Bankkortet ditt er forsvunnet. Passet i skrivebordsskuffen er borte, fødselsattesten din aner du ikke hvor er blitt av.

Så får du spørsmålet: Når ble du født?

Du svarer fødselsdagen din, men kan du egentlig være sikker? Du husker ikke noe av det selv. For alt du vet, kan dine første timer egentlig ha vært en annen dag, en annen måned, et annet år.

Og kanskje ønsker du også å fremstå som yngre enn du egentlig er.

Det var mennesker i en situasjon som denne saksbehandlerne i Utlendingsdirektoratet (UDI) sto overfor rundt 1400 ganger i fjor. Enslige ungdommer uten papirer hadde troppet opp på grensen og søkt beskyttelse. Men hvor unge var de? Det skulle saksbehandlerne finne ut.

Der ingen skulle tru at asylsøkere kunne bu:

- Vi må gjøre alt vi kan for å unngå at de ekstra rettighetene som barn har krav på, misbrukes av voksne. Medisinsk aldersundersøkelse er den beste metoden vi har for å unngå at det skjer, sier Bente Aavik Skarprud, leder av barnefaglig enhet i UDIs asylavdeling.

Skjelettatlas viser vei

Ni av ti enslige, mindreårige asylsøkere fikk beskyttelse i Norge fjor, mot rundt halvparten av de voksne. Mindreårige får bo på egne mottak og kan ikke sendes tilbake til hjemlandet uten at vi vet at de får nødvendig omsorg. De får tildelt advokat fra første stund, en verge som kan hjelpe dem med å få raskere svar på asylsøknaden. Når man søker beskyttelse, er det i det hele tatt mange fordeler ved å være under 18 år.

En av portvokterne til disse fordelene er Tor Ole Kjellevand, medisinsk leder i Unilabs Røntgen. Inne på et knøttlite kontor på klinikken på Majorstuen sitter han med beina på bordet og tastaturet i fanget mens røntgenbilder av asylsøkeres venstrehånd flimrer over dataskjermen. De siste tre årene har Unilabs hatt oppdraget med å vurdere asylsøkeres alder ved å studere håndleddene deres.

— Utviklingen av håndroten og fingrene viser alderen vår og kan røpe om vi er myndige eller ikke, forklarer Kjellevand.

Mindreårige asylsøkere på Unilabs i Oslo. Her sjekkes alderen.
Stig B. Hansen

På bordet ved siden av ham ligger en oppslått og velbrukt utgave av Greulich og Pyles skjelettatlas fra 1957 — en detaljert studie av håndleddets utvikling i forskjellige aldre og fast inventar på røntgenklinikker over hele verden. Egentlig ble atlaset laget for å måle skjelettutviklingen for å kunne anslå hvor høye barn kom til å bli. Nå brukes det over store deler av Europa for å anslå alderen til asylsøkende ungdommer.

— Det er ikke noen hemmelighet at mange lyver om hvor gamle de er. De vet at sjansen for å få bli er større da, sier Kjellevand.

Når land som Østerrike og Slovenia stenger grensene, vil migrantene trolig velge nye veier.

Lever uten fødselsdager

Det er håndens epifyser — vekstsonene mellom knoklene - som kan fortelle noe om alderen. Når vi fødes, er ikke knoklene i underarmen og hånden sammenvokst, heller ikke fingerleddene. Etter hvert som vi blir eldre føyer knoklene i fingerleddene seg sammen, deretter i håndroten. Ved fylte 18 år for jenter og 19 år for gutter skal hånden være ferdig utvokst.

Noen rom bortenfor Tor Ole Kjellevands kontor geleides en ung, utenlandsk gutt mot røntgenapparatet. Han og en gruppe andre asylsøkere fra Haslemoen mottak skal få håndleddene sine vurdert i dag. Radiografen viser hvordan han skal legge venstrehånden til rette på røntgenapparatet. Gutten snakker hverken norsk eller engelsk, men ved hjelp av tolk forklarer han at han er «rundt 15 år».

- Mange kommer fra kulturer der alder ikke spiller noen rolle. De har kanskje aldri feiret fødselsdagen sin og rett og slett mistet tellingen, sier medisinsk leder Tor Ole Kjellevand.

Snart skal han få opp et bilde av guttens håndledd på skjermen. Under ett minutt senere vil vurderingen være ferdig - mer tid behøves ikke.

— Det trengs ikke mye synsing og tolkning når bildene er klare. Er vekstsonene sammenvokst, så er personen høyst sannsynlig myndig, sier Kjellevand.

TRE ALDRE:

(Artikkelen fortsetter under bildet)

OPT_Hndsjekkavasylskere_doc6ordr4vlrl23gd1i9qj-qPqbapycVM.jpg
  • Lengst til venstre er hånden til en 15-åring . Legene kan anslå en persons alder utifra hvorvidt de forskjellige vekstsonene (epifysene) i hånden har vokst sammen. Når gutter er mellom 14 og 15 år gamle, lukker vekstsonen i det ytterste fingerleddet seg, mens vekstsonen i det miderste leddet fortsatt er åpen. Det kan ses ved den svake svarte streken over leddet.
  • Hånden i midten tilhører en 17 år gammel gutt. Når gutter er mellom 16 og 17 år lukker det miderste fingerleddet seg. Den svarte streken er ikke lenger synlig.
  • Hånden til høyre tilhører en 19 år gammel gutt.Når gutter er mellom 17 og 19 år lukkes gradvis vekstsonene i håndleddet. Der det tidligere har vært synlige glipper i enden av underarmsbenene, er det nå fullt utvokste ben.

Sjekker også tennene

Håndrotsundersøkelsen er bare første del av den medisinske aldersundersøkelsen. Ved usikkerhet er det den synlige delen av skjelettet som vurderes.

Helt siden 1800-tallet har tennene vært den enkleste kilden til å anslå alder. I 1837 forsto den britiske tannlegen Edwin Saunders at tidspunktet for tennenes frembrudd i munnhulen kunne fortelle noe om barns alder. Undersøkelsen ble blant annet brukt til å vurdere hvorvidt barnearbeidere var for unge til å jobbe i de britiske fabrikkene. I 1873 grunnla samme Saunders tannlegehøyskolen Royal Dental Hospital i London, og omtrent hundre år senere ble Sigrid Ingeborg Kvaal uteksaminert derfra.

Hun er førsteamanuensis ved Institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Oslo og ansvarlig for den odontologiske delen av medisinske aldersundersøkelser i Norge.

- Vi kontrollerer om tennene har mange hull, tannstein og slitasje. Tannkjøttet er også en fin kilde ettersom det trekker seg tilbake når vi blir eldre. Det kan gi oss en indikasjon på alder, men det er vanskelig å gjøre en presis aldersvurdering ut fra bare det. Tennene kan bryte frem i munnen før de er ferdig utviklet, sier hun.

Gjennombruddet for odontologiske tannundersøkelser kom da Wilhelm Conrad Röntgen oppdaget røntgenstrålene i 1895. Tannlegene tok raskt i bruk den nye teknologien og fikk nå innsyn i tennenes rotutvikling.

- Da jeg startet med dette for 20 år siden, ble undersøkelsen som regel brukt som hjelp til å identifisere omkomne etter ulykker, forteller Kvaal.

Det er ikke bare hender og tenner vi gjennomlyser. Aldri har MR, CT og røntgen blitt brukt mer. Noen mener det blir for mye av det gode:

Viktig å avdekke myndighet

Hun mener det er helt nødvendig at menneskene som kommer, blir registrert med den riktige alderen.

- Mange har kanskje ikke tenkt over det, men alder er en stor del av identiteten vår i det norske samfunnet. Den utløser rettigheter — og plikter som samfunnet krever.

Foruten 18-årsrettigheter som stemmerett og muligheten til å ta førerkort og nyte alkohol, bestemmer alderen også tidspunktet for sykdomskontroll og pensjonering.

- Du kan jo se for deg at en 25-åring oppgir at han er 15 år og blir registrert med det. Da vil han måtte jobbe til han er minst 77. Det tror jeg ikke asylsøkerne tenker på, sier Kvaal.

Det er ikke sikkert regningen blir like høy som du tror.

Røntgenbildets bakside

For å fastsette den endelige alderen sammenlignes resultatene fra håndledds— og tannundersøkelsen, og det gjøres et intervju hos UDI. Selv om det som regel er godt samsvar mellom resultatene av tann- og håndleddsundersøkelsene, er flere helse- og hjelpeorganisasjoner kritiske til myndighetenes bruk av medisinsk aldersbestemmelse. Legeforeningen mener metodene er for usikre og fraråder leger å bruke dem. Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) mener det legges for stor vekt på den medisinske aldersundersøkelsen.

- Men det er den mest objektive undersøkelsen vi har, sier Bente Aavik Skarprud, leder av barnefaglig enhet i UDIs asylavdeling.

- Alternativet er at vi må synse oss frem til en alder etter et par møter, og det er ikke lett. Det merker du hvis du ser en skoleklasse med 16-åringer, der noen ser veldig barnslige ut, mens andre har fullt utvokste skjegg. Det er betryggende å kunne støtte oss på mer objektive kriterier, sier hun.

A80T8482_doc6o8ztoojoxkjqhncdb9.jpg
Stig B. Hansen

På Unilabs røntgenklinikk i Oslo studerer Tor Ole Kjellevand den unge asylsøkerens håndledd på skjermen foran seg. Skivene i det store håndleddsbenet har vokst sammen, men i benet ved siden av synes fortatt en svart strek.

- Han er i hvert fall ikke 15 år, det er helt sikkert, sier Kjellevand og forstørrer bildet for å se bedre.

- Jeg gir ham 17 år, på grensen til 18. UDI sier vi skal operere med hele tall. Det får bli 17, sier Kjellevand og åpner med det porten for en enklere vei til varig beskyttelse i Norge for den unge asylsøkeren.

- For hver vi tar inn urettmessig, går det ut over dem som allerede er her. Men jeg synes jo synd på disse ungdommene og vil at vi skal ta oss av dem, sier Kjellevand.


Denne artikkelen var en del av A-magasinets faste Viten-seksjon. Vil du lese flere artikler i samme serie? Da anbefaler vi disse:

Slik avles norsk storfe frem. I front står storoksen Braut.

  • Sliter du med partnerens snorking? Dette kan du gjøre: Når Z-ene blir mange En psykologisk viten på tampen. Hvorfor oppfører vi oss så rart i en heis?

Vil du lese flere artikler fra A-magasinet? Følg oss på Facebook.