- Jaaaaaaaaaaaaiiiiiii!!!

Deniz Bardacki (35) i har nettopp fått høre at restauranten hans i Varangerbotn, Trattoria Capri, har seiret i kåringen av Norges beste veimat. Han kan juble over å ha danket ut 120 andre nominerte spisesteder i NAFs medlemsblad Motors første konkurranse om matkvalitet langs norske veier.

- Alt jeg tar i, blir gull, spøker han, i full gang med å åpne sin tredje restaurant i Finnmark på like mange år.

Foreldrene var kurdiske flyktninger, med et sterkt forhold til mat. Da kompisene tok jobb på McDonalds, kom Deniz seg 15 år gammel inn på de beste restaurantene i Bergen. Ryddegutten sugde til seg kunnskap om mat og vin.

Da han ble eldre, brukte han alle ferier på å spise, snuse og smake seg rundt i Europa. I Napoli ble han nesten adoptert av en familie som lærte ham hva «hjemmelaget» betyr. Etter hvert flyttet han til Stockholm, utdannet seg til vinkelner og jobbet på toppstedene.

- Jeg prøvde alltid å finne ut hva de beste gjør, hva jeg kunne ta med meg, mimrer han, stadig litt høy på nyheten om veimat-kåringen.

Lengtet hjem

I Stockholm spiste kjendiser fra ABBA og Dolph Lundgren til de svenske kongebarna maten hans, og han merket seg hva de ønsket seg: Naturlige smaker, friske råvarer, ren mat uten for mye blanding.

- Det er så mye psykologi i mat. Derfor blir detaljer viktig. Som at vi for eksempel bare bruker friske urter, sier han — og det blir et øyeblikk vanskelig å huske at han faktisk driver en veikro.

Men det er mye psykologi i å bo også, og en dag følte suksesskokken at han var gjest i Sverige. Det var i Norge han ville bygge opp noe helt nytt. Dessuten ville han at de to døtrene skulle kunne gå i skogen og plukke bær, ikke bli storbyjenter.

«Og så er jo de gode råvarene på landet», tenkte han og startet jakten på norske restaurant-konkursbo. Han hadde nemlig mer kunnskap enn penger å investere.

LES Joacim Lunds Kommentar

Konkursbo i veikryss

Da han fikk en telefon om en restaurant i Varangerbotn som hadde stått tom i to år, ante han ikke hvor det var. Noen dager senere så han med egne øyne at det var snakk om et veikryss der det knapt bodde folk.

Overgangen fra Stockholm til et veikryss i Finnmark var stor. Men det som kan ligne på en kebab-sjappe er nå forvandlet til et italiensk matmekka.
Mette Randem/NAF-Magasinet Motor

- Men jeg har ikke geografiske komplekser. Jeg tenkte wow, her er det ingen andre, her blir det bra!

I tillegg fikk han vite at finnmarkinger ikke nøler med å kjøre to timer hver vei for å spise middag.

Etter selv å ha testet det som fantes av spisesteder i 200 kilometers omkrets, konkluderte han med at det måtte være plass til noe annet enn halvfrossen fabrikkmat.

Ekte gourmeter

I februar 2012 forlot han Stockholm sammen med broren, som også er kokk. To kokkelærlinger ble fløyet opp fra Bulgaria, og i april ventet 78 stoler og en liten italienskinspirert meny med villsau fra Varanger, reinsdyr, kongekrabbe, vill-laks og elg på eventuelle gjester.

Finnmarkinger kjører gjerne to timer hver vei for å spise middag. Og familiemiddagen legges gjerne til Trattoria Capri i Varangerbotn. Drøyt 100 middager serveres daglig.
Foto: Mette Randem, NAF-magasinet motor

Etter to uker måtte to nye ansettes. Det første året omsatte de for seks millioner og gikk en million i pluss.

- Først kom pensjonistene, så kom barna, de voksne og til slutt håndverkerne. Vi overtok restauranten som den sto og hadde ingen investeringer. Bare god mat og de beste råvarene, oppsummerer han suksessen. I tillegg hjelper det at han har lært seg samisk — og at finnmarkingene jakter og fisker og har peiling på råvarer.

Fra egen delikatessedisk selges blant annet assortert salami fra Toscana.
Mette Randem/NAF-Magasinet Motor

Han glemmer aldri 15-åringen som smakte på lasagnen hans og spurte: Unnskyld! E’ det villsau i den her?Nå har han utvidet med delikatesseavdeling med italienske oster og spekemat, restaurant nummer to er på plass i Tana, og

om en uke får også byfolket i Kirkenes sin filial.

- Men dere er tross alt en veikro langs E6, noen vil vel fortsatt ha løvbiff?

- Nja... pensjonistene kan jo være litt skeptiske i starten, og jeg har laget biffsnadder, jeg og. Men aldri, aldri løvbiff!

Dette mener jurymedlem Henrik J. Henriksen om Norsk veimat:

Kokk og matskribent Henrik J. Henriksen ble positivt overrasket da han skulle bedømme den utskjelte veimaten

Forventningene var minimale. Men etter å ha vært med i juryen til Motors veimatkåring mener Henriksen det er fullt mulig å

Kokk Henrik J. Henriksen fant overraskende mye å glede seg over langs norske veier.
Veslemøy Vraaskar

spise bra uten å svinge av fra hovedveiene de fleste steder i landet.

- Hvis du bare planlegger og bruker vår liste over nominerte steder, råder han og trekker frem ukjente lysfontener som Valdres mathus. Den kan lett forveksles med en kjøpesenterkafé.

- Så har de kaffe fra Supreme Roastworks på termos. Hva skjer, liksom!

Han ble ikke mindre glad over å finne en fantastisk rød curry på Tunet ved Kvitfjell. Oppdage Munkekroen ved Fagernes som serverer topp nordisk mat, eller perlen Skeid kro i Skjåk som bare byr på lokale råvarer.

Samtidig er det stadig nok å gremmes over. Vakuumpakkede, ferdig kokte poteter for eksempel.

- Da må jeg bare si, våkn opp! En veikro skal fortelle noe om hvor på veien vi er. Ikke bare være et høl i veggen, sier Henriksen, som altså likevel registrerer at noe positivt er på gang.

Og oppfordringen til oss som blir sugne bak rattet, blir:

- Støtt de som er gode!