frode thuen.png

Det har vært flere medieoppslag om den såkalte 50/50-løsningen, eller delt bosted, i den senere tid. Her har både tilhengere av en slik ordning for barn som har skilte foreldre, og de som er mer skeptiske, kommet til orde. Det er forøvrig et hett tema i forbindelse med barnefordelingssaker som bringes inn for domstolen, hvor den typiske problemstillingen et at far ønsker delt bosted, mens mor motsetter seg det.Svært ofte ut fra en begrunnelse om at barna vil kunne ta skade av å bo i to hjem. Barn trenger en fast base, hevdes det, og så kan de gjerne ha utvidet samvær med den andre forelderen. Men de må bo ett sted, ikke to steder. Støtte for et slikt syn har mødrene gjerne fått fra familieverntjenesten hvor de har vært til obligatorisk megling.

Mødre skeptiske til delt bosted

En mann peker på dette i et innlegg til spalten Leve Sammen :

«Da separasjonen var et faktum, tok jeg det som en selvfølge at barna skulle bo like mye med hver av oss. Men det viste seg raskt at barnas mor tenkte annerledes om det. Og i meklingen fikk hun om ikke direkte støtte, så i alle fall temmelig indirekte støtte for sitt syn om at barna burde ha ett primært bosted. Da jeg trakk frem at jeg hadde lest og hørt om undersøkelser som viser at delt bosted fungerer svært bra i mange tilfeller, ble det møtt med et ullent svar om at forskning på området er tvetydig, og at man derfor ikke kan legge det til grunn.»

Jeg vet ikke hvor representativt dette er for de ansatte i familievernet. Men jeg møter i alle fall ofte mødre som uttrykker skepsis eller regelrett motstand mot at barna skal bo like mye hos begge foreldrene hvis de skiller lag.

Og ofte oppgir de ulike fagfolk som sannhetsvitner for at delt bosted er en risikabel løsning. Men er det egentlig det? Hva sier forskningen om barn og unge som vokser opp med delt bosted?

Barn med delt bosted klarer seg bra

Det har etter hvert kommet en lang rekke undersøkelser som har sammenlignet barn og ungdommer som lever i ulike familiestrukturer, blant annet om de har delt bosted, eller om de bor hovedsakelig hos mor eller far. Det er særlig to studier som peker seg ut.

Den første av disse er en såkalt metaanalyse av 33 enkeltundersøkelser, hovedsakelig fra USA. I en meta­analyse sammenholdes resultater fra ulike enkeltstudier for å se hva som er det typiske mønsteret på tvers av de aktuelle studiene.

Dermed får vi frem et mer robust — eller «sannere» - bilde enn det som fremkommer fra hver enkelt undersøkelse, siden vitenskapelige resultater ofte har en tendens til å variere noe fra studie til studie. Vi inntar altså et «fugleperspektiv».

Og når fors­kerne så på spørsmålet om delt bosted i et slikt perspektiv, fremkom et klart og tydelig bilde: Nemlig at barn og unge som lever med delt bosted, jevnt over klarer seg bedre enn de som bor fast hos mor eller far.

Forskjellene var ikke veldig sterke, men de var konsistente i favør av barna som hadde delt bosted. Det ble foretatt hele 140 sammenligninger mellom de to gruppene, og den gjennomsnittlige forskjellen på tvers av alle disse målene ble beregnet til å være svak til moderat.

Under­søkelser har vist at delt bosted faktisk har en tendens til å fremme nettopp et godt samarbeid om barna

Man kan innvende at foreldre som har delt bosted, ofte har mindre konflikter i utgangspunktet, og at det kanskje var konfliktnivået og ikke familiestrukturen som hadde betydning for resultatene. Det er likevel neppe hele forklaringen, for forskerne kontrollerte for betydningen av konflikter, både før og etter samlivsbruddet, og konfliktnivået hadde ikke noe å si.

Så det må være noe annet som gjør at delt bosted kommer så positivt ut. Akkurat hva det er, vet vi ikke helt sikkert. Men mye taler for at det i alle fall delvis kan forklares med at barn som lever i en slik ordning, jevnt over har bedre kontakt med begge sine foreldre, sammenlignet med de som bor fast hos bare en av dem. En fersk undersøkelse fra Sverige gir i alle fall sterk støtte for en slik forklaring.

Er mer tilfredse med delt bosted

Den andre sentrale studien på området er gjennomført blant mer enn 180.000 barn og ungdommer i 36 vestlige land, inkludert de nordiske landene, hvor man har kartlagt hvor tilfredse de unge er med livet, og sammenholdt dette med hvilken familiestruktur de lever under.

Her går det frem at barn og unge som lever sammen med sin mor og far, jevnt over er mer tilfreds med livet enn de som lever i en splittet familie. Blant de sistnevnte kommer imidlertid barn og unge med delt bosted klart bedre ut enn de som bor fast enten hos far eller mor. I sin oppsummering av funnene skriver forskerne blant annet:

«Barn med delt bosted viste betydelig høyere grad av tilfredshet med livet enn motpartene deres i andre varianter av ikke-intakte familier.» Stort tydeligere kan det knapt uttrykkes.

Psykologer advarer mot delt bosted for de aller minste

Tilsammen gir disse undersøkelsene klar støtte til at delt bosted ikke er noen risikabel eller dårlig løsning. Tvert imot vil det i mange tilfeller være den beste løsningen for barna. Det betyr selvsagt ikke at det alltid er å foretrekke. De aller yngste barna, for eksempel, har vi mye mindre kunnskap om. For de aller fleste studiene av delt bosted er gjort blant barn i skolealder og blant ungdommer. Men til tross for mangel på forskningsbasert kunnskap er det mange psykologer som advarer mot delt bosted for barn under tre år.

Personlig er jeg skeptisk til å trekke noe klart skille ved en bestemt alder, all den tid det er stor forskjell på barn og på barns tilknytning til sine foreldre. I noen tilfeller kan det nok være gode grunner for å ha fast base hos enten mor eller far de første to-tre leveårene, mens det ikke nødvendigvis er det beste i de tilfellene hvor barnet har vært nær knyttet til begge foreldrene fra fødselen av. I de tilfellene vil det sannsynligvis være best for barna med relativt hyppige skifter mellom foreldrene.

Og aller best vil det nok være dersom foreldrene kan overlappe hverandre en del av tiden de tilbringer sammen med barnet.

Det er naturligvis lettest å få til hvis foreldrene kan samarbeide bra, og det er jo ikke alltid tilfellet, dessverre. Men undersøkelser har vist at delt bosted faktisk har en tendens til å fremme nettopp et godt samarbeid om barna. Så også av den grunn er delt bosted å foretrekke, med mindre det foreligger gode grunner som tilsier at en annen ordning vil være bedre for barna. Og veldig ofte gjør det ikke det.