Mandagens valgthriller ble et nasjonalt gjennombrudd for De grønne. Med 8,1 prosent av stemmen, havner De grønne på vippen i Oslo. Da er ordførervervet innenfor rekkevidde, noe også nasjonal talsmann Rasmus Hansson bekreftet i går.

Hvem er De grønnes ordførerkandidat, Shoaib Sultan? Les dette intervjuet fra i sommer:

Se valgresultatene fra din kommune her: Slik stemte Norge.

— Altså sukkererter, grønnkål…. Og, hva heter det der? Nei, jeg har ikke sjanse til å huske hva som er hvor.

Det er fredag morgen. Miljøpartiet De Grønnes ordførerkandidat i Oslo, Shoaib Sultan, står utenfor rekkehuset sitt i skogkanten på Bjørndal og forklarer hvilke planter som spruter opp over kanten på to pallekarmer. Han må bare sjekke «jukselappene», de små ispinnene stukket ned i jorden.— Voksbønner, ja, smiler han og fortsetter den guidede turen mellom mer eller mindre nyttige vekster.

Han har gjort som det sømmer seg en grønn politiker, kastet seg på trenden med urbant hagebruk. Men så snart han leder oss til baksiden av huset, faller trendbarometeret dramatisk.

Kompostbingen han fôrer med kaffefiltre fra jobben er knapt synlig i villniset.

— Jeg har sluttet å slå for at det skal være bedre for biene. Og bedre for Sherman, pinnsvinet som dukket opp her.

- Faren din sa det er fordi du ikke har tid til å stelle hagen?

— Hehe. Jeg har ikke tid heller. Men det er en tanke bak.

Kandidat med drapstrusler

Det er åtte måneder siden Aftenposten meldte at Oslo kunne få muslimsk ordfører. Mange avfeide det som ren kuriosa at det lille grønne miljøpartiet skulle holde seg med ordførerkandidat. Andre mente allerede da at det var på sin plass å plassere en kule mellom kandidatens øyne.

I dag, etter en serie solide meningsmålinger og gode utsikter for Miljøpartiet til å havne på vippen i bystyret, har det gått opp for stadig flere at Sultan faktisk kan bli ordfører. I så fall i tospann med Aps byrådslederkandidat Raymond Johansen.

Shoaib Sultan var forberedt på bråk da han ble alnsert som ordførerkandidat. Da han ble leder i 7. mai komiteen i Oslo i 2013 mottok han drapstrusler og en egen Facebookgruppe mobiliserte for å få ham fjernet.
Wazim Riaz

— Det, kombinert med stikkordet «muslimsk ordfører», lokker jo frem nettrollene, konstaterer kandidaten nøkternt. Fot to år siden ledet han 17. maikomiteen i Oslo og er lite overrasket over at kommentarfeltene i sommer har sydet av sharialover, homohat og «musling – nei takk».- Uansett hva jeg måtte si, nekter tydeligvis noen å tro at en muslim kan være lojal mot et demokratisk parti.

Heller ikke drapstruslene sjokkerer ham lenger.

— Det er jo ubehagelig, og partiets holdning er alltid å politianmelde. Men jeg prøver å ikke bry meg for mye om det. Jeg har også fått veldig mye positive reaksjoner.

- Men å hoppe etter Fabian?

— Han er veldig flink og dyktig, og jeg liker ham godt. Men han var heller ikke så populær da han startet.

Kona og tvillingene på syv er på ferie. Far plukker inn avisene - Morgenbladet, Klassekampen og Vårt Land. Låser. Og rusler mot bussholdeplassen mellom naboenes tujahekker. Dem han selv har erstattet med svartsurbær.

Bibliotekets beste venn

Shoaib Sultan er blitt en medievant mann. Sitt aller første avisoppslag fikk han i Raumnes, lokalavisen for Nes på Romerike. Den nyinnflyttede Oslogutten var bibliotekets desidert beste kunde. Allerede som tolvåring med en spesiell hang til PG Woodehouse.

Han kom til Oslo fra Pakistan som ettåring. Også der var faren hans vant til å laste bilen med bæreposer fulle av bøker hver lørdag, kjøre til Deichman og levere det sønnen hadde slept hjem gjennom uken.

Eksempelvis lånte, og leste han, 32 bøker om akvarier og akvariefisk.

Foreldrene var livredde for det røffe nabolaget i Fredensborgveien i Oslo sentrum og holdt de tre sønnene i stramme tøyler. Biblioteket var et lovlig oppholdssted.— Det føltes veldig urettferdig at andre fikk være ute til langt på natt. Men etter hvert så jeg at det gikk ganske dårlig med flere av dem.

U for urdu

Dårlig har det også gått med en del av kameratene fra U-klassen på Lakkegata skole. U for urdu. Med bare norskpakistanere.

Lille Shoaib skjønte aldri hvorfor han måtte gå der, og i fjerde klasse fikk han flytte til nærskolen, Møllergata. Men også der ble han plassert i en egen klasse for nyankomne innvandrere.

— Navn og utseende var nok. Jeg følte det både blodig urettferdig og sårende. Det sa noe om hva jeg kunne og ikke kunne gjøre, minnes han i dag.

Strategien ble å vise hva han kunne ved å krangle på absolutt alt. Pirke på det som sto på tavlen. Påpeke andres feil. Aldri gi seg.

— Jeg var sint og dum, og det kunne slått helt feil. Men heldigvis hadde jeg en fin lærer som skjønte at jeg ikke hørte hjemme i den klassen. Det er jeg veldig takknemlig for.

Den delte byen

Tilbake på Bjørndal har ordførerkandidaten stanset ved klubbhuset til idrettslaget. Han peker på en container smekkfull av ski, skøyter og annet utstyr barn kan få låne gratis.

— Kjempeviktig, sier han, åpenbart engasjert. Men i det samme lavmælte stemmeleiet.

— Barn fra familier som ikke har råd til å være med på aktiviteter, er noe av det som skaper utenforskap. Det er bare på papiret vi har et samfunn der alle har like muligheter.

Han fortsetter lett haltende over idrettsplassen. Høyst ubeleilig for valgkampen, har han pådratt seg en vridning i foten.

— Hvis jeg blir ordfører, håper jeg å få mer søkelys på ulikheter og dem som er i en vanskelig situasjon. Jeg blir veldig trigget av urettferdighet.

Dress blant fotformsko

Så er spørsmålet: Hvorfor ble akkurat Shoaib Sultan, den tvers igjennom skikkelige, dypt religiøse, tidligere generalsekretæren i Islamsk Råd Norge, ordførerkandidat for partiet der hippiearven stadig lever?

Ifølge sikre partikilder, nettopp fordi han er så seriøs, omgjengelig og - representativ.

Fra kolleger på Antirasistisk Senter, meldes det om en påtagelig økning i bruken av dress etter at kandidaturet ble klart. Han skal til og med ha vært sett i en tredelt utgave.

Selv kan han bare si at han ble fullstendig satt ut da nominasjonskomiteen ba ham tenke over tilbudet. Særlig over presiseringen: Husk, du kan faktisk risikere å bli ordfører.

- Hva sa din kone?

— Du gjør jo stort sett som du vil uansett. Men hun støttet meg, altså.

Avslørt i USA

Det finnes en annen svært viktig kvinne i Shoaib Sultans liv. Professor Colette Carter ved Colorado State University.

Den skoleflinke nordmannen som fulgte klassen hennes i statsvitenskap, var vant til å skli gjennom skolesystemet med minimal innsats.

Inne på professorens kontor, fikk han smelt oppgaven han hadde skrevet i bordet.

20 år senere kan han stadig gjengi prekenen hun holdt: Shoaib. Jeg vet at du klarer deg i klassene fordi du er smart. Det vil ikke skje i mine klasser. Du mislykkes hvis du ikke viser meg at du jobber knallhardt.

Han ble rasende og endte med å stå og skrike til henne mens de kastet oppgaven mellom seg.

— Hun ble avgjørende. Hun lærte meg å jobbe hardt. Å engasjere meg. Og virkelig forstå hvordan politikken og demokratiet fungerer. Som aha-opplevelsen i plutselig å skjønne spillet mellom senatet, kongressen og presidenten.

Studenten holdt også et øye på norsk politikk før han vendte hjem med en mastergrad. Ved EU-avstemningen i 1994 sendte den norske ambassaden en egen stemmeurne til studentene på Colorado State. Resultatet: Fem ja. En nei. Mr. Sultan utgjorde som vanlig minoriteten.

Søkende sjel

Rett ved bussholdeplassen ligger den lokale moskeen. Litt oppe i skogen, et buddhistisk tempel. Borte ved senteret en kirke. Sultan har sansen for naboskapet.

Da han var aktiv i Islamsk Råd, jobbet han mye med dialog mellom kristne, jøder og muslimer.

— Jeg visste minst om jødedommen. Og ble slått av hvor mye som er likt. Hvor mye vi har felles.

På ungdomsskolen hadde den unge muslimen en periode der han leste alt han kom over om religion. Han søkte, uten helt å vite etter hva. Buddhismen, spesielt det meditative, fascinerte ham.

— Men jeg synes jeg finner mye av det samme i de muslimske bønnene. På et tidspunkt bestemte jeg meg for at islam likevel passet for meg. Mange av spørsmålene jeg syntes var interessante fant jeg der.

På Antirasistisk Senter jobber Sultan tett sammen med forstanderen i Det Mosaiske Trossamfund, Ervin Kohn. Her nyter muslimen og jøden – som i utgangspunktet ikke spiser svin – hver sin marsipangris i anledning julen.
Privat

Riksmålsopprør

Mannen som kan bli Oslos neste ordfører vekker lite oppsikt der han setter seg bakerst i bussen. I tråd med partiprogrammet hadde han store planer om å sykle til jobb hver dag. Men jammen ble den flunkende nye sykkelen stjålet.

Han har uansett syklet mer enn de fleste. Da han var tolv år, overtok faren samvirkelaget i det ørlille tettstedet Skogbygda helt øverst i Nes kommune. Bylivets farer var borte, og Shoaib kunne plutselig farte fritt rundt på sykkel. 16 km hver vei til fotballtrening for eksempel.

Han som knapt hadde sett andre trær enn dem i Botanisk hage, begynte å streife rundt i skogen alene. En gang kom han tett på en elg som sto og drakk i tjernet der han skulle fiske. Han ble stående og se på det store dyret. Vettskremt. Men også dypt fascinert.

— Den første naturopplevelsen som virkelig satt i meg. Det føltes bare så riktig.

Han ser ut av bussvinduet.

— Jeg er så glad for å ha med meg opplevelsen av både frihet og natur. Det var veldig bra for meg.

Like bra var det kanskje ikke at han plutselig var den eneste i mils omkrets med svart hår og fjernt stamtre.

Han lærte seg raskt den brede dialekten. Men tenkte at når han uansett var annerledes, kunne han like gjerne gjøre det grundig. Han begynte å granske Kåre Willoch og andre som snakket «fint» på TV.

Fra en dag til en annen la han, trolig som den eneste i Nes, om til pinlig korrekt riksmål.

— Det ble litt for blærete, og jeg endte opp med litt pent bokmål. Men jeg skulle ønske jeg hadde beholdt dialekten.

- En Oslo-ordfører som snakker nesten-odøling, der går vel grensen?

— Ja, det hadde kanskje blitt litt for mye.

Hurra for 17. mai

For mange var han åpenbart altfor mye allerede som leder av 17. maikomiteen i Oslo for to år siden. Og det var ikke fordi MDGs mann stilte i romeriksbunad. På nettet ble folk bedt om å ta med både AG3 og balltre i toget for å ta «jødehateren». Mens samtlige partier fra FrP til Rødt ga ham helhjertet støtte.

Han smiler nesten salig ved tanken på parademarsjen opp Karl Johan.

— Det var uvirkelig. Og at det var mulig, sier noe veldig bra om samfunnet vårt.

Så sier det kanskje også noe at en kvinne under lunsjen etter barnetoget begeistret spurte hvilket land den flotte nasjonaldrakten hans kom fra.

Uansett satte en røslig mann med bassrøst, også han i romeriksbunad, skapet på plass.

— Det er nasjonaldrakta fra Eidsvold, fastslo han.

Klar for homoparaden?

På Antirasistisk Senter jobber Sultan som rådgiver på ekstremisme. Kontoret hans er så lite at de svaiende stablene med bøker og aviser knapt har plass til å falle. Det eneste som er stort er kaffekruset. Det forklarer til gjengjeld hvorfor han synes fire kopper om dagen blir mye.

En eventuell overgang til ordførerkontoret vil bli sjokkartet.

Her inne sitter han til daglig og overvåker ekstreme miljøer. Fra nynazister til jihadister. En verden så desillusjonerende at han har vært nær ved å bli utbrent.

Shoaib Sultan er blitt beskyldt for å være homohater, men forsikrer at han er klar til å gå foran i Pride-paraden hvis han skulle bli ordfører. Her besøker han Pridepark under årets feiring, sammen med partifellene Leif Ingholm og Heidimarie Evensen.
Julie Ness

På veggen melder en plakat: «Nei til rasisme og homofobi!»

— Du har gått først i 17. mai-toget. Er du klar for å ta Fabians plass foran i Pride-paraden?

Ørliten pause.

— Ja. Jeg skal være ordfører for alle. Og det er viktig for meg at det er like regler for alle. Derfor støtter jeg kampen for likekjønnede ekteskap, og gleder meg over at USA kommer etter.

- Men er homoseksualitet synd?

— Jeg er ingen religiøs autoritet, og det er ikke min oppgave å mene noe om synd. Men jeg har en muslimsk homofil venn. For ham er det viktig å få støtte på at homofili er mulig å forene med islam, som enkelte teologer mener. Da løfter jeg det frem som en mulig tolkning.

- Så sent som i sommer dukket påstanden om at du ikke tar avstand fra dødsstraff for homofile opp igjen?

— Jeg gjentar det gjerne. Jeg er mot dødsstraff, selvsagt også for homofile. Og jeg står fullt og helt inne for menneskerettigheter og demokrati.

Jenter som kommer

På ungdomsskolen var for øvrig mange sikre på at Shoaib Sultan var homo. Han løp ikke etter jentene og hadde dessuten en homofil bestekompis.

Så mye løping etter jenter har det heller aldri blitt. Hans kone er en slektning som bodde i Pakistan. De to hadde møtt hverandre ofte, likte hverandre godt, og sa ja til foreldrenes forslag om ekteskap.

- Hvordan har dere det, da?

— Alle forhold har vel sine ups and downs. Men det fungerer. Og tvillingene er noe av det aller viktigste i livet mitt. Det er ikke tilfeldig at jeg meldte meg inn i Miljøpartiet i 2008, året da de ble født.

- Men dere gifter dere helst med hverandre og innenfor egen kaste. Er norskpakistanerne rasistiske?

— Ja. Miljøet er fullt av rasisme. Og det forferdelige kastesystemet går på tvers av alt som har med islam å gjøre. Det er veldig bra at stadig flere bryter løs fra det.

- Men hva tenker du om at mange søker mot religiøs ekstremisme?

Sultan skyver brillene inn på den markante nesen.

— Jeg er ikke bare bekymret for at det skjer, men at det ofte handler om utenforskap. Min generasjon lærte at vi bor her og hører til her. I dag sier mange, jeg er ikke norsk og gidder ikke være det.

Om mulig har han blitt enda mer alvorlig.

— Husk at også på 90-tallet kom det ekstreme predikanter hit, men de ble kastet ut av moskeene. Nå er klangbunnen her. Utenforskapet er jorden ekstremismen kan gro i.

Han virker nesten litt imponert over sin egen formulering.

Slave av Netflix

La oss runde av med den korte listen over Shoaib Sultans guilty pleasures: Han leser for mye fantasy, er for glad i sjokolade, trener for lite, jobber for mye, og tilbringer for mange timer med sosiale medier og Netflix. Spesielt med yndlingsserien The Blacklist, om FBIs mest ettersøkte som blir agent.

— Det utrolig kule er at den viktigste birollen er muslim. Men det er aldri noe stort poeng, kommer bare i små detaljer.

- Akkurat som hvis du blir ordfører?

Han blir målløs et øyeblikk. Så kommer smilet.

— Det er i hvert fall dit jeg håper vi skal komme.

Har du fått med deg disse intervjuene?