Halvparten av landets toglinjer skal ut på anbud. Damen som skal bestemme morgendagens tilbud til passasjerer i Norge, og om det blir NSB, Flytoget eller utenlandske selskaper som skal gjøre jobben, er Elisabeth Enger.

Hun har brukt åtte år på storrengjøring i mastodonten Jernbaneverket. Nå reiser hun i tre måneder land og strand rundt, med eget tog.

— Hva kan du få til som sjef for det nye Jernbanedirektoratet, som du ikke har fått til i Jernbaneverket?

— Jeg får hånd om helheten. Direktoratet skal avgjøre hva slags togtilbud det er behov for og håndtere kontraktene som skal dekke behovet. Et statlig jernbaneforetak skal planlegge investeringer og vedlikehold for selve infrastrukturen for fire år av gangen. Et materiellselskap skal tilby togsett. Togselskapene skal konkurrere om jernbanepakkene.

Skal bli «søsteren» til Regjeringens nye veiselskap

- Det blir mange kokker?

— Ja, men jeg tror det blir mindre søl. Klarere fordeling av oppgaver. Bedre koordinering. Mer effektiv bruk av pengene.

- Hvorfor blir det mer effektiv bruk av pengene?

— Jeg tror at det nye Veiselskapet og Jernbaneforetaket blir to alen av samme stykke. Med samme verktøykasse.

— Når man kan planlegge over fire år av gangen, og låner penger om budsjettene ikke strekker til, blir alt mer forutsigbart. Vi skal få en bedre jernbane for kundene og bedre samspill med kollektivtrafikken for øvrig. Jeg har også tro på at vi kan forsere planlagt utbygging, sier Enger.

Derfor går togene like tregt som i «gamle dager»

- Sørlandsbanen, Vestfoldbanen, Bergensbanen og Dovrebanen har samme reisetid i dag som «i gamle dager»?

— Fordi det ikke er gjort mye for å bygge ut og vedlikeholde linjene. Men det går flere tog, og det er bevisst satset på pendlertrafikk og gods fremfor reisetid, sier Enger.

Hun gir NSB en nier

— Et nøytralt direktorat skal bestemmer hvem som får kjøre på norske linjer. På en skala fra én til ti, hvor glad er du i NSB?

— Jeg vil si ni. Jeg er veldig glad i NSB. De bør ha de beste forutsetningene for å vite hvordan togtilbudet i Norge kan utvikles på en god måte. Men ja, direktoratet skal være nøytralt, alle selskaper skal konkurrere på lik linje.

- Men hva kan NSB spille på når de risikerer å stå igjen med bare uniformene?

— Den samme togparken skal stilles til rådighet for NSB som for andre. Så må alle konkurrere på driftsopplegg, måte å drive materiellet på, pris, og på hvordan man best kan tekkes kundene.

— Politikerne garanterer at NSB skal settes i stand til å konkurrere, sier Enger.

Mener debatten som går om jernbane nå er unyansert

- Politikere som er skeptiske til ny ordning, viser til togkaos i England og Sverige?

— Jeg ser at innholdet i diskusjonen som går nå, har litt sviktende grunnlag. Bildet er mye mer nyansert enn man får inntrykk av.

- De har ikke fått med seg at norske eksperter, blant annet fra NSB og Jernbaneverket, i høst kåret Storbritannia til Europas nest beste jernbaneland?

— Det har skjedd mye i Storbritannia. Men i Norge har vi laget en helt egen modell der staten skal bestemme tilbudet og eie togsett og infrastruktur, sier Enger.

Se hvem som vant kåringen som Europas beste jernbaneland her.

- Har mye å lære om punktlighet

- Hvilket er ditt favoritt-jernbaneland?

— Det er Norge. Jeg husker at det var veldig godt å komme tilbake til norsk jernbane da jeg var på interrail i min ungdom.

— Men jeg var i Japan i fjor. Jeg er fascinert av struktur og system der, hvordan de effektivt takler folkemengden. Jeg tenker at vi har ganske mye å lære om punktlighet. Toget der gikk ikke 11.13. Det gikk 11.13.00.

- Hvorfor får vi ikke til dette i Norge?

— I altfor lang tid har forutsetningene her vært for dårlige ved at vi ikke har tatt vare på infrastrukturen.

- Men nå pøses milliarder inn i norsk jernbane. Når fant den store holdningsendringen sted?

— Da man begynte å snakke om jernbane ikke bare som et miljøvennlig, men effektivt transportmiddel og hvilken rolle den kunne spille i samfunnet.

- Så fikk dere drahjelp av vinteren 2010, da det meste brøt sammen i og rundt Oslo?

— Ja, jeg må jo si det. Man så konsekvensene av at det var gitt altfor lite penger til vedlikehold, sier Enger.

Reiser rundt i Norge med eget tog

- Er det flere enn kongefamilien og deg som har et eget tog?

— He-he. Det er jernbanemuseet sitt. Skjønt museet skal også inn under direktoratet. Men i to runder nå har jeg reist rundt i landet med dette toget for å snakke med ansatte, denne siste runden varer i tre måneder.

— I alt snakker jeg med rundt 65 grupper på 12 personer. Da er toget ikke bare praktisk å kjøre rundt i, det gir en fin ramme rundt møtene.

- I alt har du gjort tre slike reiser. (Enger begynte i Jernbaneverket 2008.) Hva er forskjellen på hva du fikk høre første gang og nå?

— Den første turen opplevde jeg som et eneste rop om mer ressurser. Jeg fikk høre at jernbanen var i ferd med å bryte sammen.

— Nå handler alt om hva vi kan gjøre for å bruke pengene mer effektivt, utvikle samspillet mellom utbygging og drift og vedlikehold etterpå, sier Enger.

- Vi er nødt til å se på ekstra busser på Østfoldbanen

- NSB satser voldsom på strekningen Drammen-Eidsvoll, mens Østfoldbanen i enda seks år skal ha et underdimensjonert tilbud. Hva tenker du å gjøre med dette?

— Vi får ikke til en forbedring av tilbudet før Follobanen er på plass, i 2021-22.

- Det er heller ikke aktuelt å plusse på med et tilbud, slik det gjøres når togtrafikken har problemer?

— Jo, vi er nødt til å se på et alternativt tilbud her.

Et stort transportdirektorat skal fortsatt vurderes

- Det blir direktorat, men selv ønsket du egentlig et stort transportdirektorat, for vei og bane osv?

— Jeg mener fortsatt at det er viktig, og det jobbes videre med å vurdere dette.

Jernbaneverket - fra innadvendt til fokusert på passasjerer

- «Innadvendt, mest til for sin egen del», skrev Aftenposten om Jernbaneverket i årene før 2008. Kjenner du deg igjen i det?

— Ja. Det var veldig lukket, med en litt innadvendt gjeng som var veldig rettet mot togselskapene som kunde, og som hadde veldig mye kjærlighet til jernbanen. Det var mye fagkompetanse, men lite på planlegging og utbyggingsledelse.

— Vi manglet en hel generasjon innen fagarbeid, jeg møtte «gamlekara». Det har skjedd enormt mye med å dreie fokus mot det som er våre kunder, nemlig passasjerene. Så kom ressursene, og vi fikk inn mange nyansatte i mange nye prosjekter samt unge lærlinger.

— Nå er aldersspennet stort, det gir et helt annet miljø. Og alle blomstrer når de får oppfylt sine innerste drømmer. Folk kan rette ryggen og være stolt av å jobbe med jernbane, også utad. Det er en helt særegen kultur innenfor jernbane. Den må vi ta vare på, sier Enger.

  • Både NSB, Flytoget og Jernbaneverket har ønsket å endre jernbane-Norge. Slik var deres forslag: NSB

Jernbaneverket

Flytoget