September 2012: Det ørlille firmaet nLink i Sogndal mottar en epost. Et rent nødrop fra elektrofirmaet som hadde hatt jobben på det gedigne kjøpesenteret Sirkus i Trondheim. Med drill i hånd og bøyd nakke, hadde elektrikerne stått i 5000 timer og boret 250.000 hull i betongtaket. Sykmeldingene fra utslitte montører haglet.

— Firmaet hadde lett seg frem til noen som jobbet med roboter, og kom til oss, forklarer Håvard Halvorsen.

Nå står gründeren foran en liten forsamling i et råbygg utenfor Sogndal. I betongtaket over ham lyser et rødt mønster av laserstråler. Bak, på et stillas med hjul, står et foreløpig litt klumpete resultat av to års intens jobbing.

— Det er en stor glede å introdusere verdens første mobile borerobot, sier han til tilskuerne og taster på et lite nettbrett. Med et hvin løfter roboten armen mot betongen og leverer perfekt plasserte hull - uten at en eneste vond skulder må heves.

Olje i solnedgang

afp000846602-sho949ulbL.jpg
Svein Eide/� Aftenposten grafikk: Svein Eid

Det siste halvåret har vi fått gnidd inn hvordan oljeinntektene er halvert,produktiviteten for dårlig, innovasjonen for svak. Og overgangen til en hverdag uten oljedop er i full gang, betydelig tidligere enn vi hadde trodd. I slutten av juni meldteSSB om 7000 flere ledige enn i januar. Mens NAV har varslet 10 000 nye ledige neste år.Etter sentralbanksjefens tordentalei vinter, oppsummerte Erna Solberg nøkternt at når de oljerelaterte jobbene forsvinner, må det skapes nye i andre bransjer. Sist SSB nylig talte, kom de til at 239.000, eller nesten én av ti norske arbeidsplasser, direkte eller indirekte er knyttet til oljevirksomheten. Nesten to tredjedeler av Norges eksport er knyttet til olje og gass. Noe som gjør norsk økonomi både ekstremt lønnsom og sårbar.

Les økonomiredaktør Ola Storengs kommentar

Oppfinnelsen fra Sogndal burde få bekymrede politikere til å felle en gledeståre: Ikke bare er den et høyteknologisk, kunnskapsbasert produkt klekket ut av unge, smarte, norske hoder. Den vil kunne bedre arbeidsmiljøet og effektiviteten i en hel bransje. Og det norske patentet har allerede vakt internasjonal oppsikt: Før jul ble den kåret tilBest startupog fikk publikumsprisen på robotbusiness-konferansen i Boston. Elektrogiganten Bosch er svært interessert, og investorer fra New York og Singapore har meldt seg.— Europa og USA er enorme markeder, nå vil vi ha partnere og investorer for å kunne vokse fortere, sier en annen av gründerne, Konrad Fagertun. Han regner med å kunne ansette flere titalls nye folk ganske raskt.

— Boring er jo litt usexy. Men egentlig er roboten en plattform for mye annet, for eksempel flislegging, sier Fagertun.

Krevende omstilling

— Hverken boring eller flislegging er nevnt spesielt ofte når det evinnelige spørsmålet "Hva skal vi leve av etter oljen?" stilles. Men for alle som straks får assosiasjoner til science fiction: De fleste er enige om at vi både må utvikle og forbedre det vi allerede driver med - og finne på noe helt nytt.

— Når oljesektoren blir mindre, vil det kreve store endringer. Også ved at eksisterende bedrifter skifter beite, forklarer professor i økonomi Karen Helene Ulltveit-Moe og peker på hvordan bedrifter som opprinnelig leverte til skipsindustrien rettet seg inn mot oljebransjen, for nå blant annet å orientere seg mot vindkraft.- Det vi ser nå, er uansett bare en forsmak. Hvor godt vi vil klare omstillingen, kommer i vesentlig grad an på utdanningssystemet og rammebetingelsene for bedriftene.

Selv vil hun ikke prøve å blinke ut hvilke nye bransjer som vil vokse. Bare konstatere at Norge ligger forholdsvis dårlig an når det gjelder entreprenørskap.

Enreprenoerskap-I1b2pv0lNi.jpg
Svein Eide

I den omfattende kartleggingen Global Entrepeneurship Monitor som sammenligner nyetableringer i 70 land, har Norge rast ned på 17 plass av de 25 såkalt entreprenørdrevne landene. Med unntak av finanskriseåret 2007 har entreprenørskap i Norge aldri vært på et lavere nivå enn i 2013.— Når studentene blir tilbudt jobb ett år før de er ferdige og oljebransjen har stått i kø, er jo nødvendigheten av å finne på noe nytt mindre, sier hun, og er ikke i tvil om at vi må gjennom en krevende kulturendring når oljealderen går mot slutten.

Entreprenoeriell_Aktivitet-YfLToxM88m.jpg
Svein Eide

— Alle vil ikke lenger være sikret jobb etter studiene, og flere må skape noe selv. Det vil kreve mer, og vi bør nok venne oss av med å ha lange ferier og ovale helger, sier hun og konkluderer:- Vi må bygge opp under dem som våger å starte noe. Vi trenger dem, sier hun.

Vil vokse

I Sogndal, av alle steder, er viljen til å starte noe nytt såpass stor at bygda er blitt kalt et Silicon Valley i miniatyr. Det startet med fire ferske robot-ingeniører fra NTNU som lot seg friste av gratis kontorplass og gode skimuligheter i 2009. I bagasjen hadde de en halvutviklet idé om et digitalt verktøy for tidsregistrering. I dag har verktøyet deres, Yast, nylig rundet 100.000 brukere verden rundt og ble omtalt avForbes som Productivity tool of the year" i 2012. Gründerne har lokket stadig flere skiinteresserte high-tech-kompiser til Sogndal med enveisbillett, og firmaet Rocket Farm teller i øyeblikket 16 ansatte. De skal snart bli fler.

Hallvard Gregusson, Jørgen Borgesen og to andre ferske robot-ingeniører fra NTNU lot seg lokke til Sogndal med en halvutviklet ide i bagasjen. I dag har ideen 100 000 brukere over hele verden, og firmaet deres 16 ansatte. Akkurat nå jobber de med en ny kamerarobot som skal presenteres i Las Vegas i april.

— Vi har hjernekraft til å ta tak i hva som helst, sier en av de fire kompisene, nå daglig leder i Rocket Farm, Hallvard Gregusson ubeskjedent, mens han betrakter tre kolleger som via en touch-skjerm styrer det som skal bli TV2s nye kamerarobot. Kongsberg, Sintef og Sogndal ble kontaktet i forkant. Lille Rocketfarm fikk jobben. Og skulle gjerne vokst enda fortere.- Med mer kapital kunne vi drevet mer aggressiv utvikling, sier Gregusson, som har tro på at firmaet vil nærme seg 100 ansatte innen ti år.

Uansett har det grodd bra i lokalene bygget rundt hjemmebanen til Sogndal fotball. Værdata, skredsprenging, dronefoto, publiseringsverktøy, mobile roboter — og freerideski - er noe av det gründerbedriftene driver med. Sistnevnte, altså de ultralette karbonskiene til Sgn skis (sogn uten o), er utviklet og testet ut i fjellsidene i Sogn og blir nå produsert i Kina. Salget startet i det små til et entusiastisk nettverk for to år siden. I år er målet 450 par ski, og eksport til fire - fem land neste år.- Å se folk komme ned fra fjellet med glis om ørene, og i tillegg ha skapt arbeidsplasser. Det er klart jeg er stolt, sier han som startet det hele, Tore Frimanslund.

Speed date med 500

I et møterom i Sarpsborg sitter kvinnen som har tatt mål av seg til å få enda flere nordmenn til å bli stolte av å skape noe nytt. Etter at twitterdronning Anita Krohn Traaseth startet som direktør for Innovasjon Norge i september, har hun fått økt budsjettet sitt med 865 millioner, sparket i gang en gedigen nasjonal idédugnad for nyskaping, og så langt "speed-datet" langt over 500 egne ansatte og bedriftsledere for å lytte og lære.

Anita Krohn Traaseth har allerede "speed datet" 500 egne ansatte og bedriftsledere siden hun ble sjef for Innovasjon Norge i september. Astrid Lier Rømuld fra Askim Frukt- og bærpresseri har mye på hjertet under sine ti tilmålte minutter "fri utblåsning". På gangen venter nye datere på tur.
Ørn E. Borgen

Akkurat nå har Lars Dahle fra Dignio fått sin ti minutters "date" og rukket å fortelle om den kombinerte trygghetsalarmen og mobiltelefonen firmaet har utviklet. Og om systemet som overvåker både eldres medisinbruk og blodtrykk digitalt.En begeistret Krohn Traaseth har bekreftet at omsorgsteknologi definitivt er noe å satse på når oljepengene svinner og befolkningen gråner.

I rask rekkefølge får hun høre om eksportrekord og nye produkter hos Askim Frukt— og bærpresseri, om Lean-teknologi fra Flow it og om hjørnestensbedriften Borregaard som etterlyser mer drahjelp til krevende forskningsprosjekter. Blant annet.

Ikke skapersultne

På toget til Oslo ramser hun opp hva vi allerede er gode på i Norge og må videreutvikle når vi nå må kapre nye eksportinntekter: Hele den maritime bransjen, energi, havbruk. Ny teknologi for omsorg, helse og undervisning - eller med-tech og ed-tech som det litt mer susent heter.

— Vi har en god plattform for omstillingen. En professor i Norge er billig, selv om vi er et høykostland. Vi må konkurrere på kvalitet. Da kan vi ta høyere pris, sier hun.Når det gjelder de helt nye ideene, vil hun satse på "breddeidrett", ikke fable om en ny, enorm og sårbar pengemaskin ala oljen.

— Jeg vil ha «idrettslag» for nye løsninger, nye ideer i alle kommuner. Da får vi en større underskog å plukke vinnere fra, sier hun og understreker at målet nå er nye innovasjoner som skaper arbeidsplasser.

— Svaret på hva det kan være, har ikke jeg. Men det er summen av Petter Smart-ene som kan bli stor, sier hun og saler en kjepphest: De som våger å satse, må kunne feile uten å bli knust av Janteloven eller hengt ut.

Og så en liten oppstrammer til et mett folk:

— Vi må slutte å spørre hva vi har krav på, og spørre hva vi kan bringe til bordet. Ellers har vi ikke noe å fordele til slutt. Det er vår største utfordring.

- Er vi blitt late?

— Ikke late. Men vi er ikke skapersultne. Min generasjon har aldri opplevd å måtte spare.

I slutten av mai la Krohn Traaseth frem sin "drømmeløftrapport" om hva som skal til for å lykkes.

Fra olje til trær

På en lab på Borregaard i Sarpsborg står to små glasskrukker fylt med en hvit, nesten gjennomsiktig krem. Definitivt et resultat av skapersult - uten noen garanti for å lykkes.

Ikke hudkrem. Men 98 prosent vann og to prosent cellulose.
Ørn E. Borgen

— Jeg har en enveisbillett til Brasil liggende i skuffen, spøker Harald G. Rønneberg, mannen som har ledet utviklingen av den blanke massen siden 2005. 40 av bedriftens mer enn 90 forskere, og drøyt 100 millioner kroner har bidratt til å utvikle produktet med det lyriske navnet Exilva. Testproduksjonen pågår nå døgnkontinuerlig, mens en ny fullskalafabrikk til 225 millioner er på full fart opp inne på fabrikkområdet. Neste år skal 40 nyansatte produsere 1000 tonn - med ukjent kilopris.Men hva er det? Svar: Mikrofibrillær cellulose (mfc). Cellulose fra norsk gran spaltet i ørsmå fibre og behandlet i en hemmelig prosess. Stoffet kan brukes i produkter som lim, maling, vaskemidler og tannkrem for å gjøre flytegenskapene perfekte. Slik at for eksempel maling er lett å påføre, men ikke renner, og tannkremen tyter, ikke spruter fra tuben. Ikke minst: Det erstatter løsninger basert på olje eller løsemidler.

Med en syltynn sprøytespiss suger markedssjef Mats Hjørnevik opp den hvite, tilsynelatende tyktflytende massen.

— 98 prosent vann, fastslår han begeistret og sprøyter kremen ut igjen i en glasskål. Den legger seg i tykke lag - som pisket krem.

— Det har enorm effekt. Det hjelper ikke å være fornybar hvis det ikke gagner kundenes produkter, kommenterer Rønneberg.

Ti års forskning, 100 millioner kroner og mye hemmelighold ligger bak når Harald G. Rønneberg og Mats Hjørnevik kan vise frem Borregaards nyeste produkt; Exilva. Råstoffet er norsk gran, istedet for olje. Enkelt sagt skal det gjøre maling, lim og tannpasta akkurat passe flytende.

Allerede i 1988 var stoffet kjent i teorien. Nå er det klart for produksjon i Sarpsborg.— Da det ble kjent at vi bygger fabrikk, bråvåknet de store selskapene i verden. Nå annonserer flere at de skal i gang med piloter, sier Rønneberg.

— Men lille Norge ligger i front.

Vil tvinge seg frem

Så er det vel vanskelig å påstå at norsk næringsliv generelt ligger i front inn i den grønne, bærekraftige fremtiden.

Daglig leder Marius Holm i klimastiftelsen Zero heier på Borregaard. På Hydro — som satser stort på energieffektiv aluminiumsproduksjon - og på andre grønne pionerer i fastlandsindustrien. Ellers mener han oljen fortsatt vil stå i veien for grønn innovasjon lenge, ikke minst med åpningen av Johan Sverdrup-feltet.- Men den lave oljeprisen har gitt oss et nyttig forvarsel. Det er bare å høre på Erna Solberg, sjokket begynner å sige inn, sier han og er sikker på at skiftet i etterspørsel vil tvinge seg frem.

— Solenergi er nå billigere enn olje. Og klimapolitikken går bare én vei. Hele leverandør- og ingeniørmiljøet kunne gjort en enorm forskjell på offshorevind i stedet for å klamre seg til oljen. Men det vil nok komme, spår han.

Ny soloppgang

Solenergi, ja. Ble ikke det så billig at de norske bedriftene som snuste på solen, ble feid av banen av kineserne?

Utenfor solcellefabrikken i Årdal står administrerende direktør i NorSun, Bjørn-Olav Brelin, og rister lett oppgitt på hodet mens han ser dagskiftet logge ut. Det er ikke første gang han må fortelle at ryktene om bedriftens død er betydelig overdrevet.

Det er helt korrekt at kineserne sørget for en voldsom overproduksjon av solceller. Og at et gedigent prisfall kombinert med finanskrise og bortfall av subsidier traff bedriften "midt i trynet" i 2012. Med nød og neppe, nedbemanninger og lønnskutt, krabbet de seg gjennom 2013.

De fleste hadde avskrevet både markedet for solceller og Nor Sun i Årdal. Men etter noen tøffe år opplever Tove Anette Nord og Merete Røneid at solen igjen skinner på både bransjen og arbeidsplassen.

Så, i fjor, kom ny kapital, samtidig som markedet tok seg kraftig opp — ikke minst de høyeffektive, mindre panelene NorSun lager.- Vi produserer for fullt, skal ansette flere og har forventninger om å tjene penger i år, sier han, og ser det i utgangspunktet som positivt at prisene trolig skal enda lengre ned.

— Da blir markedet bare større. Nå bygges det mange solparker i verden uten subsidier. Da blir det plutselig veldig lovende!

Kanskje skal vi klare oss alle sammen?

LES OGSÅ :

Oppskriften på en smartere økonomi

Slutt på friske oljepenger til Siv Jensenl

Nå kommer ledigheten

Alt for få prøver seg som gründere