Har du ikke annet å bruke penger på i våre dager, kan du lett få kjøpt en håndveske som koster like mye som en Jorden-rundt-reise eller en sportsbil.

De aller dyreste modellene – gjerne i krokodille— eller strutseskinn, pyntet med diamanter eller gull – kan ha en prislapp på flere millioner kroner. Selv for en av motehusenes «vanlige» designervesker i stoff eller kuskinn må du regne med å betale fra 10.000 kroner og oppover.

Men det var ikke med luksusen det begynte for noen av disse tradisjonsrike selskapene, som i dag tjener flere titalls milliarder kroner på veskene sine hvert år.

Fra skittentøykurv til luksusmarkør

Tvert imot begynte det med det praktiske – med togvesker, salvesker, koff­erter og eks­pedisjonsutstyr.

I 1901 lanserte den franske koffertprodusenten Lou­is Vuitton en veske som var så myk at den kunne brettes sammen og stues bort i bunnen av selskapets dampskipskoffert. Det sosiale livet på datidens sjøreiser krevde alt fra sportsutstyr og badetøy til selskapsantrekk. Men hvorfor lagre de møkkete klærne sammen med de rene? spurte Louis Vuitton på en reklameplakat for vesken i 1911.

The Steamer Bag, som den het, kunne henges på håndtaket til kofferten som skittentøykurv. Siden den gang har vesken vært en del av motehusets faste sortiment, og er blitt oppdatert i utallige versjoner.

The City Steamer
Louis Vuitton

Den aller siste, en lys beige modell i alligatorskinn kalt The City Steamer, ble lansert før jul som den aller dyreste vesken i motehusets historie. Prislapp: Nærmere en halv million kroner.

Inspirert av seletøy

I 1837 åpnet tyskeren Thierry Hermès et lite verksted i Paris hvor han laget seletøy av spesielt fin kvalitet. Noen tiår senere tok sønnen hans over og fikk laget en praktisk veske til å frakte hestesadler i. Vesken ble siden utvik­let i flere versjoner utover på 1900-tallet, helt til den fikk den formen den har i dag. Nå er den kjent som Kelly-vesken, oppkalt etter Grace Kelly, som brukte den flittig. Med priser som begynner på 30.000 kroner, er den en av de dyreste veskene på markedet i dag.

Nytt navn. Grace Kelly med favorittvesken fra Hermès da hun og fyrst Rainier fortalte verden at de var forlovet. På 1970- tallet ble den offisielt omdøpt til Kelly-vesken.
© LOUIS VUITTON MALLETIER

Noen tiår etter Hermès, i 1921, startet italieneren Guccio Gucci sin koffertbutikk i Firenze, etter å ha studert overklassens reisevaner som heisgutt på The Savoy Hotel i London. Mange av kundene var hesteinteresserte adelsfolk, noe som gjorde at flere av varene var inspirert av sele­tøy.I dag er Guccis hestebitt i gull, som brukes på blant annet sko og vesker, ikonisk. Også konkurrenten Prada startet som en liten butikk i Milano i 1913, med produksjon av reisevesker og kofferter. Selskapet har nå rundt 600 butikker over hele verden.

Luksus på utstilling

Ingen har likevel imøtekommet overklassens spektakulære behov i like stor grad som frans­ke Louis Vuitton. I museumskomplekset Grand Palais­ i Paris står en av de aller første variantene av The Steamer Bag – skittentøykurven – stilt ut. En hel etasje er viet luksus­produsentens kreative pakkemetoder gjennom halv­annet århundre, med tittelen Volez, Voguez, Voyagez , som direkte oversatt betyr: Fly, seil, reis.

Det å reise på begynnelsen av 1900-tallet skulle nemlig ikke gå på bekostning av stil; at man tok med seg et te­servise i porselen på kjøretur eller et helt skrivebord på oppdagelsesferd i Kongo, var en selvfølge. Her står en sminkekoffert eid av Elizabeth Taylor, utstilt sammen med et koffertsett som har tilhørt Lauren Bacall. I et annet rom: en piknik-kurv med dekketøy i sølv laget til maharajaen av Baroda og en reiseveske med initialene til Dora Maar, Picassos muse. Og ikke minst: massevis av kofferter, fra de aller tidligste modellene laget av Louis Vuitton mot slutten av 1800-tallet.

Reiseseng. Louis Vuitton spesiallaget reiseutstyr til flere oppdagere, blant annet en sammenleggbar seng som fikk plass i en koffert, i 1860.
© LOUIS VUITTON MALLETIER

- Han var en pionér innen sitt felt, og målet hans var å gjøre livet enklere for de reisende, sier Patrick Louis Vuit­ton, tippoldebarn av motehusets grunnlegger.For selv om bedriften ikke lenger er eid av Vuitton-familien, men av den styrtrike forretningsmannen Bernard Arnault, er de fortsatt involvert. Det er neppe bare av veldedighet, for selv Arnault har forstått at historie og tradisjon er gull verdt. Ja, at det faktisk kan selges.

- Mye av selskapets suksess skyldes at de kunnskap­ene og teknikkene min tippoldefar brukte, har gått i arv fra generasjon til generasjon, sier Patrick Louis Vuitton.

- Han var virkelig lidenskapelig opptatt av bagasje.

Falske Vuitton-produkter en egen industri

Historien om Louis Vuitton begynte i seg selv med en reise. Grunnleggeren som ga navn til selskapet, var bare 14 år gammel da han i 1835 forlot hjemstedet øst i Frankrike og satte kursen for Paris til fots. Distraksjonene må ha vært mange, for først to år senere ankom Louis Vuitton den franske hovedstaden uten and­re eiendeler enn det han sto og gikk i. Snart fikk han seg jobb i et firma som spesialiserte seg på å pakke overklassens uhåndterlige garderober, som ofte besto av bugnende hatter, enorme skjørt og stive krinoliner – disse underskjørtene av hestehår som lignet litt på fuglebur.

Louis Vuitton brukte de formative tyveårene på å perfeksjon­ere pakkingens kunst. I 1854 åpnet han firma under eget navn i nærheten av Place Vendôme.

Klassikeren. En damekoffert fra 1906, med plass til hatter og tilbehør. Koffertene ble laget i lette materialer slik at det aldri måtte mer enn to personer til for å bære dem.
© LOUIS VUITTON MALLETIER

- En av de tidligste oppfinnelsene hans var en koffert med flatt lokk i stedet for buet, slik at bagasjen kunne stab­les når man reiste. Han laget også en lettere variant av stoff i stedet for skinn, forteller Patrick Louis Vuitton.Det var annen generasjon koffertmaker, George Vuitton, som i 1896 skapte det berømte monogram-mønsteret som de fleste forbinder med motehuset i dag. Også det hadde sine praktiske grunner: Allerede fra begynnelsen av slet selskapet med at konkurrentene kopierte dem, og de forsøkte derfor å skape et mønster det var vanskelig å imitere. I dag er falske Louis Vuitton-produkter nærmest en industri i seg selv.

- Selve håndverket har ikke forandret seg særlig mye i løpet av alle disse årene. Vi bruker samme typer tre, lerret og skinn som vi gjorde for 150 år siden, selv om vi selvsagt benytter oss av ny teknologi der det er mulig, sier Patrick Louis Vuitton.

- Hvilke av tingene i utstillingen betyr mest for deg?

- Det er nok verktøyet som står utstilt i det første rommet, det ble brukt til å jobbe med treverk. Det betyr mye for meg. Treet bruker vi til å lage rammen til koffertene, og de representerer på en måte hjertet i selskapet vårt. Jeg har en slik samling gamle verktøy hjemme også.

- Hvorfor tror du veskene fra 1930-tallet fortsatt er så populære i dag?

- Disse veskene er selve symbolet på Louis Vuitton, og de er tidløse. De er vitnesbyrd om den kunnskapen og tekn­ikken selskapet har utviklet gjennom mange år. Når vi skal ta vår 150 år lange historie inn i fremtiden, handler det om å kombinere estetikk, tidløshet og teknologi.

Fire etasjer med luksusvarer

Hvis du forlater utstillingen på Grand Palais og rusler oppover hovedgaten Champs-Élysées, kommer du til en av de største Louis Vuitton-butikkene i verden. Fire etasjer med luksusvarer gjør det åpenbart at vi ikke lenger snakker om en enkel koffertmaker fra bygda. Her står vesker, sko og tilbehør utstilt på hyller og i glassmontre, akkurat som på et museum, bortsett fra at alt kan kjøpes til en pris som er diskret oppgitt på en liten plakett.

Stemningen er dannet, men tilbakelent; et japansk par blir profesjonelt tatt hånd om av en ekspeditør som snakker morsmålet deres flytende. Et annet par sitter ved en disk og drikker espressokaffe fra porselenskopper. Hun ser på lommebøker. Han har allerede funnet frem sin.

Designerveske. Den svenske skuespilleren Alicia Vikander ankommer Louis Vuittons visning under moteuken i Paris i fjor, med en City Steamer-veske over armen.
AP Photo/Zacharie Scheurer

I dag har Louis Vuitton nesten 500 butikker verden over og har rundt 90 milliarder kroner i inntekter i året.Prada, Gucci, Chanel og Hermès omsetter også for flere titalls milliarder kroner årlig. Veksten drives frem av nettopp vesker; nylig anslo bransjenettstedet Business of Fashion at vesker og tilbehør sto for 30 prosent av omsetningen innen luksusvarer.

- Det interessante er at de produktene som selger best, er de som er nesten 100 år gamle, sier Dana Thomas, tidligere motekorrespondent for Newsweek i Paris.

Thomas har gravd seg dypt ned i luksusindustrien i bøkene Gods and Kings og Deluxe: How Luxury Lost Its Luster, og har sett på hvordan selskaper som Louis Vuitton har vokst fra nisje­forretninger til globale merkevarer.

- Det at logo-produktene fortsatt selger, sier noe om den verdien forbrukerne tilskriver nettopp arv og tradisjon. Markedsfolkene hos Louis Vuitton har forstått at dette er bedriftens daglige brød. Og selv om det bare er en liten del av produktene som i dag lages for hånd, så er de fortsatt av veldig, veldig god kvalitet.

Setter opp prisene når veskene kjøpes av flere

Keepall-vesken er en av Louis Vuittons klassikere og stammer fra 1930-tallet. Den er fortsatt en av bestselgerne. Chanels 2.55, som er en av verdens mest populære vesker, kan føres tilbake til 1920-tallet.

Mye av grunnen til at disse veskene fortsatt selger, er at de anses for å være relativt trygge invester­inger. I motsetning til et designerplagg kan de i praksis brukes hver dag. Det er derfor ikke uten grunn at vesker ofte omtales som «introduksjonsobjekter» til et motehus.

Men når veskene blir tilgjengelig for flere, svarer mote­husene med å sette opp prisene.

— Da jeg skrev om Louis Vuitton i 2008, kostet en Keepall-veske 700 dollar. I dag koster den dobbelt så mye, sier Dana Thomas.

— Men lønnen min har jo ikke gått opp. I praksis betaler vi mer for noe som selger mer og dermed er mindre eksklusivt.

Veskene selger mer enn klær

For dem som allerede har det de trenger av klassikerne, sørger motehusene for å lansere stadig nye spesialkolleksjoner. Karl Lagerfeld har lekt seg med arven etter Coco Chanel siden han ble ansatt som sjefdesigner på åtti­tallet, mens Tom Ford blåste sex og glamour inn i Gucci på nitti­tallet.

I 1997 ble den amerikanske designeren Marc Jacobs, som allerede hadde sitt eget suksessfulle merke, ansatt som Louis Vuittons første profilerte sjefdesigner. Han inviterte samtidskunstnere som Takashi Murakami, Richard Prince og Stephen Sprouse til å lage egne fortolkninger av selskapets klassikere. Med Jacobs fikk Louis Vuit­ton dessuten sin egen kleslinje.

— Det var selvsagt fornuftig av dem – tidligere kledde de jo opp modellene i andre merker i reklamekampanjene sine. Hvorfor gjøre det, når de kunne selge sitt eget? Men klærne og skoene står for en veldig liten andel av det totale salget – kanskje så lite som 5 prosent. Resten er vesker, koff­erter og tilbehør, sier Thomas og legger til:

— Vi må huske på at det Louis Vuitton egentlig lager, er bagasje. Den er luksuriøs, elegant og vakker, ja. Men det er fortsatt bagasje.

Koffert med DVD-spiller og kaffemaskin

Blant de mer kuriøse innslagene i utstillingen er en koffert laget til dirigentstaver, hvor hver lille stav har sitt eget rom. Av nyere dato: En koffert designet av kunstneren Cindy Sherman med skuffer til alt fra klovneparykker til falske øyenvipper.

Fremdeles kan du levere ønskelisten din til Louis Vuitton og få dem til å løse de mest intrikate problemer – så lenge økonomien din tillater det. I dag tar Patrick Louis Vuitton seg av spesialbestillingene.

Musikkboks. Louis Vuitton tar fortsatt imot spesialbestillinger og lager så å si alt hva kunden måtte begjære. Her en DJ-boks designet av Helmut Lang for motehuset i 1996.
© LOUIS VUITTON MALLETIER
Kjekt å ha. Ernest Hemingway var blant dem som reiste med bok-koffert fra Louis Vuitton, med plass til både minibibliotek og skrivemaskin.
© LOUIS VUITTON MALLETIER

— Vi mottar stadig nye ordrer i denne avdelingen – rundt 250 i året – og jobber veldig, veldig hardt med å imøtekomme kundenes ønsker, sier han.- Jeg liker å bruke eksempelet med damen som bestilte en liten koffert med plass til to champagneglass i krystall. Hun kunne nemlig ikke fordra å drikke champagne fra flyselskapets glass. En annen herre ville gjerne se DVD-er mens han drakk kaffe, uavhengig av hvor han befant seg i verden. Så vi laget en koffert til ham med solcelledrevet DVD-spiller, et utvalg filmer, samt te og kaffe. Dette føler jeg på perfekt vis oppsummerer essensen av det min avdeling skal drive med.

Alle spesialbestillingene lages fremdeles for hånd i Lou­is Vuittons verksted utenfor Paris, som har vært i drift siden grunnleggeren kjøpte det i 1854. De øvrige veskene produ­seres på fabrikker andre steder i Europa.

- Hvilke bestillinger i senere år har vært mest uvanlige?

— For det første: Det er ingen bestillinger som er «crazy». Det handler snarere om å besvare noen helt unike smakspreferanser og behov, svarer Patrick Louis Vuitton bestemt. Men så tenker han seg litt om.

— Vel, en gang laget vi en koffert med dusj på bestilling. Det var ganske spesielt.


Fem luksusklassikere:

Unknown-1.jpeg
Hermes

1900 Kelly fra Hermès

Rundt 1900 laget familien Hermès en veske til å frakte hestesadler i. I 1923 sørget Émile-Maurice Hermès, sønne­sønn av grunnleggeren, for å lage en mindre, nettere versjon til sin kone Julie. Men det var først da Grace Kelly holdt den over magen sin i 1956 – angivelig for å skjule at hun var gravid – at den fikk navnet den har i dag.

8-Burgundy quilted suede and golden leather 2.55 bag_Sac 2.55 en daim matelassé bordeaux et cuir doré_doc6nyo7vculpvksdylns2.jpg
Olivier Saillant, ©CHANEL

1929 2.55 fra Chanel

Franske Coco Chanel irriterte seg over at ingen av datidens selskaps­vesker hadde skulderrem slik at man fikk begge hendene fri. Dette løste hun ved å skape en av motehistoriens mest populære vesker. Inspirasjonen til det quiltede skinnet fant hun visstnok på veddeløpsbanen i rytternes vatterte jakker.

SAC KEEPALL EN TOILE MONOGRAM_Haute definition_011250_doc6nyojs8trlh5fx9rnrz.jpg
Louis Vuitton

1930 Keepall fra Louis Vuitton

De som bestilte kofferter eller andre store bagasje­objekter hos Louis Vuitton før i tiden, fikk en ekstraveske med på kjøpet. Keepall var en slik veske, og er for­­gjengeren til den moderne duffel­bagen. Den er fortsatt en av motehusets bestselgere. En litt mindre versjon av denne, Speedy, var en av Audrey Hepburns yndlingsvesker.

SAC NOE EN TOILE MONOGRAM LE_Haute definition_001934_doc6nyojssvtiemanins2.jpg
Louis Vuitton

1932 Noé fra Louis Vuitton

Også denne vesken ble laget til å frakte varer i. En vinprodusent ba Louis Vuittons barnebarn Gaston-Louis om å lage en robust, men elegant veske som var spesial­tilpasset til frakt av fem champagneflasker, fire stående og én liggende. Resultatet ble det som i dag er en av de mest solgte veskene i selskapets historie.

Unknown_doc6nyoooyic9fbagenns2.jpg
Daniela Smilare

1947 Bamboo fra Gucci

Etter annen verdenskrig var det mangel på gode råvarer for skinnfabrikanter som Gucci. Det gjorde at selskapet begynte å eksperimentere med andre materialer som hamp og lin. For å lage hånd­takene til en helt ny veskemodell ble det brukt bambusrør som ble bøyd og polert. The Bamboo Bag ble en umiddelbar suksess og er fremdeles en av Guccis bestselgere – også i Oslo.

Les mer om dyre vaner her: Ungdommenes favorittplagg koster 17700 kroner

Tenåringer vil ha dunjakker til 7000 kroner:«De vil jo gjerne ha noe ordentlig»