Med Miamis solnedgang i bakgrunnen sitter en 23 år gammel bergenser bak et flygel og spiller.

Bransjefolk og journalister nipper til gratisdrinker og øl mens han gir en akustisk minikonsert på takterrassen til den eksklusive klubben Soho Beach House. Kyrre Gørvell-Dahll er bedre kjent under artistnavnet Kygo.

Produksjonene hans er foreløpig avspilt nesten 700 millioner ganger på nettet. I baklommen har han en fersk, gullkantet kontrakt med Sony. Akkurat nå er Kygo en av verdens bestselgende artister.

Hver dag streames de to singlene hans rundt to millioner ganger på Spotify. 23-åringen fra Fana er i ferd med å bli en holden mann. Men det ser ikke ut til å prege ham noe særlig.

Gjennombruddet kom i 2014 med en remiks av Ed Sheeran-låten «I see fire»:

Hentet navnet fra et dataprogram

Det hele startet med et piano hjemme da Kyrre Gørvell-Dahll var 6 år. Navnet Kygo skulle han få av et dataprogram.

Akkurat nå har historien ført ham til Miami, der han spiller nedstrippet og enkelt. Vokalist Parson James løfter mikrofonen og synger. Teksten kunne ikke vært lenger unna virkeligheten:

We used to have it all

But now’s our curtain call

So hold for the applause

And wave out to the crowd

And take our final bow

Oh, it’s our time to go

But at least we stole the show.

Teppefall? På tide å gå? Sangen Stole the show er Kygos versjon av «I bakvendtland». Teppet er ikke i ferd med å falle.

Inn på Spotifys topp-10-liste

Låten er Gørvell-Dahlls andre singel etter at han begynte å gi ut egne sanger i stedet for remikser av andres produksjoner. I likhet med den forrige singelen, «Firestone», debuterte den nye låten øverst på norske hitlister og gikk rett inn på den globale topp-ti-listen på Spotify.

Mens det naturlige dagslyset erstattes av neonskiltene og gatelysene som preger Miamis legendariske natteliv, sitter Kygo tilsynelatende rolig og åpenbarer alt som måtte være av svakheter i låtene sine.

Her har han ingen datamaskiner eller tunge basslinjer å lene seg på. Han har bare seg selv, flygelet og en gruppe gjestevokalister som etter tur klatrer opp på scenen for å bidra på enkeltlåter.

Senere skal han ut på live-scenen som siste artist under Ultra Music Festival i Miami, en festival som årlig trekker 160.000 festivalgjengere til en tre dagers dansefest. For første gang skal han fremføre låtene sine live foran et stort publikum.

  • Se bildene fra Music Festival:

— Jeg har spilt piano siden jeg var liten, og føler at jeg er mer en pianospiller enn en DJ. I kveld blir et klart høydepunkt for meg, sier Gørvell-Dahll.

Forlot økonomi-studiene

Det er første gang Kygo gjør noe sånt. Det er, så vidt noen på taket kan huske, første gang noen har gjort noe sånt. Elektronika-musikk pleier å være en langt mer teknisk og langt mindre intim greie.

I publikum står Kygos 22-årige manager, Myles Shear, og gliser. Han kjenner på stemningen hos det eksklusive publikumet på takterrassen og vet allerede at dette var en god idé.

— Det er ikke mange i denne bransjen som kan gjøre det han gjorde i dag. Dette er et kjempesteg i karrièren vår, sier Shear, så oppspilt at han overhodet ikke klarer å stå stille.

Det er to år siden de fant hverandre. Siden har de løftet hverandre opp. Shear var en musikkblogger som satt på gutterommet og lette etter nye impulser. Gørvell-Dahll var en økonomi-student i Edinburgh som strengt tatt brukte mer energi på musikken enn på studiene.

— Vi snakket sammen på Skype. Energinivået mitt var omtrent som det er nå. Jeg husker at jeg sa: «Jeg ville els­ket å få lov til å promotere musikken din. Jeg har lyst til å spre det du lager.» Allerede da hørte jeg på remiksene hans at han hadde en egen lyd. Det var noe jeg ville utvik­le videre, sier Shear.

Firestone - den første egenproduserte låten

Historien til Kygo starter lenge før dette. Kyrre Gørvell-Dahll var bare kjent som Kygo blant venner — etter et brukernavn han ble tildelt av et dataprogram på ungdomsskolen i Bergen. Han opplevde det musikkbladet Rolling Stone omtaler som en av fjorårets «mest meteoraktige suksesshistorier».

Det gikk raskt, men det kom i stadier. Først begynte horder av folk å høre på remiksene hans på nettsteder som Soundcloud og YouTube.

Så, i januar 2014, måtte Kygo lære seg å være DJ for egne remikser på scenen. I desember kom den første egenproduserte låten, «Firestone».Og i Miami, nå i slutten av mars, debuterer han som liveartist. Aller først i naken, sårbar versjon på takterrassen foran bransjefolkene. Og deretter, tre dager senere, som avslutningsartist på verdens fremste elektronikafestival.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

I mars sto Kygo på scenen i under Ultra Music Festival.
Olav Stubberud

Vanskelig definerbar sjanger

— Hei, se på dette! Den må jeg jo bare legge ut.

Kygo ligger på en solseng i hagen til Gary og Dana Shear, foreldrene til manager Myles. Gary Shear er en av Miamis fremste utbyggere av luksusboliger i Miami.

Ett av husene han har bygget, er hans eget, en herskapelig bolig der hagen går rett ut til bryggen. Og et hus med mer enn nok plass til artisten og hans omfattende entourage, som består av mor, stefar, stemor, far og tre søsken.

Lillebror Sondre sitter sammen med ham i solsteken. Begge ler av en video noen har lagt ut på nett. I videoen hører man Kygos musikk mens en fyr står i en heis og spiller på et keyboard.

— Det er jo noen som mener at jeg lager heismusikk. Det er helt i orden for meg, altså, men det er jo morsomt at noen tar meg i forsvar på denne måten, humrer han før han deler videoen videre med sine 885.000 følgere på Facebook.

23-åringen er ikke så opptatt av hva folk kaller musikken hans. Mange ser ut til å ha landet på begrepet «tropisk housemusikk», noe han synes er helt greit. Han kan være vanskelig å plassere i en sjanger innenfor EDM - elektronisk dansemusikk - fordi han skiller seg litt ut fra de fleste andre som driver med denne typen musikk.

Hele familien er med når Kyrre spiller i USA: Stefar Jan Magnus Bjordal (til venstre, med mobil), moren Kjersti Gjerde og stebror Sondre Bjordal (også med mobilen i hånden).
Johannes Worsøe Berg

I sitt eget tempo

Kygo holder et roligere tempo. Der idolet hans, Avicii, og andre legger seg på et kanskje lettere dansbart nivå på 128 slag i minuttet (bpm), ligger Kygo som regel på rundt 100.

Det gir en roligere, mer avslappet rytme. Det bidrar også til at Kygo er en av svært få elektronika-artister som trekker omtrent like mange jenter til konsertene sine som gutter.

— Dette med rytmen skjedde litt av seg selv. Da jeg begynte med dette, slet jeg litt med å gi sangene mine navn, fordi de ikke lignet på noe annet. De tilhørte liksom ikke noen sjanger. Som regel jobbet jeg sånn at jeg fant en melodi jeg likte før jeg satte tempoet til et nivå jeg likte. Veldig ofte ble det rundt 100. Da fikk jeg en groove som er vanskelig å få med 128 bpm, sier Kygo.

Den rolige rytmen gjør at remikser av Marvin Gayes Sexual Healing , Ed Sheerans I see fire eller Coldplays Midnight alle har et eget særpreg - noe kygosk.

Og dette særpreget kjennetegner også de to egenproduserte låtene som nå er utgitt som bestselgende singler. Men det var jo ikke gitt at de skulle bli så populære. Krevde det mot å vise verden hva han selv kunne lage — i stedet for å stokke om på andres arbeid?

— Å lage egne låter er helt klart en utfordring. Når du remikser, har du jo så mye å jobbe med fra før. Så jeg har måttet ta mot til meg for å vise frem det jeg har laget. Jeg holder som regel veldig lenge på sangene før jeg tør å slippe dem. Jeg vil at de skal være perfekte, sier Kygo.

Den type mot krever et sterkt støtteapparat, noe Kygo har i form av storfamilien som er med ham på tur. De sørger for at han holder bena på bakken.

— Det er utrolig moro at han kan leve av musikken sin nå. Han begynte med pianotimer da han var seks år gammel. Ofte var det for mye av det gode, han spilte jo hele tiden, vi fikk aldri fred! sier en stolt far, Lars Gørvell-Dahll, og ler.

Kyrre Gørvell-Dahll sammen med søsteren Johanne. Elektronika-artisten Gary Shear sørger for champagne i glassene.
Johannes Worsøe Berg

Kanskje en russelåt til bror?

I hagen til familien Shear er det dekket på til grillfest til ære for Myles og Kyrre. Stolte foreldre skåler i champagne og skryter av guttene sine. Det hele er merkelig normalt.

Generasjonsopprøret som har preget tidligere års unge musikere, ser ut til å ha forsvunnet. Det er vanskelig å se for seg Kurt Cobain eller Amy Winehouse i en tilsvarende situasjon som 23-åringer.

Men Kygo er ikke noen partyløve. Ikke det at han ikke tar seg en øl i ny og ne, men han tar musikken for seriøst til å være på fylla hver kveld, sier han.

— Tidligere var musikk ofte en kreativ prosess der folk samlet seg i en garasje eller et studio for å utvikle låter sammen. Hvor krevende er det å være kreativ når du sitter alene i et rom og kun har selskap av et keyboard og en PC?

— Jeg vet ikke, det er vanskelig å si. Jeg sitter bare for meg selv og jammer. Så prøver jeg ut ulike melodier, ulike rytmer, ulike sammensetninger. Det handler bare om kreativitet og inspirasjon. Av og til flyter det, av og til sitter jeg og spiller det samme om og om igjen uten at det blir noe av det. Men hvorfor og hvordan det av og til sitter, det vet jeg ikke. Det bare er sånn, sier Kygo.

Stefar Jan Magnus Bjordal mener svaret er enkelt.

— Den gutten er så full av musikk. Det renner bare over.

Tilbake på solsengen sitter Kygo og bror Sondre og ser på heismusikkvideoen. Sondre er russ i år. Får han en låt å spille i russebussen fra broren sin?

— Ja, får jeg det? spør Sondre.

— Vi får se, sier Kygo. Jeg har noen melodier liggende. Kanskje jeg får utviklet noe til en god russelåt. Men den kan ikke være 100 bpm, altså. En russelåt må være raskere.

Se TV-intervjuet med Kygo fra i fjor:

Kygo: - En utrolig god følelse når publikum synger med Det eneste den norske artisten Kygo har lyst til, er å stå på scenen og spille keyboard.

Les også:

Kygo når nye høyder

Musikkåret 2015: Disse tror Aftenposten på

Anmeldelse av Kygos konsert på Findings i fjor