frode thuen.png

Spørsmål fra leser: Jeg lurer på om jeg lever med en psykopat. Denne ubehagelige tanken har slått meg i det siste etter at jeg kom over en artikkel i et ukeblad hvor en kvinne fortalte om sitt liv med en psykopatisk mann, og jeg kjente meg nesten hundre prosent igjen. Noe av det mest slående trekket er at han alltid fremstår som så vennlig og raus utad, mens han kan være utrolig dominerende og sinna her hjemme. Den minste ting kan få ham til å hisse seg opp og bli ufin og aggressiv, hvor han skjeller og smel­ler og slår med dører. Noen ganger er han så oppfarende og truende at jeg blir redd ham. Men foreløpig har han heldigvis ikke slått meg, selv om jeg tror det har vært nære på ved enkelte anledninger. Verbal vold, derimot, har han utsatt meg for utallige ganger.

  • Frode Thuen er nå også på podcast : Hør og abonner via iTunes her. E ller hør ukens episode direkte her:

Han kan også «sure seg» i dagevis hvis han ikke får vil­­­­­­­­­­­­­­­­j­en sin, og han holder seg ikke for god til å lyve hvis det er noe han vil oppnå. På denne måten prøver han å manipulere og styre både meg og barna våre. Når det gjelder barna, er han ofte veldig streng og urimelig. Vi har to døtre i tenårene som begge er ansvarlige og fornuftige ungdommer. Men han behandler dem dels som om de er småunger som må bli fortalt alt de skal og ikke skal gjøre, og dels som om de er utagerende og uansvar­lige ungdommer som hele tiden må holdes i tømmene for å unngå at de finner på noe galt. De er da også temmelig oppgitt over ham mange ganger, selv om de nok også er glad i ham. De er i alle fall veldig lojale mot ham.

Et annet av hans typiske trekk er hans mangel på empati. Når vi krangler, og det gjør vi dessverre altfor ofte, er det ikke grenser for hva han kan få seg til å si til meg. Selv om han ser at jeg blir såret og lei meg, bare pøser han på med ukvemsord og nedsettende kommen­tarer. Også hvis jeg er lei meg i andre sammenhenger og forteller ham hvordan jeg har det, viser han liten forståelse eller sympati. Som regel kommer han med uttalelser som har mer preg av kritikk og bebreidelser enn av forståelse og trøst. Han kan for eksempel si med spydig stemme sånne ting som at det kanskje ikke var så lurt av meg å gå med på det ene eller det andre, eller at jeg burde ha skjønt at det ville ende slik. Og hvis jeg da påpeker at jeg trenger forståelse og ikke spydigheter eller sarkasmer, så kan han ikke unnskylde seg. Jeg tror faktisk aldri jeg har hørt ham be om unnskyldning eller at han har beklaget noe som helst han har gjort eller sagt. I hans egne øyne har han alltid rett, og hvis jeg motsier ham, er det jeg som har misforstått eller ikke har skjønt noe som helst. Derfor er det også håpløst å diskutere med ham.

Jeg kunne kommet med mange andre eksempler på hvordan han oppfører seg og hvor lite selvinnsikt og empati han utviser. Jeg håper likevel du kan danne deg et bilde av ham og vurdere om det jeg beskriver, er tegn på psykopati.

La meg bare legge til at vi snart har levd sammen i 20 år, og at disse sidene har vært der hele tiden – i større eller mindre grad. Men jeg er nok blitt mer oppmerksom på det i de senere årene, samtidig som samlivet vårt er blitt dårligere. Før var det tross alt mye bra mellom oss, for han er lett å like og lett å leve sammen med når ting går greit og jeg ikke utfordrer ham. Men straks jeg setter meg opp mot ham eller forventer noe av ham som han ikke selv ønsker, da kommer vrangsiden ut. Og den har kommet oftere frem i de senere årene. Det er mest av alt denne vekslingen mellom hans sjarmerende sider og de nærmest tyranniske sidene hans som gjør at jeg lurer på om han virkelig er psykopat.

stbeha7-IGMwl2lc7W.jpg
Stig B. Hansen

Frode Thuen svarer Du beskriver noen trekk som ofte forekommer hos mennesker som lider av psykopati. Dette er forøvrig ikke en formell psykiatrisk diagnose, men likevel et begrep som gjerne blir brukt om personer som har mang­lende empati, kombinert med at de også er mani­pulerende og selvsentrerte. Som regel utviser de også manglende ansvarsfølelse og respekt for sosiale normer og regler, og de har lav frustrasjonstoleranse og dårlig impulskontroll, mangel på samvittighet og skyldfølelse og gjerne også et overfladisk følelsesliv. Det skal imidlertid mye til for å bli diagnostisert med dyssosial (eller antisosial) personlighetsforstyrrelse – som er den korrekte diagnosen. En regner med at 2 til 4 prosent av menn og i underkant av 1 prosent av kvinner tilfredsstiller kravene til en slik diagnose. De som kommer i denne kategorien, har i mange tilfeller begått alvorlige kriminelle handlinger og har som regel også hatt store adferdsproblemer allerede i oppveksten.

Selv om det er få som tilfredsstiller de diagnostiske kriteriene, er det mange som har visse psykopatiske trekk. Ja, jeg vil påstå at de aller fleste av oss kan utvise slike trekk i enkelte situasjoner. Ikke minst i forbin­d­else med samlivskonflikter. Interessant nok skriver du at du er blitt mer oppmerksom på disse sidene hos mannen din i de senere årene, parallelt med at samlivet deres er blitt dårligere. Kanskje er disse sidene også blitt tydeligere som et resultat av problemer i sam­livet deres? For samlivsproblemer har en tendens til å få frem våre verste sider. Og ikke nok med det; når vi har konflikter med partneren, ser vi hverandre også med andre øyne enn når vi har det bra sammen. Vi oppfatter og fortolker hverandre i et mer negativt lys. I tråd med dette møter jeg rett som det er par med alvorlige konflikter hvor det foreligger beskyldninger eller antydninger om psykopati – noen ganger fra begge sider. Fra sidelinjen opplever jeg imidlertid at det kanskje vel så ofte er samspillet som har gått ut av kontroll, som at den ene eller begge er spesielt psykopatisk av natur. Men hvor mye som er uttrykk for stabile personlighetstrekk, og hvor mye som skyldes et negativt samspill, er det naturligvis ikke mulig å fastslå i det enkelte tilfelle.

Det gjelder også for din mann. Ut fra det lille du beskriver, er jeg likevel i tvil om han virkelig er en psykopat i psykiatrisk betydning. Kanskje er det mer rimelig å tenke at han har noen tilbøyeligheter i den retning, og at samspillet deres kan ha forsterket disse sidene. I så fall kan ting kanskje også bli bedre med tiden, hvis dere først tar tak i det dere kan forandre. I det ligger et håp. Psykopat-stempelet, derimot, gir kun opphav til håpløshet.