« Om ti år håper jeg vi diskuterer barnas rettigheter og behov »

Elisabetta Cassina Wolff (46). Født i Torino, Italia. Har bodd i Norge siden 1993. Historiker, jobber ved Universitetet i Oslo. Gift og tre barn.

OPT__E5A2962copy_doc6oodmr94r9eo0n4srb_doc6opcxvrr6es1ifxqj9qj-C7d3v1F4rR.jpg
Signe Dons

— Hva betyr kvinnedagen for deg?- Takknemlighet for alt som forrige generasjoner har fått til når det gjelder kvinnerettigheter i vesten. Skam over det lille vi i min generasjon gjør for kvinner andre steder i verden.

- Hva tenker du om den norske likestillingsdebatten?

— Stiv og retorisk, veldig politisk korrekt i henhold til feministiske kriterier. Nylig leste jeg at nok en fersk forskningsrapport vil komme med nye forslag om hvordan vi skal få flere mødre mer på jobb. Man er så opptatt av å flagge den totale likheten mellom menn og kvinner som forutsetning for at begge skal ha like muligheter. Jeg tror personlig ikke på denne likheten. Og jeg ser at en likestillingspolitikk basert på en likhet som i realiteten ikke finnes, har sine begrensninger.

- Hvilke parole ville du gått bak under 8. mars-toget?

— Jeg går sjelden i tog.

- Er Norge et likestilt samfunn?

— Ja, i mye større grad enn i resten av verden. I enkelte tilfeller synes jeg likevel at man har gått for langt, som for eksempel når man vil tvinge fedre til å være hjemme ved å frata mødrene sin kvote. Da blir jeg nesten provosert og føler meg krenket i min mammarolle, som jeg er veldig stolt av, som kvinne.

- Hvilke spørsmål kommer vi til å diskutere rundt denne dagen om 10 år?

— Jeg skulle gjerne være med på å diskutere barnas rettigheter og behov i et likestilt samfunn.

- Hva er den største forskjellen i kvinners dagligliv i ditt hjemland sammenlignet med Norge?

— Muligheten til å være hjemme ett år med 80 prosent lønn, og ett år til uten å miste jobben er en enorm fordel for norske kvinner. Og ikke minst for norske barn dersom mamma benytter seg av det for fullt. Kontantstøtten har man heller ikke i Italia. Italienske kvinner er nå i en historisk fase når de ikke lenger kan satse på besteforeldrene for barnepass, og det ikke heller finnes offentlige tiltak som kan garantere kontinuitet for mødre i arbeidslivet. Slik blir valg mellom barn og karrière mer dramatisk.

Når vi nordmenn løper til barnehagen og klager over tidsklemma, er europeiske småbarnsforeldre fortsatt på jobb:


«Norske menn ser deg i øynene – ikke på puppene dine»

Lorelou Desjardins (32). Fra Marseilles i Frankrike. Kom til Norge for seks år siden. J urist i menneskerettigheter, jobber i Regnskogfondet. Blogger om livet som fransk i Norge på afroginthefjord. Singel.

Lorelou Desjardins
Signe Dons

— Feirer du kvinnedagen?

— Nei, jeg synes det blir litt overveldende. Plutselig skal alle skrive og snakke om kvinnekamp og likestilling, men dagen etter er det stille. Jeg har ikke noe imot selve kvinnedagen, men likestilling er viktig alle dager i året. Jeg blir veldig glad når også menn feirer kvinnedagen og kaller seg feminister. Dette skjer i Norge, men ikke i Frankrike.

- Føler du deg likestilt i Norge?

— Ja. Jeg vet det er flere mannlige toppsjefer her og at menn tjener mer, men jeg opplevde det som enormt befriende å komme til et norsk arbeidsmiljø. Norske menn ser deg i øynene – de stirrer ikke på puppene dine. Mine norske kolleger henter i barnehagen, har sykedager med barna og slenger ikke rundt seg med sexistiske vitser og kommentarer. Som ung kvinne med høy utdannelse i Frankrike, er du dessverre mer et potensielt sex-objekt enn en dyktig ansatt eller fagperson.

- Hvilke andre forskjeller er det mellom kvinners dagligliv i Frankrike og Norge?

— Selv om franskmenn tror de har verdens beste permisjon, har de bare 2 1/2 måned for mødrene og 11 dager til fedrene. Det tas som en selvfølge at kvinner passer på barna. Unge franske menn er kanskje moderne, men det er nok ikke lett for dem å bryte med de gamle, kjønnskonservative normene. En fransk mann som sier at han er for likestilling, blir mobbet. Han kan ofte ikke ta sykedager med barna, selv om han har lovfestet rett til det. Og dersom kvinnen tjener mer enn mannen i forholdet, er det pinlig og noe man holder kjeft om. Ellers er det mange uskrevne regler, for eksempel når det gjelder flørting. Mannen skal jakte, kvinnen skal være passiv. Noen menn sier kanskje at de drømmer om at jenta skal ta initiativ, men når det skjer i virkeligheten blir de bare beklemte og ukomfortable. Dette har jeg fått høre mange ganger av franske mannlige venner som bor i Norge. Jeg er glad jeg bor her. I dag blir jeg både overrasket og oppgitt når jeg reiser hjem på ferie og blir plystret og ropt etter av menn på gaten.

Kvinnelige toppleder i Norge vil ha begge deler:

«Vi må diskutere dem ute i verden som lever i et helvete»

Malhotra Parminderjit (43). Jobber i familiebedriften Lakshmir som selger stoffer på Grønland i Oslo. Gift, to sønner. Kom til Norge fra Nord-India for 28 år siden.

Malhotra Parminderjit
Signe Dons

— Hva betyr kvinnedagen for deg?

— Først og fremst kvinners frihet. At alle får lov å si hva de mener, hva slags liv de vil leve og hvem de vil leve det med.

- Går du i tog selv?

— Nei, så god er jeg ikke. Men nå begynner jeg å bli voksen, så nå burde jeg tenke på det.

- Hva tenker du om den norske likestillingsdebatten?

— Mannen min og jeg så et NRK-program om 70-tallet for litt siden. 70-tallet, det er ikke lenge siden. Jeg fikk sjokk, for det er jo bare noen år siden vi kranglet om at kvinner i Norge skulle ha det bra, at vi ikke bare skal føde barn og gå hjemme. Jeg synes debatten bør handle om store ting, ikke bagateller. Vi har det veldig bra i Norge. Vi må snakke om alle de i andre deler av verden som ikke har det bra. Også må vi ha respekt for menn også. Det er ikke slik at kvinner kan ordne alt. Hvis begge kjønn har det bra, klarer vi oss bra. Undertrykking er det verste, uansett.

- Ser du mye undertrykking når du jobber her på Grønland?

— Ja, jeg ser og hører mye. Det er ofte eldre kvinner, som handler i butikken her hos meg, som snakker om private ting. Da er det vondt å høre hva slags liv de har levd.

- Hvilke parole ville du gått bak under 8. mars-toget?

— Respekt for kvinner, uansett om hun er mor, søster eller kone.

- Hvilke spørsmål kommer vi til å diskutere rundt denne dagen om 10 år?

— Vi i Norge har jo klart basistingene ganske bra. Kvinner har makt til å si «nei, dette går ikke, slik kan vi ikke ha det». Jeg er en mørk kvinne, men veldig glad i Norge. Jeg har det i blodet. Det er mitt land. Det er mange vi kan redde mange andre steder. Vi må diskutere dem ute i verden som lever i et helvete.

- Hva er den største forskjellen i kvinners dagligliv i ditt hjemland sammenlignet med Norge?

— Jeg var 16 da jeg flyttet, så jeg fikk ikke med meg så mye. Familien min var veldig ordentlig, alt var i et system. Nå er jeg voksen, og selv om jeg vet at kvinner nord i India stort sett har det veldig bra, vet jeg også at mange ikke har det så bra. Det kommer forferdelige historier om massevoldtekter. Det gjør veldig vondt. For meg spiller det ingen rolle om det skjer i India eller Afrika, men hvis det har skjedd mot en kvinne, får jeg lyst å banke dem som har gjort det!

Det har gått fra vondt til verre for Afghanistans kvinner, viste en rapport fra Flyktninghjelpen i fjor:

«Ikke glem kvinner på flukt. Ikke bare fokuser på Norge»

Raifeh Albahleh (45). K ommer fra Syria, bodd i Norge i 23 år. Frivillighetskoordinator for Norsk Folkehjelp. Skilt, tre barn.

Raifeh Albahleh
Signe Dons

— Hva betyr kvinnedagen for deg

— Kvinnedagen er stor for meg siden jeg kommer fra et land der kvinner stort sett er undertrykt. Jeg tenker på det som en dag for å markere at kvinner har fått flere rettigheter i samfunnet, men også for å minne oss om at vi fortsatt har en lang vei å gå.

- Hva tenker du om den norske likestillingsdebatten?

— Den har endret seg med tiden, både i innhold og form. Jeg har vært glad i å gå i 8. mars-tog og er det fortsatt. Jeg er mest opptatt av at innvandrerkvinner også blir opplyst om sine rettigheter og at de er med å kjempe for dem.

- Hvilken parole ville du gått bak under 8. mars-toget?

— Ikke glem kvinner som er på flukt. Ikke glem syriske kvinner. Ikke bare fokuser på Norge, men også kvinners rettigheter i andre land.

- Er Norge et likestilt samfunn?

— Ja, i hvert fall mer enn i mange andre land. Det er fortsatt eksempler på at kvinner henger etter i Norge. For eksempel at det er flest menn i topplederstillinger og at kvinner tjener mindre, så vi er nok ikke hundre prosent likestilte her, men bedre enn mange andre steder.

- Hvilke spørsmål kommer vi til å diskutere rundt denne dagen om 10 år?

— Vi vil nok fortsatt, og kanskje i enda større grad, tenke på kvinner andre steder i verden. Jeg håper vi vil spørre oss om det kvinner opplever i andre land er rettferdig og forsøke å kjempe for det.

- Hva er den største forskjellen mellom kvinners dagligliv i Syria og Norge?

— Da jeg bodde i Syria for over 20 år siden var det et land der det ikke var vanlig for kvinner å kunne ta utdannelse. Mange ble tvunget til å gifte seg og mange var undertrykte. Noe er blitt bedre, men i dag har kvinner i Syria det verre enn noen gang på grunn av krigen. De betaler den høyeste prisen og kan ikke like lett flykte. De blir brukt som skjold og mange blir kidnappet og voldtatt. Hjertet mitt er hos de syriske kvinnene på flukt og i krig på kvinnedagen.

I vår serie om terroregimet i Syria kan du lese mer om kvinnenes liv i de IS-kontrollerte områdene :

«Å se så mange fedre som triller rundt med barnevogn er ubeskrivelig flott»

Meghen Jean Gustavsen (31). Kommer fra Great Falls, Montana, USA. Bodd i Norge i åtte år . Programarbeider i Kristenrussen og Norges kristelige skolelag. Gift. Hjemme i mammapermisjon. Luca, 6 måneder.

Meghen Jean Gustavsen
Signe Dons

— Feirer du kvinnedagen?

— Nei, men jeg er opptatt av likestilling.

- Hva er likestilling for deg?

— At kvinner og menn skal ha like rettigheter, men mulighet til å velge selv uten å dømmes for hvordan man velger. For eksempel om du som mor ikke vil jobbe hundre prosent mens barna er små, eller ikke vil sende barna i barnehage når de er ett år. Den enkelte familie må selv få velge hva som er best. Jeg vil gjerne vente med barnehage til Luca er halvannet eller to år.

- Hvordan opplevde du likestillingen i Norge da du flyttet hit?

— Den første kulturforskjellen jeg la merke til var at norske menn tok utrolig lite initiativ. I Norge var det plutselig ingen som ba meg ut på date eller viste interesse. Ingen holdt opp døren for meg eller tok regningen. Jeg tenkte nok at norske menn var litt passive og kjedelige, men etter hvert skjønte jeg via mine norske guttevenner at norske jenter kunne bli fornærmet av den slags oppførsel. Egentlig var det først da jeg ble mor at jeg virkelig oppdaget hvor fantastisk norsk likestilling er.

- På hvilken måte?

— Norske menn tar ansvar for ungene sine på en helt annen måte enn der jeg kommer fra. Min mann har tatt like mye ansvar for Luca som meg. Å se så mange fedre på babysvømming og som triller rundt med barnevogn er helt ubeskrivelig flott.

- Hva er den største forskjellen på kvinners dagligliv i USA og i Norge?

— Nettopp dette. Amerikanske kvinner må ofte velge mellom karrière eller familie, de har knapt permisjon og ikke arbeidsgivere som legger til rette for familieliv. Jeg er så enormt takknemlig for at jeg får være med Luca i denne tiden, jeg klarer nesten ikke snakke om det uten å bli rørt.

- Hvilke spørsmål kommer vi til å diskutere rundt denne dagen om 10 år?

— Det vet jeg ikke, men jeg har et ønske: At vi skal akseptere hverandres kulturer, samtidig som vi også er norske. Dette er kanskje småting og preget av min egen livssituasjon, men jeg har ofte fått høre hva som er riktig for mitt barn – sett med norske øyne. Her skal alle unger gå med ull året rundt, sove ute i vognen og begynne tidlig i barnehagen. At man velger annerledes på visse områder, betyr ikke automatisk at man er en dårlig forelder.

Forskerne har slitt med å forklare hvorfor kvinners sykefravær har gått til himmels. Her er trippelbyrdehypotesen.

«Jeg har mistet troen på at debattene fører til konkrete endringer»

Svetlana Fjæren (52). Kom til Norge fra Russland 1995. Jobber som russisk tolk. Utdannet engelsklærer. Samboer, mor til tvillingjentene Christina og Isabella (16)

OPT__E5A4056copy_doc6opaunhkwrokhlf79qj_doc6opdlm2u4ux1i3bs9rb-ErBlNmOSLC.jpg
Signe Dons

— Hva betyr kvinnedagen for deg?

— Ikke så mye, selv om jeg er opptatt av likestilling. Jeg vokste opp i det sosialistiske Sovjetunionen der vi lærte at menn og kvinner var likestilte, noe de selvfølgelig ikke var. Mannen var det sterke kjønn, familiens hovedforsørger og hadde de beste jobbene og inntektene. Men det var aldri protester eller tog i gatene 8. mars. Etterhvert er 8. mars i Russland blitt den ene dagen i året der kvinner føler seg som kvinner. Menn kjøper gaver og inviterer ut på middag. 23. februar er den røde armes dag, til ære for forsvarerne av fedrelandet. Da er det mannedag og kvinner hyller mannen. Jeg er preget av denne tradisjonen og forventer oppmerksomhet på 8. mars. Utover det betyr ikke dagen noe spesielt for meg, og jeg markerer den ikke.

- Hva tenker du om den norske likestillingsdebatten?

— I Norge har vi debattene for debattenes skyld, og jeg har mistet troen på at de fører til konkrete endringer. Så er det fortsatt sånn at kvinner som snakker høyt og tar mye plass opplever å måtte dempe seg. Etter ett år i Norge beskrev jeg meg selv som ambisiøs i min første jobbsøknad. Min veileder sa jeg aldri måtte bruke det ordet, heller samarbeidsvillig og ydmyk. Norske kvinner er fortsatt veldig flinke, men det er mennene som går rett på og skaffer seg de beste jobbene med de beste lønningene. Jeg synes likestillingsdebatten fortsatt preges av at kvinner vil og snakker, men ikke alltid tør.

- Er Norge et likestilt samfunn?

— Norge ønsker å fremstille seg som en nasjon der alle er like og likestilte. At det ikke er klasseforskjeller og økonomisk ulikheter. Men det er fremdeles sånn at menn har de høyeste lønningene og favoriseres i yrkeslivet og i styrene. Men nordmenn generelt respekterer menneskelivet, og det gjenspeiles i den gode måten menn behandler kvinner. Det er unikt, og betyr noe helt spesielt for meg.

- Hvilken parole vil du gå bak 8. mars?

— Respekter utenlandske kvinner. Se på oss som en ressurs, ikke som annenrangs!

- Hvilke spørsmål kommer vi til å diskutere på denne dagen om 10 år?

— Vi kommer sikkert til å diskutere likt lønn for likt arbeid og lignende. Men jeg ser på yngre kvinner som svært tolerante, nysgjerrige og kunnskapsrike. De er annerledes enn oss, og det vil påvirke morgendagens debatt. På hvilken måte helt konkret, vet jeg ikke.

- Hva er den største forskjellen i kvinners dagligliv i ditt hjemland sammenlignet med Norge?

— I Russland er det lov å si høyt at det ikke er likestilling og at kvinner og menn har ulike funksjoner i livet. Og kvinner pynter seg, litt for mye synes nok mange nordmenn! Det skjer mye i Russland, det kalles morskapital. Kvinner hjelpes til å få bedre boliger gjennom engangsstøtte. Kvinner oppmuntres til å føde flere barn, og det legges til rette for barselpermisjoner og muligheter til å komme tilbake til jobben. Det er barnehageplasser med pedagogisk innhold, men mye av dette er selvfølgelig på et annet nivå enn i Norge. I Russland stoppes du ikke som kvinne om du er sterk, smart og jobber hardt

  • Og til slutt, vil du lese portretter av folk som har markert seg i den norske likestillingsdebatten? Her er noen forslag: Hvordan få høgskolerektor Curt Rice sint? Provoser feministen i ham:

Trenger unge i dag kvinnedag og feminisme? Hør ukens Si ;D-podkast!

Tre unge jenter diskuterer kvinnedagen. Sofia Nesrine Srour (21) er troende muslim og feminist — i hijab. Ikke alle mener det lar seg kombinere. Dessuten utfordrer vi gjestene i ulike paroletekster og spør: Hadde du stilt deg bak denne?

Hør den med ett klikk her: