Det er søndag ettermiddag i februar, og Kanye West står i et provisorisk møterom hos Adidas på nedre Manhattan og legger ut om sin visjon for motebransjen. Tre dager tidligere har han presentert sin første kolleksjon med sportsklær, Yeezy Season, under moteuken i New York, i samarbeid med Adidas Originals.

På første rad satt Jay Z, Beyoncé, Rihanna og Alexander Wang, for ikke å glemme kona Kim Kardashian og parets gråtende datter North sammen med magasinet Vogues Anna Wintour. Men dette var mer enn en vanlig motevisning – i stedet ga West oss en militærparade med over 50 modeller, hvorav de fleste var plukket ut gjennom en åpen audition.

Unisex-kolleksjonen var inspirert av moderne «athleisure», ispedd en dose militærestetikk, og tilbakemeldingene var delte. Men det så ikke ut til å plage West.

– Vi har erobret den første landsbyen, motelandsbyen, sier han til gruppen på drøyt ti mennesker som har møtt opp denne søndagen – for det meste grafiske designere og andre medlemmer av Wests kreative team.

Lang vei til poenget

Han ser ut til å trives best når han kan lire av seg slike improviserte vekkelsestaler. De fremmøtte lytter henført mens han forteller om alt fra planene om å undervise i feng shui og fargelære i skoleverket til hvordan han angivelig takket nei til et samarbeid med Apple som var verdt milliarder. Deretter roser han – i et språk som både er imponerende og sjokkerende – avkommet til svigermor Kris Jenner. Og til slutt kommer han til poenget.

– Jeg vet at dette er å ta i, men vi kan snakke om før Yeezy og etter Yeezy, sier West. – Dette er det nye Roma!

Det han refererer til, er hans ofte latterliggjorte ambisjon om ikke bare å designe klær, men å «bygge opp det største klesmerket i menneskets historie». Han kunne like gjerne ha snakket om sitt eget liv og forsøket på å gjenoppfinne seg selv, å finne en behagelig balanse mellom den temperamentsfulle provokatøren og det selverklærte geniet og den mer moderate, imøtekommende, beherskede designeren som lager klær til vanlige folk – men uten å miste essensen av sin egen Kanye-het .

Kanye West og Kim Kardashian giftet seg i 2014. Datteren North er allerede blitt en veteran på motevisninger.
GETTY IMAGES

Rope til motefolket

I bilen på vei hjem fra møtet ringer kona Kim, dronning av reality-TV og ledende promotør av merkevaren Kardashian. Siden de ble sammen i 2012, har paret vært et kraftsentrum i kjendisverdenen, og da de var avbildet sammen på forsiden av amerikanske Vogue i fjor, var det et pr-trekk som både kan beskrives som genialt og som en utilslørt bønn om aksept fra USAs kulturelite.

– Det gikk bra hos Adidas i dag, sier West til kona.

De småsnakker et par minutter, som et hvilket som helst annet ektepar. West er stille i noen øyeblikk mens han lytter, og trives åpenbart i sin nye rolle som samarbeidspartner, produsent og mentor.

– Jeg liker den svarte lateksen sammen med den svarte pelsen, sier han. – Kanskje med tights og snørestøvlene fra Alaïa.

Musikalsk arv

West er en av musikkbransjens aller største stjerner, kjent vel så mye for sine musikalske bidrag som sin tilstedeværelse i tabloidene. Han har endret lydbildet i hip-hop tre, kanskje fire ganger, og den musikalske arven han har etterlatt seg, er udiskutabel. Men West har også flere ganger søkt anerkjennelse fra motebransjen, en ambisjon mange har ansett for å være en virkelighetsfjern fiksering og et ofte ganske fascinerende skue: West, som alltid har vært dønn åpen om sine ambisjoner innen klesdesign, har nå kastet seg inn i en ny sfære hvor det å være megakjendis ikke nødvendigvis er en fordel.

Les også: «Kanye er fortsatt en av verdens råeste og mest underholdende rappere», skrev Aftenpostens anmelder om Yeesus-albumet og ga det 5

Musikere og artister har selvsagt plantet bena sine i motebransjen i årevis og forsøkt å omsette image og kjendisstatus i et noe mer håndfast, som en T-skjorte eller til og med en hel gjestekolleksjon. Noen har forsøkt å bygge egne merker, som Jay Z med Rocawear og Sean «Puff Daddy» Combs med Sean John. Men West har større planer. Han vil ikke bare sitte på første rad under visningene (skjønt han vil det også), men ved designernes bord.

For et par år siden, i 2013, raste West mot bransjens portvoktere, som han mente sto i veien for hans suksess. Designere som ikke ville samarbeide med ham, finansører som ikke ville støtte ham. Disse kritiserte han både i intervjuer og fra det 18 meter høye fjellet midt på scenen under Yeezus-turneen hans.

Kanye har to ganger designet en egen kleskolleksjon for kvinner, her fra moteuken i Paris våren 2012.
GETTY IMAGES

– Jeg pleide å rope ut: Se på dette fjellet jeg har laget! Tror dere ikke jeg klarer å lage en T-skjorte! sier han.

– Se på folk i publikum. Vi solgte T-skjorter for 300.000 dollar hver kveld.

Lite interesse i motebransjen

Til Wests forsvar har han vært nødt til å rope til motefolket, for de har ikke hørt etter.

– Jeg prøvde alt mulig annet, sier han.

Og det har han virkelig gjort: Tidligere har han forsøkt å pløye seg en løype inn i motebransjen gjennom samarbeid med Louis Vuitton, Nike og det franske klesmerket A.P.C. I 2011 og 2012 laget han dessuten to ready-to-wear-kolleksjoner for damer, de ble revet i fillebiter av kritikerne, som mente de var amatørmessige.

Men dette var ideer som kom fra den gamle Kanye, han som så på luksus og eksklusivitet som det ultimate målet. Den nye Kanye vil at alle skal kunne unne seg litt luksus, uten å måtte betale blodpris for det. Målet hans er å gi innovativ mote til folk flest, ikke på samme måte som H&M og Zara, men high fashion i luksuriøse materialer til en overkommelig pris. Adidas-samarbeidet er første skritt på veien.

– Før internett kom var musikk veldig dyrt, og folk brukte CD-hyllen til å vise hvor vellykkede de var. I dag bruker folk klær til å uttrykke de samme tingene. Jeg vil ødelegge den mekanismen. De tingene som visstnok gjorde meg spesiell – jakken som ingen fikk tak i, den direkte dialogen med designerne – den vil jeg gi til verden, sier han.

Jay Z og Kanye er to av musikkbransjens mektigste og har samarbeidet tett – noe som har vært viktig for begge.
GETTY IMAGES

Butikkdrømmer

Klærne som Kanye West viste under moteuken i New York, var en slags demokratisert versjon av det han selv vanligvis går med. (Han har tidligere sagt at han forsøker «å kle seg som et barn så ofte som mulig)». I det siste har det gjerne vært en hettegenser i fløyel fra Haider Ackermann til 6000 kr og en militærjakke fra Takahiro Miyashita til 14.000 kr, men det er ikke den type priser han vil sette på klærne han selv lager. Han påstår at han ikke går i dyre klær for luksusens skyld, men som en form for research.

– Jeg må ta del i det som har god kvalitet og høy verdi for å kunne forstå det, og så kunne gi det tilbake.

Noen dager senere, midtveis i moteuken, står West i resepsjonen på The Mercer Hotel, hvor han slår ihjel litt tid i forkant av designeren Jeremy Scotts visning. Dette er bare en av flere visninger hvor han er til stede under moteuken, men på en ganske annen måte enn da han og en gjeng venner raste rundt under herrevisningene i Paris i 2009.

Når jeg ser noe som er galt, er det veldig vanskelig for meg å slå meg til ro med det

– Det var begynnelsen på opprøret, sier han, og sammenligner uten å mukke sin egen søken etter aksept i moteverdenen med kampen for sosial rettferdighet.

– Helt siden jeg var liten, har jeg drømt om å ha min egen butikk hvor jeg kunne håndplukke hver eneste sko, genser og farge, sier han.

– Jeg har skisser av det. Jeg gråt ved tanken på å ha min egen butikk.

Best uten filter

Han trekker en direkte linje mellom den rettferdighetssansen han ble oppdratt til hjemme – faren hans var en gang medlem i Black Panther-bevegelsen – og ønsket om å kvitte seg med motebransjens elitisme.

– Jeg er ikke bare kjendis, jeg er aktivist, sier han. – Når jeg ser noe som er galt, er det veldig vanskelig for meg å slå meg til ro med det. Det gjør meg, mange ganger, til en dårlig kjendis.

Samarbeidet mellom Kanye West og Adidas Originals ble lansert under moteuken i New York i februar i år.
ADIDAS

Eller kanskje den beste. West har alltid operert uten filter og har lenge vært en av populærkulturens oppviglere. Han sa rett ut foran kamera at George W. Bush ikke bryr seg om svarte under en innsamlingsaksjon på TV til inntekt for Katrina-ofrene, og han stormet scenen under Taylor Swifts takketale for beste video av en kvinnelig artist under MTV Music Awards i 2009, hvor han sa at Beyoncé hadde laget en av tidenes beste videoer.

I 2012, da designeren Hedi Slimane visstnok krevde at West ikke var til stede på andre visninger enn hans egen for Saint Laurent – noe som ikke er uvanlig – ble West fornærmet og sa nei, åpenlyst og gjentatte ganger. De to er fortsatt ikke på talefot.

– Jeg er ikke sint lenger nå, sier West. – Men jeg måtte få ut sinnet.

I neste øyeblikk trekker han frem et coverforslag til en fremtidig singel: Det er et bilde av en Saint Laurent-butikk i Chicago etter at den ble ranet i fjor, med knuste vinduer og ødelagt logo.

En mildere Kanye

Dagens West ser imidlertid ut til å ha roet seg. Kanskje skyldes det at han nå har funnet lykken på hjemmebane – han tar rollen som ektemann og far svært seriøst.

– Jeg føler at jeg nå har en fantastisk kone, en supersmart unge og muligheten til å være kreativ i to ulike bransjer, sier han.

– Før jeg hadde disse mulighetene, var egoet alt jeg hadde.

Han snakker også jevnlig med en terapeut som spesialiserer seg på sinnemestring – en konsekvens av et sammenstøt med en paparazzi på flyplassen i Los Angeles – og påstår at han anstrenger seg for å bli ferdig med ting. Da Beck slo Beyoncé i klassen for beste album under Grammy-utdelingen i februar, gikk West på scenen i en nærmest parodisk gjentagelse av det han hadde gjort mot Swift, men kom på bedre tanker og gikk tilbake til setet sitt. Han ba siden Beck om unnskyldning på Twitter.

Motstandere blir nå tatt imot med varme, noe som kanskje kan være ren taktikk. For eksempel uttrykte han offentlig sin misnøye over at Bernard Arnault, styreformann og administrerende direktør i luksusselskapet LVMH, ikke ville møte ham, men arrangerte like etterpå en rekke improviserte konserter gjennom Arnaults 22 år gamle sønn Alexandre og opptrådte ved Louis Vuitton Foundation i Paris.

Arnault senior overvar den første konserten og kom bak scenen for å gratulere West etterpå. Med andre ord: Han fikk møtet sitt.

Paul McCartney og Rihanna er bare noen av artistene Kanye West har samarbeidet med. Her fra årets Grammy-utdeling i Los Angeles.
GETTY IMAGES

Wests nye, mildere jeg kommer også til uttrykk i musikken hans. Etter den industrielle noise-rapen på Yeezus -albumet kom «Only one», en øm låt fra perspektivet til moren hans, Donda, som døde plutselig i 2007, deretter kom «FourFiveSeconds», en nedstrippet folkpop-låt med Rihanna og Paul McCartney.

– Jeg har et nytt bord i huset mitt, sier West og er i gang med en lignelse.

– De plasserte det der uten å spørre meg. Det er et merkelig marmorbord for nyrike, og jeg hater det. Men det var så tungt at man må ha en kran for å flytte det, så i stedet prøvde vi å sette ulike ting rundt det, men det fungerte ikke. Jeg innså at det bordet, det var egoet mitt. Uansett hva vi plasserte rundt det eller oppå det, uansett hvem som tok bilde av det, så kom drittsekken alltid til syne.

I lære hos Fendi

West vil helst ikke kalle seg for designer. Av ydmykhet, kanskje, eller for å unngå kritikk. Men han har utvilsomt investert mye tid (og massevis av egne penger) for å lære seg faget. I 2009 hadde han og hans langvarige samarbeidspartner Virgil Abloh praksis hos Fendi for å forstå hvordan et motehus fungerer.

Og som så mange etablerte designere har West fått råd fra Louise Wilson, professoren ved Central Saint Martins som var mentor for blant andre Alexander McQueen. Kolleksjonene hans med dameklær, som ble dårlig mottatt, finansierte han helt og holdent med egne penger, noe han hevder satte ham i gjeld.

– Men jeg tjente på det fordi jeg lærte noe, sier han.

– Og jeg har nok verdier til å kunne pådra meg gjeld, og det er en velsignelse. Noen mennesker har ikke mulighet til å ta opp lån engang.

Kjøper inspirasjon

Det virker som om West hele tiden ser etter nye måter å utvikle seg på. Etter Jeremy Scott-visningen går han innom Sweet William, en barnebutikk i Nolita, for å kjøpe noen bamser til datteren North.

Etter å ha valgt seg ut en gris, en ugle og en sørafrikansk rev med flaggermus-ører, vender West oppmerksomheten mot klærne. Han plukker frem en liten, lilla genser som ser ut som et Missoni-plagg for hippie-barn. Butikken har den ikke i en liten nok størrelse til å passe North, men ekspeditøren forsikrer at den vil krympe i vask. West tar deretter en buksedrakt i denim ned fra hengeren og legger den i haugen. Drakten er stor nok til å passe et førskolebarn.

– Hvem er den til? spør ekspeditøren.

– Til inspirasjon, sier West.

(© 2015 The New York Times)