Det hender ishockeykeeper Lars Haugen angrer på yrkesvalget.

For tre år siden flyttet han fra Manglerud til den hviterussiske hovedstaden Minsk. Nå handler livet stort sett om redningsprosenter. 40, ofte 50 puc­ker må han blokkere i løpet av en kamp. Ikke ett eneste sekund må han miste konsentrasjonen. 15.000 tilskuere kan rope fra tribunen. Men Haugen må ikke høre etter, heller ikke tenke på skaden i lysken. En liten avsporing, og slaget på isen kan være tapt. Treneren er nådeløs om det skjer; etter kampen vil han ikke engang prate med målvakten.

Haugen har spilt hockey hele livet. Som tenåring flyttet han til Sverige for å spille for en svensk storklubb. Nå spiller han, som andre nordmann, for den kjente KHL-klubben Dinamo Minsk.

Lars Haugen må hele tiden være på.
VASILY FEDOSENKO

- Jobben er beinhard. Alt må være perfekt om vi skal ha en sjanse. Enten presterer du, eller så er du ferdig, sukker målvakten.

Men Haugen er en løsningsorientert mann. Livet i Hviterussland har gjort ham hardhudet. Det handler om å finne sin metode.

Trene hjernemuskelen

Lars Haugen.
Fredrik Varfjell.

I idretter som ishockey, fotball og kulekjøring må man lynraskt ta imot og analysere store mengder informasjon på kort tid. Det er en krevende øvelse. Å ha kun én tanke i hodet er vanskeligere enn man skulle tro, spesielt i stressituasjoner.I sommer ble Lars Haugen spurt av Olympiatoppen om han ville prøve seg på et dataspillet Neurotracker.

Haugen var skeptisk. Et dataspill?

Trening av hjernemuskelen er også viktig, minnet de ham om. Dessuten blir 3D-spillet Neurotracker brukt av toppklubber som Manchester United og FC Barcelona.

Haugen sa ja.

Skjerpings!

Toppidrettsutøvere som klarer å handle, knapt uten å tenke, har et konkurransefortrinn.

- Uten gode mentale ferdigheter når du ikke toppen, konkluderer forsker Anders Meland ved Flymedisinsk institutt, som skriver en doktorgrad om effektene av oppmerksomhetstrening. Han mener innkjøpet av dataspillet er ett av mange eksempler på at Norge ligger langt fremme på dette området. Helt ferske resultater fra hans feltarbeid konkluderer med at nettopp øvelser som mindfulness fører til at toppidrettsutøvere presterer bedre.

- Prinsippet er enkelt, men det folk erfarer ganske umiddelbart, er at det er vanskelig, sier Meland.

Tennisballer i galopp

For å komme videre i spillet må man klare å gjenkjenne alle ballene, hvis ikke settes man tilbake til et lavere nivå.
Magnus Knudsen Bjørke

Neuro­tracker består av en projektor og et par briller. På skjermen beveger åtte gule tennisballer seg raskere og raskere rundt, mønsteret er ikke logisk. Før spillet starter, lyser fire av ballene. Når spillet stopper, skal man kunne plassere nøyaktig hvor de fire ballene befinner seg. Poenget er å trene på å håndtere informasjon i stadig større hastighet.Første gang Haugen prøvde, gikk det ikke så bra. Før de lot ham gå videre i spillet, måtte de ta en prat om sinnekontroll.

- Veldig frustrerende. Jeg er jo en idrettsutøver, og anså dette som en ren konkurransesituasjon, ler Haugen. Allerede på annet forsøk klarte han det.

- Det handler om teknikk. Få oversikt over hele bildet, ikke bare én ball. Dette er veldig overførbart til hockeyspillet. I buret må jeg ha kontroll på mye, ikke bare pucken, men også de fire som prøver å score.

Anne Marte Pensgaard, professor og mental trener ved Olympiatoppen, ser at flere idrettsutøvere raskt avanserer i spillet. Nivået Haugen er på nå, kaller hun «usedvanlig høyt». På de øverste nivåene vil folk flest ikke engang se at det er tennisballer som beveger seg på skjermen. Foreløpige rapporter viser at det bare er noen få midtbanespillere fra de største europeiske fotballklubbene som har klart å nå helt til topps i spillet.

Har kjøpt spillet

Olympiatoppen har inntil nylig hatt dataspillet Neurotracker på lånt tid. For to uker siden ble det permanent installert i lokalene på Sognsvann. Dagen etter fikk landslagskapteinen i fotball, Ingvild Stensland, prøve spillet. Nylig ble hun operert for en korsbåndskade. Skaden kan bety ett år med rehabilitering, men i juni er det VM i Canada. Dit skal Ingvild. Til det får hun god hjelp av blant andre Olympiatoppens mentale trener.

Landslagsspiller i fotball Ingvild Stensland og Kenneth Buch, sjef for det norske landslaget i orientering får prøvespille.
Magnus Knudsen Bjørke
- Plutselig datt jeg ut! utbryter Ingvild Stensland.
Magnus Knudsen Bjørke

- Du må være på hele tiden, hvis ikke har du ikke sjans, forklarer Pensgaard. Stensland plukker raskt opp poenget, lener seg fremover og stirrer på skjermen. Da hun er ferdig med å spille, er ikke Pensgaard overrasket over resultatet: Langt høyere enn gjennomsnittet.

— Jo mindre man tenker, desto bedre presterer man. Poenget er at dette er veldig trenbart. Det avgjørende er hvor du retter oppmerksomheten. Å tenke for mye kan hemme mer enn det fremmer prestasjoner. Det er som å kjøre bil og gire. Hvis du tenker for mye på hvordan du skal gire, blir giringen ofte klønete, sier Pensgaard.

Hjernen jobber raskere

NRK testet nylig hvor iskald en toppidrettsutøver kan være. De ble med den norske skytteren og ferske verdensmesteren Ole-Kristian Bryhn på trening. Gikk det an å vippe ham av pinnen? De stakk hull på ballonger og lot en glamourmodell fra Paradise Hotel hviske søte ord i øret hans. Heller ikke skolekorps lot han seg påvirke av. Han skjøt bare tiere.

Hvorfor presterer toppidrettsutøvere på et så mye høyere nivå enn andre? Kan det være evnen til å lære? Spørsmålet har også professor Jocelyn Faubert ved Universitetet i Montreal stilt seg. Faubert, som har utviklet Neurotracker, ville finne ut om hjernen til toppidrettsutøvere jobber raskere enn hos studenter ved universitetet.

Toppidrettsutøvere og 33 studenter var med i forsøket. De gikk alle gjennom de ulike nivåene i dataspillet Neurotracker.

- Forskjellene vi fant, var ikke ubetydelige, forklarte Faubert til CBS News i fjor da studien ble publisert. Samtlige toppidrettsutøvere presterte ikke bare bedre, men avan­serte også raskere enn andre til høyere nivåer.

- Det som gjør toppidrettsutøvere så spesielle, er hvor raskt de evner å lære nye ting, konkluderte Faubert. Han tror det ikke bare handler om naturlig talent, men også om trening.

- Oppmerksomhet er en avgjørende faktor når det gjelder læring. Toppidrettsutøvernes evne til å fokusere betyr at hvis de konsentrerer seg om noe annet, vil de trolig bli gode til det også, konkluderte han.

Mental trening

På Olympiatoppen ser de tydelig effekt av å trene på oppmerksomhet, spesielt i idretter der raske beslutninger er avgjørende.

- Mental trening fremstilles ofte smalt, men det finnes mange teoretiske tilnærminger og metoder som kan brukes, understreker Pensgaard.

- Jo likere idrettsutøverne presterer på det fysiske, desto viktigere blir det å klare å håndtere situasjoner der og da. Prosentvis utgjør mentale prestasjoner en liten del av det store bildet, men om man ikke klarer å prestere på dette, lykkes man ikke. Det å klare å håndtere øyeblikket er helt sentralt.

Norge er det første landet i Skandinavia som tar i bruk Neurotracker. 150 spill er i bruk verden over.

Åtte baller beveger seg i raskt tempo. Det gjelder å gjenkjenne fire av dem når farten stopper.
Magnus Knudsen Bjørke

Det var under OL i Vancouver for fem år siden at Olympiatoppen fikk øynene opp for det mentale treningsprogrammet. På forhånd hadde Canada bestemt seg for å bli best i eget OL. Svimlende 600 millioner ble brukt på prosjektet. Da lekene var over, toppet de medaljeoversikten med hele 26 medaljer, tre plasser foran Norge.Foreløpig har kvinnelandslaget i fotball og ishockeyspillere fått prøve seg.

- Vi er trygge på at nytteverdien er god. Våre fremste utøvere vil få tilbudet først, sier Pensgaard og understreker:

- Neurotracker er ikke det ene store hjelpemiddelet, men et viktig supplement; en del av et større repertoar når det gjelder mental trening. Idrettspsykologien består av mange komponenter, flere enn man trolig tenker seg.

Også for hverdagsmennesker

Anders Meland ved Flymedisinsk institutt mener det å være god på oppmerksomhet er viktig også for hverdagsmennesker.

- Oppmerksomhet og tilstedeværelse er noe grunnleggende for oss, uansett hva vi velger å gjøre. Om det er å leve det gode liv eller å være en toppidrettsutøver, sier han. Hans forskning viser at mentale øvelser som mindfulness har positiv effekt blant annet på konsentrasjon og stress.

- Man klarer å prestere bedre under press og tåler høy belastning bedre. Fryktsenteret i hjernen aktiveres ikke unødig, og man klarer å beholde roen til tross for ytre påvirkning. Metodikken går ut på å være helt til stede i situasjoner der det kreves, sier Meland og tilføyer:

- Når man finner metoder som har effekt på topp­idrettsutøvere, som i utgangspunktet er veldig gode, kan man bare tenke seg hvilken effekt dette har på andre.

Lars Haugen er glad for hjelpen han har fått fra Olympia­toppen. Han brukte sommeren på å spille Neurotracker. I tillegg har han brukt mye tid på andre mentale øvelser.

- Jeg har trent bevisst på det å være i nuet, på å overbevise meg selv om at jeg er frisk, at kroppen holder. Til tross for en tidligere lyskeskade så jeg for meg at jeg gikk ned i spagat; skaden skulle ikke holde meg tilbake. Det er fort gjort å tenke når man har hatt en alvorlig skade, sier Haugen.

- Å være sterk og rask er viktig, men det som skiller de gode fra de ekstremt gode, er det mentale. Å være i balanse i topplokket er avgjørende.

Haugen er overrasket over sin egen konklusjon etter sommerens dataspilling:

- Effekten av spillingen er vanskelig å måle. Men jeg har hatt en mye bedre sesong hittil i år; jeg føler jeg har en mye bedre oversikt over det som skjer på banen, mer kontroll på situasjonen.

Hele tiden må han være på. Lars Haugen må ha oversikt over hele bildet. 50 pucker må han trolig blokkere i løpet av en kamp. Et ørlite sekunds uoppmerksomhet og det kan gå riktig ille, som her i en kamp mot Slovakia på forsommeren.
VASILY FEDOSENKO/REUTERS

Les også:

Mental trening ble redningen

Motstår du fristelser?

Flere artikler fra A-magasinet: