Han kunne surfet på en bølge under Bali-solen nå. I stedet pisker høstnorsk regn hardt i håret på Øyvind "Vinni" Sauvik.

Det er greit, det.

Vinni er bare hjemom på en rask Norges-visitt. Helgen før hadde han et noen vellykkede konserter i Lyngdal og Bergen. Det går bra nå.

— Fra bad boy på randen til folkekjær i varmen. Komfortabel?

— Ja, jeg er faktisk det, ass.

Den samme grovkornede stemmen og det samme skakke smilet som da han dundret inn et sted mellom norsk subkultur og tabloidoverskrifter, for snart 15 år siden. Drøy og selvgod, sa han den gang ting som: "Jeg er Norges hippeste rusmisbruker".

Nå går han rundt i røde joggesko med spesialtilpassede ileggsåler – godt for riktig ganglag, holdning og ledd – og pludrer litt om neste dags ærend.

Han skal innom Kiwi og hamstre smågodt og tacokrydder – ting de ikke får tak i på Bali, der familien nå bor. Muligens rekker han noen løpedrag på Bislett stadion. Og neste uke debuterer Vinni som barnebokforfatter.

Så streit. Hva skjedde, paperboy?

Brødre i blodet

«Skal dere ha blod på bildene, eller?» En lav, tett mann krummer nakken, jabber mot speilet og ler kråkeaktig.

Pekka Lundefaret er i toppform. Og i nærvær av kameraten koker det ekstra. De trekker hverandre opp. Snart skal Pekka og Vinni slåss.

SPARRE-ESS: Pekka Lundefaret (t.v.) og Øyvind «Vinni» Sauvik kom fra hver sin ytterkant, og fant tonen i ringen. Nå er de to sparringspartnere og sjelevenner.
Fartein Rudjord

Hvem er Pekka? Trekk pusten.

Som ung løp han 100 meter med ball i beina på 11,5, og 60-meter på 6,6. Multitalentet var sprinter, bokser, spilte fotball på toppnivå, kunne blitt proff, så gikk det galt. Ankelen røyk, den grodde feil og kroppen ble full av følgeproblemer. Han ble muskulært lam, kroppen gikk i bakken som en melsekk.

Dommen: Idrettsinvalid.

Pekka: «Glem det!»

Han begynte å analysere sin egen kropp, skapte sin egen filosofi og trente mer eller mindre seg selv opp. Senere satte han seg fore å delta i Norgesmesterskapet i ti ulike sportsgrener på ett år, han fullførte syv, og tok gull i bob.

Pekka Lundefaret har trent Henning og Petter Solberg, landslaget i roadracing, og driver som rallyfører, promotor og eventmaker på si.

For en del år siden kjøpte han et gjeldsreir av et helsestudio og bygde det opp til et moderne treningssenter i en sving i Langhus. Her er vi nå.

Spy-økter

Og her går kjeften om å bryte ut av komfortsoner, om spy-økter (slå til du spyr), og husk: Ikke tenk på at du skal slå når du bokser, tenk at du skal dytte noe. Først da jobber du riktig med beina. Da er du i balanse.

— Det er det som er så kult! sier Pekka, før han begynner å dissekere ganglaget til fotografen. "Aj, aj. Har du vondt?".

Pekka Lundefaret er Vinnis kompis, trener, mentor og bokpartner.
Fartein Rudjord

— Typisk Pekka, gliser Vinni, så munnbeskytteren nesten tyter ut, og langer ut mot ansiktet til sin mentor, trener, sparringspartner og sjelevenn. Hvordan ble det de to?

Ut på tur

2009 er egentlig et bra år for Øyvind «Vinni» Sauvik. Han har vært på TV med «Det store korslaget». Han er blitt far. Og Paperboys gjør comeback med superhiten Lonesome Traveller dette året.

Likevel henger han ikke helt sammen. Vinni har levd mange harde år med festing. Fysikken er skral. Han har mye vondt i kroppen.

Telefonen ringer. En av deltagerne hans på Det store korslaget-laget er på tråden med et tilbud. Vinni har alltid hatt lyst til å sitte på i en rallybil. Nå har det dukket opp en mulighet via en kompis.

Slik møtes Vinni og Pekka. Og der i bilen klikker det på mannevis. Etter turen, blir de enige om å møtes igjen. For å slåss.

Vinni har drevet med mye trening tidligere - både fotball, boksing og kampsport. Men lite systematisk i voksen alder. Han har prioritert musikk og rus. Det skal det bli en endring på nå.

Pekka introduserer Vinni for sin treningsfilosofi, som er langt mer enn å denge løs med boksehansker. Han går helhetlig til verks, jobber med «senteret», den langsomme muskulaturen – og setter kroppens og sinnets balanse i sammenheng.

Vinni er en åpen fyr, liker den tøffe, men pekefingerfrie, stilen til Pekka, og blir et lett «bytte».

Ut og løpe

Pekka får Vinni til å snøre på seg piggsko og løpe 400-metre på Sofiemyr stadion, kjøre bakkedrag i Ingierkollen, og jobbe med holdning og tyngdepunkt når han spaserer. Selvdisiplinen øker. Selvrespekten også. Men tilbakeslagene kommer.

En dag dukker han opp sjaber og bakfull til en treningsøkt. Han får grunnjuling, blir bare liggende som slakt. Pekka kunne brukt tiden til mer innbringende ting. Hatt noen PT-timer for eksempel. Vinni går i seg selv og spør: «Hvorfor gidder du»?

Pekka svarer: «Jeg kjøper aksjene dine når de er på bånn».

I 2011 går Vinni gjennom et opprivende samlivsbrudd. Han innover i seg selv, blir grepet av tungsinn.

Men hans nye venn Pekka er ikke sånn. Han ringer og styrer, henter og bringer, fleiper og holder på: "Kom igjen, bli med å bokse, bli med å trene." Et trist mønster blir brutt.

Vinni gir samarbeidet og vennskapet med Pekka mye av æren for at han kommer over kneika. Til slutt fant Vinni og Tone Oraini Selfors sammen igjen.

Vinni ble folkets mann etter sin tolkning av Halvdan Sivertsens "Sommerfuggel i vinterland".
Trygve Indrelid

Litt senere går også Pekka og kjæresten fra hverandre. Da er Vinni der med en skulder, noen hooks og mengder med pepp.

De sier de sloss mot, men også for, hverandre. Både konkret og metaforisk.

Vinni måtte bare gi Pekka rett: «Du skulle vært aksjemegler»

Infight.

«Der, ja! Hvor kom denna fra’a!?»

Pekka skriker et slags kompliment inn i ansiktet til Vinni, som svarer med gurgling og ny mos. De er i 7. runde nå. Økten har tatt fyr.

I begynnelsen hadde Vinni angst for Pekkas trente slag. Han vek unna «drusera». Men gjør du det, har du tapt. Det vet boksere. Nå tør han stå tett og se sparringspartneren inn i øynene. Dette er «infight».

For Vinni er dette øyeblikket symbolsk.

— Vi bruker så mye tid i den vestlige verden å fjerne oss fra følelsene våre. «I dag har det vært en drittdag, la oss drekke litt». Vi flykter. Men tør du stå i følelsene, å kjenne på dem, akseptere dem, tenke at det er greit, får du et annet syn på deg sjøl. Det er skummelt å stå på toppen av en bølge når du surfer. Det er skummelt å stå i infight. Men det er fett når du klarer det. Det gir en vanvittig mestringsfølelse, sier han.

Skandale.

Jo, han bruker andre ord enn da han full som en dupp tok imot Spellemannspris fra Jens Stoltenberg i 2003, snøvlet seg gjennom noe rør, og fikk en av sine første skandaleoverskrifter i premie. Det skulle bli mange fler.

Nå drikker han aldri før han skal på scenen. Det skaper langt mer intense øyeblikk. Det tok bare litt tid før han innså det.

— Jeg har vært en rastløs fyr. De som er opptatt av energier og sånn, sier at jeg lekker energi. «Skal bare gi ut den skiva, skal bare gjøre det og det». Alltid videre. Det er en av grunnene til at jeg synes det har vært stas og ruse meg: Jakt på en slags trancefølelse, stillstand. Nå trener jeg meg hele tiden på å stå i det, sier han, og er tilbake i ringen.

— Når det virkelig schmeller, men du glir unna, og innser at «hadde det slaget truffet meg hadde jeg ligget langflat»: I det der ligger det en vakker tilstedeværelse, sier Vinni.

For slik er den nye Vinni-filosofien: Du kommer aldri i mål. Livet er bare en tur. Gjør det beste ut av det. Dyrk nuet.

Og nå har han og Pekka funnet en ny felles milepæl.

Bokdebut.

Pekka Lundefaret har lenge vært involvert i motorsport, og opptatt av trafikksikkerhet. Sammen med sin bror – journalisten og illustratøren Ole-Martin – har de lenge gått svanger med en idé om en billedbok for barn. Om rallybilen Johnny Virker.

Men de manglet en skribent. Han som de trodde var et rølpete dophue, men som visste seg å være en belest tankefyr. Han Vinni. Kunne han ha noe å bidra med?

For å gjøre en lang historie kort: Ja.

  1. oktober lanseres boken på Oslo motorshow. Det blir visst emosjonelt.

— Boka er mer enn en bok. Det er et symbol på reisen vi har hatt sammen, sier de.

Bok, ja, men hva med musikken?

afp000771288.jpg
Fartein Rudjord
Jeg har ikke behov for å stå utenfor samfunnet, være hardcore, gæren og drikke øl til frokost Siden debuten rundt årtusenskiftet, har Vinni solgt hundretusenvis av plater. Han har mer eller mindre kunnet leve av musikken siden 2000.

Og etter flere TV-opptredener, og særlig «Hver gang vi møtes»-serien på TV2, har hans publikum neppe vært større enn nå. I dag kan damer i 50-årene komme bort, og si at de liker det han gjør.

— Det er hyggelig å få skryt, sier Vinni, som likevel er glad for at han ble folkets mann såpass sent i karrièren.

— Du får ikke oppheng i en subkultur for å bli folkelig. Men etter hvert som tiden går, forstår man at det å stå på barrikadene også er teater.

Han sikter til imaget han forfektet i 20-årene, som en rus-bejaende gangster i opposisjon.

— Jeg har ikke behov for å stå utenfor samfunnet, være hardcore, gæren og drikke øl til frokost lenger. Nå tenker jeg at hvis voksne mennesker ser kvaliteter i det jeg driver med, er det et hederstegn. De har vært gjennom ting, og vet hva livet handler om, sier han.

Ansvar.

- Ble du sent voksen?

— Jeg vet ikke om jeg er voksen ennå.

- Ble du sent moden, da?

— Ja, det tok veldig lang tid før jeg tok ansvar. Jeg trengte jo ikke. Da jeg kom på jobb, sto det to kasser øl og fem flasker vin foran meg. Det ble forventet at jeg dro i gang en fest. Når du lever som artist, får du lov til å stå på utsiden. Du er kunstner, det er jobben din.

For seks år siden, ble han far til Leonel. Det ble et vendepunkt. Han ble tvunget til å ta mer ansvar.

— Jeg fikk rask trening å fjerne meg fra mitt eget ego. Alt handlet ikke bare lenger om meg selv.

Nå har Leonel begynt på skolen på Bali. Dette er familien på tre sin base inntil videre. Det er her Tone opprinnelig er fra.

Færre kriser

Vinni tripper fortsatt med beina når han sitter, men er roligere likevel. For var toppene veldig høye og bunnene veldig dype, sier han. Nå har kurvene flatet ut.

— Det er ikke så mange kriser. Man er blitt litt mindre fatalistisk.

Vinni er i vater.
Fartein Rudjord

— Og veldig vanlig?

— Ja, og sikkert kjedeligere og flatere som artist, sier Vinni, som fortsatt sverger til følgende frase: «Det kommer lite, om noe, god kunst fra folk i harmoni».

— Få bra bilder, bøker og skiver blir laget av folk i komplett balanse, hvor alt er bare fryd og gammen. Det er i så fall selvhjelpsbøkene borti hjørnet, og de blir man bare enda mer hatefull av å lese.

- Så det kommer ikke noe mer bra musikk fra deg?

— He-he, jeg har alltid hatt mer til felles med tapere enn vinnere. Jeg har fortsatt de mørke tingene i meg, men har kanskje en annen balanse. Men om studioet kaller, skal jeg nok alltids få gravd frem noe dritt, og salta det til.

— Med den verden vi lever i, er det nok å bli skuffa over.

twitter.com/bjehalv

Les mer fra A-magasinet:

Hvorfor er kvinner mer borte fra jobben enn menn?

Guttas råd til flinke piker

Fra lakris til luksus

Tre brødre dro til Bjørnøya for å surfe

Nerden som ble populær med 60 år gammel selvhjelpsbok

Leve sammen: Tenker på barna heller enn seg selv

Hjerneforsker Manfred Spitzer har ikke bare kastet ut TV-en. Han mener nettbrett gjør oss demente.

Gå til amagasinet.no