I påsken ventet bygda 60.000 gjester. I løpet av to uker skulle turistene lagt igjen rundt 750 millioner kroner i Trysil, som er blitt Norges største skidestinasjon. De ansatte i butikkene skulle vært travle med å fylle opp med varer. Nordmenn spiser tross alt 20 millioner Kvikk Lunsj i påsken og 1300 tonn grillpølser. Vi skreller 35 millioner klementiner og appelsiner og drikker tre millioner liter Solo.

Preppemaskinene skulle gått varme, store deler av lokalbefolkningen skulle vært på jobb. Men sånn blir det ikke. Hytteturistene må bli hjemme. Og alle skiheisene er stengt. Det samme er utestedene, mange av butikkene og hotellene. A-magasinet var der da fjellet stengte.

Tenker på alle pengene de har satset

Det nærmer seg Dagsrevy-tid og ekteparet Kari og Anders Wassgren sitter ved et bord i den tomme restauranten på Trysil hotell. Det er torsdag 12. mars.

De to følger rastløst med på nyhetene. Det er gått fem timer siden de fikk beskjeden: Alt må stenge.

Eierne av Trysil hotell, Kari Wassgren og Anders Wassgren har krisemøte.
Tomm Christiansen

Nå har de tatt frem Mac-ene og går igjennom den fulle bookinglisten for de kommende ukene. Ukene som er de viktigste i året for at alt skal gå rundt økonomisk.

De ringer, sender SMS og e-poster til hver eneste gjest med beskjed om at Trysil hotell må lukke dørene på grunn av koronaepidemien. Hvor lenge, vet de ikke.

Det de vet, er at de må permittere ansatte. 14 av dem er tilkallingsvikarer som ikke kvalifiserer for permittering. Mange får en usikker fremtid.

Wassgren tenker på alle pengene de har satset på hotellet. På rommene de har pusset opp, bakeriet og ølbryggeriet de har etablert.

De hadde akkurat klart å snu trenden etter at de tidligere eierne gikk konkurs i 2016. De var nå på vei mot å se at økonomien gikk rundt. Påsken 2020 så lys ut. Men nå er den avlyst.

Trysil hotell.
Tomm Christiansen

Taper 150.000 hver dag

– Konsekvensene er store. Vi taper rundt 150.000 kroner daglig, i alle fall på helgedagene. På hverdagene har omsetningen vært lavere. Men fra nå og ut vintersesongen må vi regne med å tape rundt fire millioner på bakeri, serveringsvirksomhet og hotelldrift, forteller ekteparet når de har fått summet seg noen dager etter stengingen.

De har ikke mulighet til å overleve økonomisk uten hjelp fra staten og banken. Alene, uten støtte, er det ingen virksomhet igjen om kort tid.

– Det er tungt å kjenne på.

Har fått egen flyplass

På 50 år har Trysil erstattet 3000 arbeidsnever i skogen med 3000 servicehender i reiselivet. Alt har handlet om ekspansjon.

Så stort har trykket på Trysil og skiområdene rundt vært, at noen så potensialet for en egen flyplass der.

I desember i fjor åpnet Scandinavian Mountains Airport i et øde fjellområde i Sälen, 40 minutters kjøretur fra Trysil, til stor protest fra miljøvernere. Pris: 1 milliard svenske kroner, finansiert av næringslivet og den svenske staten.

Scandinavian Mountains Airport.
Tomm Christiansen

Men planen var at turister og penger skulle strømme inn til turistnæringen både på norsk og svensk side av grensen.

Flyplassen kan se ut som en idrettshall, men hit kommer turister fra Sverige, Danmark og Storbritannia flere ganger ukentlig i høysesongen. 40 prosent av dem skal til Trysil, ifølge pressesjef Anders Bjernulf.

Her kan man bestille hundeslede fra flyplassen. I den selvbetjente kiosken selger de «bilar», solbriller og energidrikk. På en hylle står et bilde med skriften «The mountain is calling and I must go».

Reiste fra panikk i Danmark

Noen timer før de nye restriksjonene kom denne torsdagen, møtte A-magasinet kompisene Christian Frederiksen (32) og Morten Stentoft (31) på flyplassen. De dro fra det de kalte «full panikk» i København, der folk hamstret dopapir på grunn av koronakrisen. Nå skulle de ha en langhelg i skibakkene i fredfulle Norge.

– Dere virker så chill, sier de.

Kompisene Christian Frederiksen og Morten Stentoft fra Danmark rakk bare én tur i bakkene i Trysil. For rett etter at de kom til hotellet, fikk de beskjed om at skiheisene skulle stenge. Hotellet også.
Tomm W. Christiansen

Danskene har vært i Trysil mange ganger tidligere, og det er de utfordrende bakkene som tiltrekker snowboarderne. Sveits, Italia og Frankrike er ikke det samme, mener de.

Flybillettene fant de tilfeldig, tidligere har de fløyet til Gardermoen og kjørt bil derfra.

Kortere reisetid var ideen bak Scandinavian Mountains Airport. Den skulle få utenlandske turister til de norske og svenske skidestinasjonene i nærheten så raskt som mulig.

Denne første sesongen forventet flyplassen omtrent 35.000 reisende, skrev Destinasjon Trysil i en pressemelding da den åpnet i desember 2019. Nå blir tallet lavere.

Familien Aigner fra Hamburg i Tyskland har vært i Trysil flere ganger. De pakket og dro hjem, men håper å komme tilbake.
Tomm. W Christiansen

Hadde aldri trodd det kunne skje

Jens Søgaard (69) har alltid sett muligheter for Trysil. A-magasinet møter ham der Trysil-eventyret startet 2. juledag 1966. Faren Kjell og onkelen Juul hadde tatt over farsgården Fageråsen året før, og familien hadde diskutert hvordan de skulle bruke gården i fremtiden.

Fortsatt satse på husdyr, eller være crazy og se over grensen til Sälen, der turistutbyggingen allerede hadde startet?

Jens Søgaard er blitt mangemillionær på Trysil-eventyret.
Tomm Christiansen

De to brødrene satset. Til gården hørte 1500 dekar med fjell og utmark, og plutselig var de i full gang med å planlegge for veier, skitrekk og hyttefelt med innlagt vann og kloakk.

2. juledag 1966 ble den første skiheisen på 840 meter over havet åpnet, med en kapasitet på 250 personer i timen. I dag er den samlede kapasiteten på drøye 36 000. Alt senere er historie. Om den fattige, bortgjemte Trysil-bygda som ble Norges største skidestinasjon.

Jens Søgaard tar oss med til den første hytta som ble bygget, tomten kostet mellom 7000–9000 kroner. Nå ligger den der, så å si autentisk, side om side med moderne hytter og leiligheter til flerfoldige millioner kroner.

Dette er den første hytta som ble bygget i Fageråsen i Trysilfjellet på 60-tallet.
Tomm Christiansen

Selv er han blitt mangemillionær. Med hus og hytte som mange andre i landet.

– Penger er arbeidskapital som gir oss handlingsrom for å investere. Men det er klart at min familie og jeg har tjent penger på de to brødrene som i sin tid satte alt i gang.

Søgaard vet at det blir vanskelig for mange i Trysil fremover. Mange bedrifter lever kun av vintersesongen. Det store spørsmålet er hvor lenge krisen vil vare.

– Tomme fjell, stengte heiser, hoteller, restauranter. Avlyst påske ... Jeg har ikke i min villeste fantasi trodd at det kunne bli virkelighet.

30 prosent av bygda er permittert

Trysil-ordfører Erik Sletten (Sp) har ikke sovet særlig mye de siste døgnene etter at koronaviruset bremset opp hele bygda.

– Det er krise nå, sier han.

I kommunen er det vanligvis 3500 i jobb, sesongarbeidere inkludert. Nå er 1100 av disse permittert. 32 prosent av Trysils sysselsatte er uten arbeid.

Det er de mindre og mellomstore bedriftene ordføreren er mest bekymret for. Ikke alle ser for seg at de kan klare seg gjennom denne krisen.

Mange av dem tjener til vanlig 20–50 prosent eller mer av årsomsetningen i løpet av påsken og noen uker før. Uten salg og omsetning er mange bekymret for konkurser. Det hviler en spent og urolig stemning i bygda, forteller ordføreren.

Fire måneders ventetid på bord

Rita Bergqvist er en av dem som har mange ansatte å ta vare på. Hun driver Trysils gourmetrestaurant Skihytta, der det er vanlig å måtte reservere bord fire måneder i forveien. I alle fall til lunsj.

Rita Bergqvist har måttet stenge gourmetrestauranten.
Tomm Christiansen

Gjestene bestiller ofte champagne, og det er flere år siden pommes frites og piffikrydder forsvant fra menyen. Nå spiser gjestene veganburgere, fondue og elg.

Etter at hun denne torsdagen 12. mars fikk beskjed om at Norge skulle stenge, har hun felt tårer. For hun har måttet fortelle ansatte om lukkede dører og permitteringer. Om uker, kanskje måneder, i uvisshet.

Denne kvelden sitter tilsammen 20 gjester til bords med god avstand til hverandre. Det skal bli det siste måltidet Skihytta serverer på lang tid.

Noen dager senere har Rita Bergqvist tørket bort tårene, men hun er ikke kvitt bekymringene.

– Det er bare én ting å si: Tragisk. Mange står overfor store utfordringer. Men i Trysil står folk sammen.

Hun innser at sesongen er over, at hun og andre tryslinger må tenke nytt. Horisonten og håpet er en god sommer, en ny vinter.

Fjellet forsvinner ikke

Da A-magasinet møtte Pål Åge Hansen og sønnene, var det ennå ikke blitt hytteforbud. De håper de kan komme tilbake neste påske.
Tomm W. Christiansen

Fra et hyttetak i Trysil hopper brødrene Joakim (9) og Thomas (12) ned i den myke snøen. Pappa Pål Åge Hansen måker. På dette tidspunktet er folk ennå ikke blitt oppfordret til ikke å dra på hytta. Når den kommer, reiser familien hjem til Eidsvoll.

Påsken i år blir annerledes. I stedet for å stå i bakken og sitte inne og spise godteri, slik de har gjort på hytta de siste 10–11 årene, må de bli hjemme.

– Det blir fint det også, sier Hansen.

Forhåpentlig kan de uansett komme tilbake neste påske. Kanskje vil noen butikker ikke klare å overleve dette. Men Hansen tror skianlegget vil bestå. Og: Fjellet forsvinner ikke.

Kilde: Turisteventyret Trysilfjellet, Rolf Arne Moen


  • Hvordan klarer en kommune med drøyt 6000 innbyggere å håndtere nesten 60.000 turister i påsken? Det var utgangspunktet for denne saken. Så «stengte» Norge. Her kan du lese historien bak: