400 år etter at astronomer kranglet om hvem som så det iskalde himmellegemet først, er det et adskillig eldre spørsmål som opptar forskerne. Kanskje det mest universelle spørsmål av dem alle: Finnes det liv der ute?

Nå tyder mye på at den ene av Jupiters 67 måner har det som skal til. Og at vi i løpet av de aller nærmeste årene vil finne ut om det stemmer.

Først må vi bare knekke noen astronomiske nøtter. Å åle seg ned gjennom flere kilometer tykk is er en av dem. For under iskappen, ligger det som kan være livgivende.

Galileo Galilei rettet i 1610 sitt lille teleskop mot Jupiter og fant solsystemets største planet samt fire måner – blant disse var Europa.
Scanpix

Europa — den omstridte månenIsmånen Europa er noe mindre enn vår egen måne og bruker rundt tre og en halv dag på et omløp rundt Jupiter. Den blir regnet som en av Jupiters galileiske måner.

Det sier noe om hvem historien mener var månens rette oppdager.

Men Galileo Galilei var kanskje likevel ikke den første som rettet teleskopet sitt mot denne månen og nedtegnet det i januar 1610. Hans astronomkollega i Tyskland, Simon Marius, hadde nemlig gjort det samme – og begge påsto å ha vært først.

Marius´ søte hevn må ha vært at det var hans navneforslag som ble hengende ved de galileiske månene.

Det store spørsmålet i dag er likevel ikke hvem som fant Europa først – men altså om det kan finnes utenomjordisk liv der.

Paradoks: ubeboelig - men liv likevel?

Astronomene har et slags mantra når det gjelder hvor de mener det er størst mulighet for å finne liv – nemlig i det de kaller beboelig sone. Det vil si det området i et planetsystem som ligger i en slik avstand fra stjernen at temperaturen tillater flytende vann.

Planeten Jorden ligger slik sett midt i smørøyet i forhold til Solen. Månen Europa gjør det definitivt ikke. Likevel er det nettopp denne månen som har overtatt mange forskeres fokus etter mange års resultatløs søken etter liv på Mars.

Utforskningen av Europa vil bli et spennende eventyr. Neste farkost til Europa kan bli sonden Europa Clipper. I slutten av mai plukket NASA ut ni instrumenter som skal følge sonden en gang i 2020-årene.

Det som finnes rett under isen:

Flere sonder har studert Europa siden den aller første, Pioneer 10, fotograferte den i 1973.

Den som har gitt oss mest viten om månen er nok sonden Galileo som i perioden fra 1995 til 2003 studerte Jupiter og mange av månene. Dessuten er adskillig større teleskoper enn det Galileo Galilei hadde til rådighet rettet mot Europa gjennom de siste 100 årene.

I dag mener forskerne at Europa blant annet består av silikatbergarter, og kanskje har den en kjerne av jern. Den har dessuten en tynn atmosfære, hovedsakelig av oksygen. Overflaten er dekket av et tykt lag is.

Men det som gjør ismånen ekstra spennende, er det som finnes rett under isen – nemlig store flytende hav.

Får energi av Jupiters gravitasjon

Det er ikke hvilken som helst planet Europa har hengt seg på. Jupiter er den største planeten i solsystemet vårt, en såkalt gasskjempe.

Europa stiger opp over Jupiters horisont. Den er blant en håndfull ismåner i solsystemet vårt som kan ha store havområder under overflaten av is – og dermed muligheter for livsformer.
NASA

I sitt kretsløp rundt Jupiter opplever Europa at gravitasjonskreftene fra planeten både drar i og strekker den. Forskerne tror nå at denne bevegelsesenergien i månens indre skaper nok varme til at det finnes flytende vann, hav, under skorpen av is. Forskerne tror også at det kan finnes såkalte hydrotermale skorsteiner på havbunnen på Europa. Slike ble observert på havbunnen på Jorden første gang i 1979, og med et yrende liv. Disse strukturene er bygd opp av mineraler som blir utfelt når det varme vannet fra dypt nede i havbunnen møter det kalde sjøvannet.

Det samme kan være tilfelle på en av Europas søstre i Jupiter-systemet, månen Ganymedes, og månen Enceladus i Saturn-systemet

Ekstra penger til oppdagelsesferdenMen det er altså Europa NASA har satt spesielt fokus på. Romorganisasjonen har i år fått ekstra bevilgninger av kongressen for å innlede forberedelsene til en oppdagelsesferd til ismånen.

Striper av salt...Mange av bildene som ble sendt hjem av sondene viser mørke overflateformasjoner på Europa, blant annet i form av lange striper. Hva er dette?

Etter å ha studert fenomenet i mer enn ti år, mener forskerne nå å ha funnet svaret. NASA har gjennomført prøver i laboratoriet som antyder at de store mørke områdene rett og slett er salt som ligger igjen etter å ha kommet opp gjennom sprekker i isen fra havet under overflaten. Den mørke fargen er et resultat av at saltet så er blitt utsatt for stråling fra rommet.

...kan bety saltvann

Saltet på overflaten tyder også på at havet under isen rett og slett er saltvann.

– Hvis det virkelig er salt, er det en enkel og elegant løsning på spørsmålet om hva de mørke områdene er, sier planetforsker Kevin Hand ved NASAs Jet Propulsion Laboratory. Hand og hans kollega Robert Carlson har simulert forholdene på Europa med riktig temperatur, trykk og stråling – og kaller det sitt «Europa på boks».

Må utvikle undervannsfartøy

Både på Månen og på Mars har man kunnet myklande fartøyer og latt dem grave litt ned i overflaten. En slik fremgangsmåte vil ikke være tilstrekkelig på Europa. For å komme ned til havet under isen må man gjennom flere kilometer tykk is.

Utfordringen på Europa er å få sendt roboter under isen og ned i havet. Dette er et konseptforslag som viser en smygende og svømmende farkost som ligner på en ål. Roboten har en antenne som henter energi fra skiftende magnetfelt på planeten.
NASA

Hvordan man skal kunne klare det, er fortsatt en teknisk gåte , men det er tenkt ideer både for å bore seg ned – og eventuelt å utvikle en farkost som kan smelte seg gjennom isen. Blant flere forslag i NASA Innovative Advanced Concepts (NIAC) er det foreslått å utvikle en buktende og svømmende robotål som henter energi fra skiftende magnetfelt på månen. En annen utfordring er å utvikle et kommunikasjonssystem som gjør det mulig å sende data fra dypt under isen og nede i havet, og hjem til Jorden.

Forskerne har gjort forsøk med flere typer farkoster som kan sendes ned i havet på fjerntliggende måner. Her testes en undervannsrobot i et av verdens dypeste synkehull utenfor kysten av Mexico.
REUTERS

Ble forbløffet av liv under isen på JordenForskerne forbløffes stadig av hvor de har funnet liv på vår egen planet – blant annet langt under isen i Antarktis. Der finnes det sjøer som ligger helt isolert.

Etter flere års planlegging begynte forskere tilknyttet National Science Foundation i januar 2013 å bore seg ned. Både boringen og opphentingen av mikrober uten «forurensning» fra overflaten kostet store anstrengelser.

Etter å ha boret seg gjennom 800 meter is, tok de opp 30 liter vann fra den skjulte polarsjøen og tok åtte sedimentprøver fra bunnen. Og de fant et yrende mikrobeliv.

Forsterker troen på liv andre steder

– Jeg tror våre funn forsterker mulighetene for at det finnes liv på andre himmellegemer, sa en av forskerne, Brent Christner , etter oppdagelsen. Han siktet da først og fremst til de såkalte ismånene rundt Jupiter og Saturn–Europa, Ganymedes, Callisto og Enceladus.

Så kanskje er det på den fjerne Europa man først støter på utenomjordisk liv.

NASA: Vi lander på Mars i 2030-årene