Vi har vært der alle sammen. I et værelse på et seminarhotell. Eller på en ferge som skal til Danmark eller Kiel. Rommet har myke tepper. Et flippover-stativ. Sjenerøse mugger med vann og isklumper. Termokanner med kaffe. Servietter. Oftest også et fat eller to med druer, oppskårne skiver av frisk ananas. Papiremballerte tannpirkere. Post it-lapper. Notatblokker. En stabel med kulepenner av simpleste sort.

Det er ikke så lett å vite om det er noe med luften. Eller om det er andre grunner til at øyenlokkene blir tunge når man nærmer seg de evige spørsmål:

Hvor er vi, hvor vil vi?

Og hvor lenge er det til lunsj?

Visjon i særklasse. «Jeg har en drøm» , sa Martin Luther King til 200.000 mennesker foran Lincoln-monumentet i Washington DC, den 28. august 1963.

«Jeg har en drøm om at en dag, i Georgias røde åser, vil sønner av tidligere slaver og sønner av tidligere slaveeiere kunne sitte sammen ved brorskapets bord.»

Det var ikke bare en drøm, det var en visjon i særklasse, bevegende, inspirerende.

Et halvt århundre senere har vi skaffet oss visjoner nesten alle sammen, med eller uten assistanse fra driftige konsulentselskaper.

«Vår visjon er Mer på skinner», skriver Jernbaneverket. Avinors visjon er « å skape verdifulle relasjoner ». Øståsen barnehages visjon er « å være der hvor barnet er ». Det er i Vestby et sted. Men den som skal skrive om visjoner, gjør klokt i å begynne med sine egne.

«Aftenposten skal være Norges beste informasjonsbedrift. Kvalitet i alt vi gjør skal sikre oss en sentral og høyt respektert posisjon i samfunnet.» Også i A-magasinet holder vi oss med en egen visjon: «Vi skal bevege Norge, både i hodet og hjertet.» Og derfor kan det langtfra være unaturlig at nettopp A-magasinet, som et ledd i etterlevelsen av visjonen, tar leserne med inn i det frodige landskapet av visjoner som er utarbeidet for å gi mål og mening til det daglige strev i våre statsinstitusjoner, fylker, kommuner, hos strømleverandører, i helseforetak, barnehager, rørleggerbedrifter, bilvaskerier.

Visjonære kommuner

Det er i kommunene folk bor, sa en tidligere kommunalminister fra Sp. Så nettopp derfor er det mest naturlig å begynne der.

«Ballangen kommune skal bli lagt merke til som dyktig, effektiv og åpen i sin dialog med brukerne og i sin profilering av kommunen som et fremtidsrettet og godt boalternativ for alle innbyggere.» Slik lyder visjonen i Ballangen.

«Ei drivkraft med menneska i sentrum» er Førde kommunes visjon. Bystyret i Sarpsborg vedtok 16. juni 2011 at «Sarpsborg — der barn og unge lykkes» er Sarpsborg kommunes visjon.

Grong, en kommune i Nord-Trøndelag, tidligere kjent som startpunkt for den nå forlengst nedlagte Namsosbanen, har følgende visjon: « Et midtpunkt i Namdalen der folket er viktigst og der mer enn elvene møtes.»

«Som innbygger i Gratangen skal du, i alle livets faser, oppleve god livskvalitet, trivsel og livsglede gjennom følelsen av trygghet, respekt og likeverd. Vi vil møte våre innbyggere med optimisme og støtte, uansett hvor i kommunen de bor.»

Loppa kommune i Vest-Finnmark har i sitt planprogram for perioden 2013-2024 en tredelt visjon: «Glad i Loppa. Driftig i Loppa. Loppa på verdenskartet.»

I riksgrensefylket Østfold har fylkeskommunen gjort «Grenseløse Østfold» til sin visjon. Det har sin naturlige forklaring, fremgår det av fylkesplanen «Østfold mot 2050»: «I visjonen Grenseløse Østfold ligger det at vi vil legge grunnlag for handling og nyskaping ved å bygge ned grensene mellom administrative nivåer, kommuner, fylker og nasjoner, men også mellom by og land, ulike kulturer, fagområder og profesjoner. I Østfold har vi tradisjoner for å samarbeide både tverrfaglig og over administrative grenser. Denne arbeidsmåten vil vi videreutvikle for å utløse potensialet for bærekraftig utvikling, en god folkehelse, nyskaping og synergier.»

Hang høyere før

- En tid hang trolig ordet visjon noe høyere enn i dag, bemerker rådgiver Eilov Runnestø i Språkrådet.

- Det kunne være fremtidsdrømmer som ga mennesker drivkraft til å gjennomføre noe. Martin Luther Kings drøm om at hudfargen ikke spiller noen rolle lenger for synet på mennesket, er et slikt eksempel. I dag har ordet nærmet seg hverdagssfæren, sier Runnestø. Som eksempler nevner hun Norwegians «vår visjon er at alle skal ha råd til å fly» . Og Tines «sammen skaper vi ekte matopplevelser folk vil ha.»

De tre gylne ordene fra den franske revolusjon, frihet, likhet, brorskap , henger særlig høyt som visjon. Enkle og sterke var også den norske arbeiderbevegelsens tidlige paroler, «Hele folket i arbeid» og «By og land, hand i hand» .

Kanskje går det en uavbrutt linje fra disse klassikerne fra 1930-tallet til butikkjeden Biltemas erklærte visjon: «Å gjøre det enklere økonomisk for mennesker å ha bil, båt, hus, verktøy og fritidsartikler av høy kvalitet og dermed skape en rikere fritid for alle.»

I sum: «Hele folket i by og land - i arbeid og fritid.»

1996. Thorbjørn Jaglands visjon var Det norske hus.

Det norske husThorbjørn Jagland sto på en stubbe i Drammensmarka og ble intervjuet av Aftenposten i 1996, umiddelbart etter at han hadde fått regjeringsoppdraget.

«Jeg vil være visjonær» , var overskriften over fire spalter. Ikke lenge etter kom visjonen om Det norske hus. Nye miljøer skulle trekkes inn i aktiv politikk. «Grunnmuren i Det norske hus er den samlede verdiskapningen innenfor et økologisk bærekraftig samfunn », het det i regjeringens tiltredelseserklæring.

- Vi trenger alle et totem å danse rundt!

Det er Hans Geelmuyden som utbryter dette, der han sitter på sitt enkle kontor i den gamle Morgenbladgården i Oslo. På bokhyllen bak ham sitter en utstoppet rev.

- Vi har et behov for å få til noe i fellesskap. Og det vi gjør, må ha et formål, noe som oppfattes som viktig og er større enn oss selv.

Gründeren og lederen i selskapet Geelmuyden.Kiese har holdt det gående i rådgivningsbransjen siden 1989. Å hjelpe folk med å tydeliggjøre mål og retning for deres virksomhet har vært en vesentlig del av businessen hans i 25 år.

Vi trenger alle et totem å danse rundt! Hans Geelmuyden, bedriftsrådgiver og seniorpartner i Geelmuyden.Kiese

- Hva kjennetegner den dårlige visjon?

- Den er såpeglatt, rund og egennyttig, sier Geelmuyden.

Han var nådeløs da han alt for ti år siden slaktet den nettopp foreslåtte visjonen for Løten kommune: «Løten — midtpunkt med mangfold.» Visjonen skulle formidle at nettopp Løten var et midtpunkt mellom Hamar og Elverum, sentralt plassert i Hedmark, og dessuten et sted med et betydelig mangfold innen næringsliv, kultur og annet samfunnsliv.

«Meningsløst, innholdsløst og verdiløst. Det faller mellom stolene, og får ikke hjertet til å banke, maken til visvas», utbrøt Geelmuyden i telefonsamtalen med Østlendingens journalist, hvorpå han uttrykte et håp om at kommunen ikke hadde brukt mange penger på å komme frem til dette resultatet.

- Få har lest flere verdigrunnlag, måldokumenter og forretningsstrategier enn meg. Det er sjelden at de gjør meg glad, sier han.

Men hvordan er den vellykkede visjon?

- Den skaper identitet, skiller seg ut, og er noe å strekke seg etter. Men en formulering endrer lite. Mennesker må gi den liv gjennom knallhardt, kontinuerlig arbeid.

Ona fyr

Hans Geelmuyden gikk på Lysaker skole, bare en klasse eller to under reklamemannen Ingebrigt Steen Jensen, som i 2002 slo til med sin formidable suksess av en bok, Ona fyr. For deg som vil lykkes sammen med andre .

Den solgte i 150.000 eksemplarer, ble en mektig stimulans for seminar-, kongress- og kickoff-arrangører landet rundt. Steen Jensen skildret menneskets behov for å sette seg noen store, hårete mål. Han hjalp også til med en fyldig definisjon av ordet visjon:

«En visjon er å ligne med et fyrtårn, et Ona fyr som blinker i det fjerne og hjelper oss å holde kursen. Som sender lysstråler mot oss når det er mørkt og kaldt og ingen riktig vet hva som skjer, før vi ser lyset: Dit var det, ja. Det er dit vi skal seile! Ikke til fyret, men langt forbi. En visjon skal ikke være målbar, den skal ikke engang nås. Den skal gi oss krefter til alltid å ville nå lenger.»

Når jeg holder foredrag og kommer til punktet om visjon, sprer det seg påfallende ofte en uro i salen. Sjefene sitter pent, men medarbeiderne skraper med stolbena og må plutselig på toalettet. De hater visjoner. Reklamemannen Ingebrigt Steen Jensen i boken Ona Fyr.

Steen Jensen var kjent med at ikke alle orker å holde på med det.

«Når jeg holder foredrag og kommer til punktet om visjon», skrev han, «sprer det seg påfallende ofte en uro i salen. Sjefene sitter pent, men medarbeiderne skraper med stolbena og må plutselig på toalettet. De hater visjoner.»

12 år etter er han fortsatt rundt og snakker, uten å gi noen fasit på hva som er en god visjon. Men den bør gi «kraft, retning og mening» for dem som skal ha den.

- Hvem har den beste visjonen?

- Norsk Tipping har etter min mening en glimrende visjon. «Vi gir drømmen en sjanse». Telenors engelskspråklige visjon, «empowering societies», er også god. Det gir mening å gi mennesker rundt i verden, i små og store samfunn, litt større kontroll over eget liv.

- Men når går visjonsseminarene av skaftet?

- Det skjer når visjonen bare finnes inni hodet til rådmannen eller administrerende direktør. Når medarbeiderne ikke har skapt den, ikke har forstått den og ikke føler eierskap til den. Da blir det bare babbel, og det er mye verre enn ingenting. Da er det mye bedre å bli enige om å ta én dag eller én kamp av gangen og se hvordan det går, sier Steen Jensen.

Dumping av svada

Blant dem som absolutt ikke har latt seg rive med av de mange visjonene i norsk arbeidsliv, er førstelektor Karl-Fredrik Tangen ved Markedshøyskolen i Oslo.

- Da kapitalismen ble utsatt for omfattende kritikk fra slutten av 1960-tallet, måtte systemet finne nye måter å rettferdiggjøre seg selv på. Det var da vi fikk ledere med gensere og rutete skjorter, utredninger om kjerneverdier, utviklingsseminarer, prosesser som fikk de ansatte til å tro at de var kommet på kjerneverdiene på egen hånd. Det ligger en veldig disiplinerende effekt i disse verdiene. Enighet om at kunden alltid har rett, enighet om endringsvilje i organisasjonen, alt det der. Konsulentene smører prosessene som sjefene ikke behersker eller vil ta ansvar for, sier Tangen.

... smågründerne holder igjen, de har den sunne skepsisen til konsulenter «som bare er ute etter penga mine», de gjennomskuer bullshit-faktoren. Karl-Fredrik Tangen, førstelektor ved Markedshøyskolen

- Men det er da langtfra bare kapitalister som holder seg med visjoner?

- Offentlig sektor er blitt dumpingplass for utdatert konsulentsvada. Det er en parallell til det som skjedde da kommunene kjøpte råtne subprime-lån. De har ikke fått med seg hva som foregår. Bestillingen av en omdømme-powerpoint er selve kjennetegnet ved den desperate kommune, powerpointen som skal få ungdommen til å bli og næringslivet til å komme.

- Hvem er de ivrigste, og hvem er de mest skeptiske, til visjoner?

- Jeg har inntrykk av at smågründerne holder igjen, de har den sunne skepsisen til konsulenter «som bare er ute etter penga mine», de gjennomskuer bullshit-faktoren. Verre er det med rådmenn og markedsavdelinger som disponerer andres penger. Kommunikasjonsavdelinger har ikke budsjett. For å få vist seg frem, trommer de sammen til seminar, der sjefen ønsker velkommen, gir seminaret autoritet og stikker før coachforedraget. Det er en smørje av foredragsholdere, kvinnenettverk, bærumsnaboer. De hyrer hverandre inn, sier Tangen. På inn- og utpust.

Ikke-alternativ

Så hva er egentlig alternativet? Å droppe hele visjonsarbeidet?

Det lurer en fare der. En skummel en. Man kan bli stemplet som visjonsløs , og det er et veldig negativt ord. Særlig alle som lager statsbudsjett, har gjennom alle år hatt noe visjonsløst over seg, uavhengig av partifarge, viser et goog­lesøk på internett.

Et tilfeldig utvalg visjoner på norsk

– og hva ekspertene mener om dem

«Posten Norge skal bli verdens mest fremtidsrettede post- og logistikkonsern»

Posten Norge

«Statsbygg - statens førstevalg»

Statsbygg

«Vi leverer ren energi»

Statkraft

«Kystverkets visjon er å utvikle kysten og havområda til verdas sikraste og reinaste»

Kystverket

«NSB skal være kundenes favoritt og Nordens mest nyskapende transportselskap»

NSB

«Mesta er et verdidrevet selskap. Visjonen (vi viser vei) sier hvor vi skal. Verdiene (fokus, endringsvilje, helhetsansvar og ærlighet) leder oss dit. Verdiene hjelper oss til å ta de rette valgene hver dag.»

Mesta

«En drivkraft for utvikling»

Vest-Agder fylkeskommune

«Vi skal fokusere på våre kunder gjennom gode holdninger og førsteinntrykk»

Norvegg

«Vi skaper smil hver dag»

Meny

«Hedmark skal være et samfunn med likestilling og fravær av diskriminering der alle har like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet og bruke sine ressurser»

Hedmark fylkeskommune

«Etter at du er blitt behandlet, og vi sammen har arbeidet for at du får det beste resultat for deg og dine tenner - er fornøyd med tennene dine, vil vi at du skal synes at det er ... litt bedre å leve»

Fornebu Tannlegesenter

«Vann- og avløpsetaten i Oslo skal være en «synlig etat»

Vann- og avløpsetaten i Oslo

«Reisen du gjerne tar på nytt»

Norgesbuss

«Vi gir deg en bedre hverdag»

NorgesGruppen

«Moglegheitenes kommune»

Fræna kommune i Møre og Romsdal

«Inspirere til alle tiders mat. Nortura skal gjennom selskapets medarbeidere inspirere i væremåte, adferd, holdninger og med våre kvalitetsprodukter.»

Nortura

«Vår visjon er å forbli et ledende tverrfaglig kompetansesenter for muskel-skjelettlidelser i Oslo vest og Bærum»

Treningssenteret Vest Helse

«Entras forretningsidé er å skape verdier gjennom å utvikle, leie ut og drifte attraktive og miljøledende lokaler. Selskapets visjon er å øke kundenes effektivitet og omdømme. » Entra

«Vår visjon - vi skal bli den beste i Norge på den optimale tannlegeopplevelsen»

Trygg Tannbehandling

«På lag med barna»

Bragernes Strand barnehage

«Helse Sør-Østs visjon er å skape: Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, kjønn, økonomi og etnisitet»

Helse Sør-Øst

Her er ekspertenes dom

Karl-Fredrik Tangen
Tom A. Kolstad

Karl-Fredrik Tangen

44, førstelektor ved Markedshøyskolen i Oslo Best: Bragernes Strand barnehage. Bragernes Strand barnehage har en visjon det må være interessant å jobbe på grunnlag av. Kan gi litt makt til de ansatte mot styring. Nyttig i kamp med idiotiske foreldre og virkelighetsfjerne pedagogiske byråkrater. Førsteplass. Dårligst: Mesta og Norvegg Mesta må ha kollapset halvveis i workshopen, og fortjener, også fordi de er så store, bunnplassen. Norvegg, som klarer å få svadaordet fokus inn i svadaøvelsen visjonsprosess, for deretter å omskrive konsulentfloskelen kunden i sentrum , havner på nest siste.

Hans Geelmuyden
Kyrre Lien, NTB SCANPIX

Hans Geelmuyden

57, leder i Geelmuyden.Kiese

Best: Hedmark fylkeskommune Visjonen er litt ordrik, men den har holdning og er avgjort noe å strekke seg etter. Det liker jeg. Dårligst: Vann— og avløpsetaten i Oslo Dette er ingen visjon. Synlighet er intet mål i seg selv. Etaten kan jo bare forgifte et nabolag, og vips er visjonen en realitet.

Ingebrigt Steen Jensen
Erlend Aas, NTB SCANPIX

Ingebrigt Steen Jensen

59, reklamemann

Best: Kystverket Ut fra rene formuleringer liker jeg både Meny, Norgesgruppen og Nortura («Inspirere til alle tiders mat»). Trekker likevel frem Kystverkets, som er en stor og ambisiøs visjon der hvert ord har mening og presisjon: «Å utvikle kysten og havområda til verdas sikraste og reinaste». Dårligst: Hedmark fylkeskommune Ut fra en ren formuleringsvurdering er kanskje Hedmarks visjon litt for lang og om— stendelig, og minner mer om en virksomhetsidé. Men dét må man jo også ha, så kan man kanskje toppe den med en kortere og energigivende visjon hvis det føles nyttig.

På generelt grunnlag: En visjon kan bare måles på én ting, nemlig om den VIRKER - det vil si om den gir retning, energi, mening og stolthet for dem som skal leve etter den. Derfor er det umulig å rangere visjoner ut fra rene formuleringer.