juntafil . Med ­ Pinlige sykdommer er sykdomsbefengte kjønn blitt tv-underholdning. Og vi har ­Google. Er det fortsatt noe vi ikke vet om kjønnsorganene våre?

— Man skulle jo tro vi var fullt opplyste nå, men min erfaring er at folk fortsatt vet overraskende lite. Det er ikke mangel på informasjon som er problemet, heller det motsatte. Folk sliter med å sortere den seriøse informasjonen fra subjektive epistler de finner på ­nettet. «Hun får visst dund­rende orgasmer hver gang, da burde vel jeg også få det?». Folk klarer ikke ta innover seg at når det kommer til sex, er alle forskjellige. På seg selv kjenner man ingen andre.

fril_amag_sexblogg_nina_brochmann-3854.jpg

— Helt konkret, hva vet vi for lite om?- Kvinners menstruasjonssyklus og hvordan hormonell prevensjon fungerer. Det er forståelig, for det er kompliserte prosesser. Mange lider av helseangst - de tror at å til­føre kroppen hormoner er unaturlig, at alt som er laget i et laboratorium er suspekt. På bloggen prøver vi å forklare at det som kommer fra ­naturen også er kjemiske stoffer.

- Hvis problemet er at det allerede finnes for mye informasjon, hvorfor startet dere blogg?

— Et velfungerende seksualliv er noe av det viktigste for livskvaliteten, så denne informasjonskrigen må simpelthen vinnes. I tillegg ble Suss-telefonen lagt ned i fjor, etter nesten 30 års drift. Ellen Støkken Dahl, som jeg skriver­ bloggen sammen med, jobbet der. De fikk ikke penger til å drive lenger, men spørsmålene fortsatte å renne inn. Det viser oss at det fortsatt er behov for en seriøs tjeneste som leverer oppdatert forsk­ningsbasert ­informasjon til folk i alle aldre. Bestemoren min er fast leser. «Hvis det fantes noe slikt da jeg vokste opp, hadde livet sett annerledes ut for mange», sier hun.

- Hva husker du fra din egen seksualundervisning på skolen?

— I 9. klasse gikk naturfaglæreren vår ­analytisk til verks. Iført hornbriller og bukseseler tegnet han opp sædledere og eggstokker på tavlen. Han snakket ikke om sex , men forplantning . Det var helt etter læreplanen, og det siste vi trengte. Heldigvis hadde vi en dag på Det gule huset i Oslo, et senter for ung ­seksualitet. Jeg husker at da helsesøsteren ­begynte å snakke om utflod, hørte vi et brak fra første rad. En av guttene i klassen besvimte. Det tenker jeg på når jeg snakker med ungdom i dag. Jeg passer alltid på å forklare at utflod ikke er en flodbølge som skyller over deg.

- Hvordan blir man en god seksual­pedagog?

— Ved å være fordomsfri, seriøs og uperson­lig. ­Når det kommer til seksualitet, er varia­sjonen enorm. Ved å pådytte egne erfa­ringer på andre, gjør vi ofte mer skade enn nytte. I Norge har vi en sterk fagtradisjon for seksualundervisning. Karl Evang, Gro Harlem Brundtland, Trond-Viggo Torgersen - mange norske leger har gjort seg ­bemerket. På skolene blir det likevel gjerne­ lærerværelsets frie sjel som tar på seg jobben og villig deler av egne opplevelser til elevene. Noen venner av meg opplevde at læreren ville lære dem sine spesielle sex-triks. Det blir helt feil. Det viktigste å ­tenke på når vi snakker om sex, er å ha ­respekt. Folk viser seg på sitt mest sårbare.

- Selv er du sprenggravid og blir mor for ­­ førs­te gang i august. Glemte du dine egne ­pre­vensjonsråd?

— Selvfølgelig ikke! Jeg kan dette. Riktignok skulle vi først ha om gynekologi på studiet neste semester, og nå går jeg glipp av det, ­siden jeg skal ha permisjon. Men nei, det hadde­ vært altfor pinlig å være seksualopp­lyser og samtidig bli ufrivillig gravid. Til alle som lurer: Lille Mats er planlagt.

  • Mer leselyst? Finn flere saker fra A-magasinet her.