— Allerede de gamle grekerne snakket om personlighetstrekk, sier psykolog Frøydis Lilledalen.

For dem fantes det fire grunnleggende trekk: sangvinsk (livlig), melankolsk (trist), kolerisk (oppfarende) og flegmatisk (avbalansert).

— Siden har mange forsøkt å beskrive personlighet. Men de siste 25–30 årene har toneangivende psykologer og forskere over hele verden samlet seg om Big Five-tradisjonen, sier Lilledalen.

Ikke forskjellige...

Tanken bak modellen er at alle mennesker deler noen fellestrekk, som man kan ha i større eller mindre grad. Ifølge Big Five kan folks personlighet forstås og beskrives ved hjelp av fem overordnede dimensjoner, supplert med en del underliggende trekk. Modellen definerer et trekk som en egenskap som får deg til å handle på en bestemt måte i gitte situasjoner – over tid.

Teorien baserer seg blant annet på en hypotese om at det som er viktig for oss har nedfelt seg i språket gjennom flere tusen år. Den leksikalske hypotesen, om at måten mennesker snakker om seg selv og andre på avspeiler hva vi anser som viktige personlighetstrekk, har gjort at forskere helt siden 1930-tallet har tatt for seg ordboken og studert hvilke ord og uttrykk som beskriver mennesker. Senere, etter at det ble gjort analyser på disse adjektivene, fant flere forskere støtte for en femfaktormodell.

Til alle tider

Strukturen til Big Five-modellen er funnet på tvers av kulturer og over tid. Modellen er ikke en komplett beskrivelse av hva det vil si å være menneske, men ser ut til å få frem den variasjonen mellom mennesker det er stor enighet om. Man vet at teorien kan beskrive ulike personligheter nokså konsistent, men forskningen sier lite om årsakene til forskjellene. En annen kritikk er at det meste av bruken baseres på selvrapportering. Da er det alltid en fare for at man svarer det som er ønskelig.

Men i rekruttering og utvikling av ledere tester man nettopp om de er utadvendte, omgjengelige, strukturerte, følelsesmessig stabile og tankemessig åpne. Det gjøres ut fra en visshet om at det for en leder er bedre å ha kontroll enn å være ustrukturert, og det er bedre å være mentalt stabil enn å ha mye temperament.

Sverger til metoden

Og det er definitivt bedre å være intelligent enn å være uintelligent – og viktig å ha passe mye selvtillit, mener Elin Ørjasæter, tidligere hodejeger, nå førstelektor ved Markedshøyskolen i Oslo. Hun er sertifisert til å kunne bruke flere personlighetstester, men har valgt Big Five, siden den har størst gjennomslagskraft i forskningsbaserte miljøer.

— Men begrensningene er mange og store når det gjelder måling av personlighet. Det gjelder også Big Five. Mange psykodynamisk orienterte psykologer vil mene at dette er så overfladisk at det er helt uinteressant. Litt sjablongmessig kan man si at psykodynamikken (som blant andre Freud og Jung representerte) har mye teori og lite empiri. Psykometrien, som Big Five er en del av, har veldig mye empiri, men lite teori.Selv mener Ørjasæter at før man ansetter en nøkkelperson, er det vel så viktig å måle intelligens, som å måle personlighet.

— Det er uten sammenligning det som prognostiserer jobbytelse best. Som hodejeger var jeg alltid ekstra nøye med å sjekke referanser hos folk som hadde ekstremskår på noen av faktorene. For de kan ofte ikke velge hvordan de skal oppføre seg i en situasjon.

Har du en god leder?

Elin Ørjasæter ga i fjor ut boken Er du en god sjef? Der skriver hun at god, gammeldags dannelse er undervurdert, og at en positiv, varm og direkte væremåte er noe man

ofte ser hos suksessrike, kvinnelige ledere. Er du derimot på høy på omgjengelighet, men lav på dominans, får du fort problemer med å være leder. Forfatteren mener dessuten at viljen til å følge regler, er svært viktig for ledere.

— De bør ikke bryte reglene, hverken sosialt, juridisk eller økonomisk, skriver hun.

I boken gir hun følgende beskrivelse av de ulike ledertypene: Kaotiske ledere trenger et batteri av støttespillere rundt seg. De som har så dårlige nerver at medarbeiderne

synes synd på dem, vil bli en påkjenning for omgivelsene. Det samme vil de som er så sinte og impulsive at medarbeiderne er redde for dem. Begge typene skårer gjerne høyt på nevrotisisme. Heldigvis skårer ledere generelt lavere på nevrotisisme enn folk flest. Mange tåler mentale påkjenninger godt. Men en leder som er høy på åpenhet og lav på intelligens, vil fort bli problematiske, spår Ørjasæter. Iverksettes stadig nye ideer uten at de er skikkelig utredet og forankret, kan det bli bedriftens undergang.

— En idérik leder bør være intelligent nok til å filtrere ut noen av sine egne ideer, synes hun.

Tester forholdet.Organisasjonspsykolog Andreas Løes Narum jobber med utvikling og bruk av personlighetstester. Sammen med kollega Frøydis Lilledalen utgjør han ekspertisen i NRK-programmet Bør de gifte seg. For å svare på det, bruker de nettopp Big Five. Forskning viser at jo mer forskjellig personlighet et par har, jo større vil friksjonen mellom dem bli.

— Man må ikke være like på alt, og de fleste ligger jo på snittet. Men det lønner seg ikke å være for ulike, eller ha de samme "kranglete" egenskapene, påpeker Narum.

En forskjell som kan være utfordrende, er hvis den ene er veldig utadvendt, mens den andre er innadvendt.

— Dersom hun vil ut hele tiden mens han sitter hjemme, er det lett for ham å tenke at det er noe galt, og at hun søker noen som er morsommere å være sammen med enn ham. Men hvis man vet at dette bare handler om forskjeller i personlighet, og hva som gir kjæresten energi, trenger du ikke ta det personlig og slipper å skille deg, sier parterapeuten.

- Ulik personlighet gir utfordringer

Når han og Lilledalen møter par som lurer på om de skal gifte seg, gjør de en personlighetstest på dem, basert på Big Five. Så ser de på resultatene sammen med paret og gir dem en oppgave som vil gjøre ulikhetene synlige for seerne. Den utadvendte og den innadvendte får for eksempel beskjed om å arrangere grillfest. Etterpå snakker de med kjæresteparet om motivasjonen deres, samspill og uvaner, samt hvordan de kan få det godt sammen, til tross for forskjellene mellom dem.

— Det er ren folkeopplysning, mener Andreas Løes Narum, som også bruker personlighetskartlegging i parterapi over nettet.

— Mange pars utfordringer bunner i ulik personlighet, og kunnskap om det gir dem noen verktøy å jobbe med. Når den andre har gjort noe for tusende gang, kulminerer det og kan bli en stor, eksistensiell ting. Å ha en rotete personlighet skal ikke være en unnskyldning for ikke å rydde. Men at den rotete kjæresten din aldri rydder etter seg, er ikke en avvisning av deg eller ditt behov for orden, understreker psykologen

— Det er bare er sånn hun er .

Kilder: Tidsskrift for norsk psykologforening og Kunnskapssenteret.com.

Les flere saker fra A-magasinet: