Fire år tok det.

De lette og lette, der nede i Operaen. Den ene store profilen etter den andre ble fløyet inn. De kom fra inn— og utland. Det ble prøvespilt, det ble vurdert, og noen av verdens mest eksklusive fioliner ble presset til ytterste tone. Måneder gikk, ja år også, men den perfekte førstekonsertmester til Operaorkestret var bare ikke å finne.

Helt til noen kom til å tenke på Camilla Kjøll og Catharina Chen. Begge bosatt i Oslo. To helt sjeldne supertalenter med internasjonale fiolinkarrièrer. Men var de ikke veldig unge? Kunne to kvinner uten orkestererfaring ha autoritet nok til å lede hundre mann og selveste Operaorkestret?

Svaret var ja.

Av og til, når jeg kommer gående med fiolinen min på vei til en konsert, og må brøyte meg gjennom alle damene med pels i foajeen, så tenker jeg: «Flytt dere, jeg er konsertmester!»

For hun er nemlig det, Camilla Kjøll, 30 år og fra Voksen i Oslo: Førstekonsertmester i Operaorkestret. Hun har fått drømmejobben. En jobb som blir ledig ca. hvert 25. år, en livstidsstilling og en av Musikk-Norges mest attraktive. I tillegg har hun en egen, internasjonal fiolinkarrière. Det samme gjelder for Catharina Chen, 28 år fra Østensjø, tidlig kjent som vidunderbarn. Hun har spilt sammen med Camilla ved flere anledninger gjennom oppveksten. Nå er de altså kolleger. De er de yngste konsertmestrene noensinne som er ansatt i Norge. Fra 22. mars deler de to på å lede orkesteret i Don Giovanni.

Vi tar begge

Denne uken ble Nils Are Karstad Lysø utnevnt til ny operadirektør. Da Chen og Kjøll prøvespilte til jobben som førstekonsertmester, foregikk det bak en skjerm. Ingen visste hvem som spilte. Det er ikke uvanlig i orkesterverdenen; man vil unngå trynefaktor-avgjørelser. Catharina og Camilla spilte hakeslepp på valgkomiteen, begge ble vurdert som helt enestående. De var ikke til å komme forbi. Tiden gikk, og de to spilte flere runder, men beskjeden fra Operaen var stadig: «Beklager, vi klarer ikke å velge.» Enda et halvt år gikk. Og så, endelig, ble det klart: Operaen ansatte begge to. De var begge for gode til å velges bort.

Bindeledd

— Det er helt utrolig modig av Operaen at de turde å satse på oss. En stor ære, sier Catharina. Dette var hennes første prøvespilling noen gang.

— Men alle skjønner jo at en 28-åring ikke kan ha ti års orkestererfaring. Sånn sett kan vi bare slappe av.

Vet du ikke helt hva en konsertmester er, så er du ikke alene. Men det er altså bindeleddet mellom orkester og dirigent. Chen og Kjøll har begge gått fra å dyrke sin egen fiolinkarrière til å ha lederansvar for et orkester på 93 musikere. Nå må de være forbilder. Smarte. Kreative. Ha autoritet og evne til å ta øyeblikkelige avgjørelser.

— Alle møtene, all den mentale energien og fokuset som kreves ... konsertmestrene er blant de viktigste leddene på hele huset, sier Ca­tha­­rina. Camilla sammenligner jobben med sprint:

— Vi må yte når det gjelder. Og vi kan aldri ha en dårlig dag på jobben.

afp000666236-pcrkfwcx_t.jpg
Trygve Indrelid

Bestiser

De to har kjent hverandre siden de var ni og ti og møttes på sommerleir for spesielt talentfulle barnestrykere. Først gikk de og skulte litt på hverandre. Så ble de bestiser.

— Når du helt fra du var fire har skjønt at «dette er meg, det er dette jeg skal gjøre», så blir det liksom livet ditt. Jeg spilte håndball og tennis også, men det er egentlig ikke plass til andre hobbyer. Jeg øvde altfor lite, og foreldrene mine presset meg aldri. Men jeg kunne aldri valgt bort fiolinen, sier Camilla.

afp000666225-IyNCtWVoVn.jpg
Trygve Indrelid

— Jeg var mer en sånn typisk «asian kid», som ble utsatt for alt, ler Catharina. Faren hennes, Ting Zu Chen, er fiolinlærer og var den som introduserte henne for Barratt Due musikkinstitutt på Fagerborg. Da hun var syv og et halvt, spilte hun Vivaldis fiolinkonsert i G-dur i stuen til Stephan Barratt-Due. Siden har instituttet vært en helt sentral del av barndommen og ungdommen hennes. Der, og i Oslo Camerata, et profesjonelt kammerorkester med utvalgte studenter, har Catharina og Camilla fulgt hverandre fremover.

Kjøll og Chen, altså. Verden er deres lekegrind, og det har den vært i mange år allerede. De har lenge vært blant landets aller mest lovende unge utøvere innen klassisk musikk.

afp000684890-G5wzVyFZjw.jpg
Trygve Indrelid

— Det er en drøm som er gått i oppfyllelse, og det er fantastisk å få jobbe i dette huset, med alle kunstartene samlet under ett tak, sier de to.

De stråler når de snakker om jobben sin. Der nede i den mørke orkestergraven, og noen ganger på selve scenen, stiller de på jobb i husets råeste gallakjoler: Det er nagler, det er glitter, og det er høye, høye hæler. Der tryller de frem både autoritet og respekt. Og smykkene? Det er to vakre fioliner, verdsatt til flerfoldige millioner. Catharina Chen spiller på to fioliner: en fransk fra 1850, laget av Jean-Baptiste Vuillaume, som hun fikk kjøpt etter at hun vant konkurransen Kjempesjansen, og en italiensk, D. Montagnana fra 1730 - 40, utlånt av Sveaas-stiftelsen. Camillas fio­lin er en Guadagnini fra 1747. Før hun fikk låne den av Sparebankstiftelsen, sto den i en utstillingsmonter i mange år. Hun kaller fiolinen en juvel, en gave å få spille på. Da hun ble født, var instrumentet allerede 237 år gammelt.

afp000666229-naP6GPn9Xj.jpg
Trygve Indrelid

Ikke så ille

Den klassiske musikkverdenen har ofte vært oppfattet som både konservativ, mannsdominert og hierarkisk, spesielt de ledende stillingene. I Operaorkestret jobber i dag 52 menn og 41 kvinner. Går vi hundre år tilbake, spilte kun menn i orkestrene. De kvinnelige musikerne som fantes, underholdt mest i de borgerlige stuene. Men også i dag anses Operaens ansettelse av to så unge kvinner som unik i verdenssammenheng. Og det er ikke engang ett år siden Vasily Petrenko, nyansatt, russiskfødt sjefdirigent i Oslo-Filharmonien, brakdebuterte i norsk offentlighet med Aftenposten-uttalelser om kvinnelige dirigenter: «Orkestermusikere reagerer bedre på å ha en mann foran seg. De har ofte mindre seksuell energi og kan fokusere mer på musikken», sa han, og la til: «En søt jente på podiet gjør at tankene går mot noe annet.» Det ble bråk. Men Chen og Kjøll har det ikke det spor vanskelig som kvinner i Operaen.

— Det klassiske miljøet er konservativt, men ikke så ille som mange tror. Jeg stoler på at vi får autoritet gjennom det vi gjør. Vi er sikre på oss selv, sier Camilla.

— Først og fremst handler det om hardt arbeid.

helle.aarnes@aftenposten.no

Video: Møt tidenes yngste norske konsertmestere

Yngste konsertmestere noen sinne For aller første gang i historien har det blit ansatt to kvinnelige konsertmestre i Norge. De skiller seg markant ut i et mannsdominert miljø.

spaf504a-hOIZdorcLF.jpg
Neegaard Dan Petter