Bananflue, eddikflue, fruktflue, drosophila, vinflue — drittflue. Forhatt barn har mange navn.

De dukker opp på kjøkkenet, gjerne hvis vi har slurvet med tomflasker eller glemt å tømme søpla. Som en straff for vår urenslighet slår de seg ned. De formerer seg med ekstremfart, svermer seg sammen og forsurer middagslaging, frokost og alt som heter kjøkkenhygge.

Dette er bananfluen. Den hersens drittfluen! Eller?

- Jeg synes det er flotte, små dyr. De er en spennende gruppe, som er lite undersøkt i Norge, sier Geir Søli.

Han er insektforsker og ser litt annerledes på denne skapningen som vi andre hater. For ham er de interessante vesener. Og svært nyttige.

Livsviktig forskning.

Søli forteller at bananfluen har vært sentral i livsviktig forskning om arv og genetikk de siste 100 årene. Den står blant annet bak gjennombrudd innen genmanipulasjon, genkartlegging og vår kunnskap om kromosomenes rolle i arvelighet.

- Det er verdens mest berømte insekt. Den har kort generasjonstid, og det gjør at vi raskt kan se hvordan mutasjoner sprer seg i en populasjon. Den har vært viktig for å oppklare mange spørsmål. Spørsmål som også gjelder oss mennesker, sier Søli, som er førsteamanuensis og flueeks­pert ved Naturhistorisk museum i Oslo.

Han forteller at fluen også spiller en viktig rolle i et naturlig økosystem, og at den hører hjemme i norsk natur.

- De fleste av dem er nedbrytere som først og fremst spiser på råttent materiale fra planter og sopp, men det finnes også arter med et mer spesialisert levevis, sier Søli.

Fruktfluen har verdens lengste sædcelle, og vi snakker ikke da i relative, men absolutte termer.

Det bør påpekes at det finnes svært mange forskjellige typer av fluen. Fruktflue er fellesnavnet på dem alle, mens bananflue, som den er blitt hetende på folkemunne, egentlig bare er én spesiell art. Det er bananfluen som er forskernes favoritt.

Tusenvis.

Den korte generasjonstiden som gjør den så ypperlig til forskning, er imidlertid også det som gjør den så irriterende på kjøkkenet.

Fra egg til ferdig flue kan det gå en drøy uke. Når da hver enkelt hunnflue legger opp til 400 egg og parer seg på nytt så snart eggene er lagt, skal du ikke være rakettforsker for å forstå at det raskt kan bli veldig, veldig mange av dem.

Glemmer du en banan på kjøkkenbenken før ferien, kan flere tusen fluer ønske deg velkommen når du kommer hjem, forteller Søli.

Men det er mer enn den raske utviklingen fra egg til flue som er spesielt med de reproduktive evnene.

Verdens lengste.

Fruktfluen har også verdens lengste sædcelle, og vi snakker ikke da i relative, men absolutte termer. På sitt mest grandiose er den 1000 ganger lengre enn menneskets. Ja, du leste riktig. 5,8 centimeter er den faktisk.

Og da kommer det kanskje ikke som en overraskelse at testiklene som produserer de enorme sædcellene, selv er enorme. Fruktfluearten med verdens lengste sædcelle (for spesielt interesserte: Drosophila bifurca ) bærer på testik­ler som utgjør 11 prosent av fluens totale kroppsmasse.

De andre fruktflueartene, som for eksempel bananfluen, har også gigantiske sædceller og gedigne testikler, men det varierer akkurat hvor gedigent det hele er.

Æsj, sier du kanskje? Vi som synes bananfluer var ekle nok fra før, må nå også vite at disse hyperseksuelle, altfor formeringsdyktige insektene har gigatestikler og sædceller som kan være større enn maten de setter seg på.

Kvalitetssæd.

Sædcellene fremstår imidlertid ikke like lange som de faktisk er. De leveres nemlig i sammenrullede pakker.

Det er i tillegg energikrevende for hannfluen å produsere dem, og den lager derfor ikke mange om gangen. Sædcellene som blir laget, fordeles nøye mellom hunnene den parer seg med.

Mens mennesker kan sprute flere hundre millioner sædceller i én utløsning, gir bananfluen fra seg rundt 800.

Bananfluen går for kvalitet fremfor kvantitet.

Mange tror at de små fluene som holder til i kjøkkenurtene, er fruktfluer, men dette stemmer ikke.

- Det finnes flere evolusjonære strategier for å konkurrere med sperma. Én er å produsere massevis, en annen er å lage veldig store sædceller. Når det gjelder fruktfluen, viser forskning at store sædceller er bedre enn mindre sædceller til å ta plassen inne i hunnens reproduktive organer, forteller Emily Rebecca A. Cramer, som forsker på evolusjon og reproduksjon ved Naturhistorisk museum.

Sørgemygg.

OK, så hvordan kvitter vi oss med disse skapningene? A-magasinet gir deg her oppskriften på to ulike feller som tar knekken på fluene (se til slutt i saken).

Men før du skrider til verket, lønner det seg å vite hva som faktisk er en fruktflue. Mange tror nemlig at de små fluene som holder til i kjøkkenurter og andre planter, er fruktfluer, men dette stemmer ikke.

De kalles «sørgemygg», forteller flueforsker Søli.

For ulærde ligner de på hverandre. For Søli er de på mange måte rake motsetninger.

- Sørgemyggen er spinkle fluer som tilhører den gruppen vi kaller mygg. De er systematisk forskjellige fra fruktfluen, som er et robust, lite dyr. Fruktfluen er en mye bedre flyver og har en langt bedre flukt, forteller han.

- Men de har til felles at de kan formere seg veldig raskt, legger han til.

Sørgemygg må drepes på en helt annen måte enn fruktfluen, som går i feller som har noe søtt og gjærende som lokkemiddel.

Sørgemyggen biter ikke på dette. Den liker seg best når den får spise av ørsmå sopptråder i jorden eller saftige planterøtter, og det gjør den dessverre vanskeligere å bli kvitt. Du kan fort ende opp med å måtte kaste hele planten.

- Det går an å få kjøpt noen giftpinner som kan stikkes i jorden, men jeg vet ikke hvor godt de fungerer. Det kan også hjelpe å tørke ut planten, for de plantene som tåler det, forteller Søli.

Flueforskeren synes ikke fruktfluen er en stor plage, men når det gjelder sørgemyggen, blir selv han irritert.

- De er et større problem. Jeg har ikke lyst til å kaste plantene mine, sier han.

Bananflue1-XMlf7VV033.jpg
Bananflue2-z51qxYLaRG.jpg

Kilder: Scientific Correspondence, Science, Oakland university, Naturhistorisk museum i Oslo.