Den søtlige lukten henger i rommet. Hun er i ferd med å gjøre i stand kveldens andre runde. Med trente fingre danderer hun den brune og grønne blandingen i rullepapiret.

— Dette er dyrket i Norge. Det er heftige greier, sier den 21 år gamle kvinnen.

Det er søndag ettermiddag, og hun slapper av med samboeren og to venner. Om et halvt døgn skal flere av dem på jobb. Det går greit, sier de.

Selv om de snart skal røyke seg fjerne på den mest omdiskuterte substansen i landet akkurat nå.

Velkjent, men ukjent

Hvor farlig er egentlig cannabis? Få stoffer er så myteomspunnet, velkjent, men ukjent, på samme tid. Nye forskningsfunn skaper stadige bevegelser. Fagfolk krangler åpent i avisspaltene. Enkelte eksperter som tidligere var imot, har begynt å mykne.

I USA blåser en legaliseringsvind. Her hjemme er det nå blitt mer legitimt å snakke om å løse opp forbudet mot stoffet som flere generasjoner er opplært til å tro leder lukt til helvete.

  • Delta i debatten på Twitter og bruk hashtaggen #afthasj Så mange spør: Er det så nøye? Og tar seg et trekk.
afp000740990-qAFKzauSO4.jpg
Monica Strømdahl

I en leilighet på Oslo øst sender den 21 år gamle kvinnen jointen rundt. Smilene har festet seg i ansiktene deres. De liker denne rusen.

- Jeg røyker når jeg er ferdig med alle dagens gjøremål. Skal jeg for eksempel trene eller lage middag, gidder jeg ikke. Du skal ikke bruke det så det går ut over hverdagen din. Men når jeg er ferdig med alt, synes jeg det er deilig. Noen tar seg et glass vin, jeg røyker cannabis, sier kvinnens samboer, en 24 år gammel mann fra Oslo vest.

Begge to røyker hver dag. De er klar over skadevirkningene, vet det ikke er sunt. Men hele tiden er svaret: Alkohol er verre.

Det finnes mange av dem som drikker seg brisne hver dag, sier de. Men de er ikke kriminelle av den grunn.

Alkoholskader

«Mener Anundsen virkelig dette?» var tittelen på en uvanlig skarp kronikk fra den toneangivende sosiologen og rusforskeren Willy Pedersen på NRK Ytring nylig.

Pedersen var kraftig provosert over et utspill justisminister Anders Anundsen (Frp) kom med i en cannabisdebatt på radio. Vi må «ta ansvar», vi må få ungdom til «å ta riktige valg», sa Anundsen, som la til at han pratet også «som far».

OK, Anundsen vil være streng i narkotikapolitikken, men har Frp-statsråden regnet på skadevirkningene fra sitt eget «fri-flyt-av-alkohol-program»? lurte Pedersen på: Lovlig hjemmebrenning, snille salgstider og sprit til 19-åringer? Vet han ikke at det vil føre til flere ulykker, leverskader og selvmord? Mer vold, kreft og psykoser?

Spørsmålene var retoriske. Pedersen mener at det er et stort paradoks å føre kamp mot hasj og samtidig liberalisere alkoholpolitikken.

Les også:

Skadeplaget

Når disse settes opp mot hverandre, blir det klinsj i debattene. Alkohol er mer skadelig enn hasj, sier noen. Farlig ufarliggjøring av narkotika, sier andre.

Hvem skal vi tro på?

Rykk tilbake. Tenk deg at også alkohol var forbudt. Tenk så at vi hadde valget mellom å si ja til ett av rusmidlene — cannabis eller alkohol. Hvilket ville vi valgt?

Forskning tyder på at hyppig bruk av cannabis kan føre til angst, depresjon og søvnvansker, kreft og KOLS. Det kan også føre til psykoser. Blant annet.

Men i cocktailen av hasjelendighet blir vi blinde for skadene alkohol fører med seg, mener seniorforsker ved Frischsenteret, Ole Røgeberg.

- Også alkohol er svært skadelig. Vi liker imidlertid ikke å erkjenne dette siden vi alle drikker, sier Røgeberg.

Derfor blir mange provosert når rusmidlene sammenlignes. Derfor blir det bråk.

- Det skyldes nok at vi ønsker å særbehandle vårt eget rusmiddel - alkohol. Andre gruppers rusmidler virker ofte fremmede og skremmende. Men en ryddig politikk bør ikke baseres på fordommer.

Noen fagfolk hevder at alkohol er verre enn hasj. Andre steiler i sinne. Atter andre mener sammenligningen er meningsløs og avsporende. Alkohol er lov. Cannabis er det ikke. Så er det noe poeng å øke tilflyten av lovlige skadelige stoffer ytterligere?

I en enebolig i Akershus har et voksent par forlengst sagt «Ja takk, begge deler».

Helgekos

Det er fredag ettermiddag, og eieren av huset, en 58 år gammel næringslivsleder, har akkurat kommet hjem fra jobb. Han møtes i døren av kona, også hun ansatt i en godt betalt lederstilling.

De kysser og går inn på kjøkkenet for å begynne med middagen. I kveld skal de slappe av. Roe ned etter en slitsom uke. Aller helst vil de ha «noe grønt» - marihuana - men som oftest blir det hasj. Så også i kveld.

58-åringen henter hasjen frem fra gjemmestedet på loftet, setter seg ved kjøkkenbordet og ruller sammen en joint. Det lukter godt da han fyrer den opp, synes han. Han tar et trekk og rekker den til kona som er i gang med salaten.

- Vi røyker kanskje annenhver helg. Det varierer litt med hva vi skal. Vi gjør det hvis vi ikke skal ut, forteller 58-åringen da han treffer A-magasinet noen dager etterpå.

Den 58 år gamle næringslivslederen synes cannabis smaker godt når han skal slappe av.
Monica Strømdahl

I rundt 40 år har han brukt cannabis på samme måte som mange bruker alkohol. Litt helgekos i ny og ne. Da de hadde småbarn, kuttet han det helt ut i perioder. Nå som ungene er voksne, har paret frihet til å gjøre det åpenlyst i hjemmet. For eksempel mens de lager mat.

Denne fredagskvelden lager de spaghetti med tomatsaus. Ved siden av drikker de en god Amarone-vin. Alt smaker bedre i cannabisrus, ikke minst den allerede smakssterke vinen, synes de. Ekteparet ser på film og fotball-VM, flirer og slapper av.

Samtidig er de kriminelle. 58-åringen risikerer å miste jobben dersom han blir tatt for å gjøre dette.

- Når du jobber i et stort, internasjonalt konsern, er det visse regler for sånne ting. Da er det ofte ingen nåde.

Nedgang i bruk

Hva vet vi om bruken?

Skal vi tro offisiell statistikk, kan man spørre seg om ikke cannabisdebatten egentlig er en storm i et vannglass. De fleste undersøkelser viser en nedgang i bruken fra 90-tallet og frem til nå.

En fersk spørreundersøkelse som Respons Analyse har gjort for A-magasinet, viser de samme relativt lave tallene totalt sett:

15 prosent svarer at de har prøvd hasj eller marihuana. Skarve én prosent svarer at de har brukt cannabis den siste måneden.

Snill ungdom?

Andelen norske 15-16-åringer som har brukt cannabis, er blant de laveste i Europa. Mens det i 2011 var 40 prosent i land som Tsjekkia og Finland som sa de hadde forsøkt hasj, var tilsvarende tall for Norge fem prosent.

Det passer godt inn i bildet som blir tegnet av «snill-ungdom-generasjonen» de siste årene. De trives på skolen. De drikker mindre enn ungdom før dem. De er venner med mor og far, er engasjerte og følger med på samfunnsdebatten.

Selvsagt har de fått med seg: Det er ikke sunt å røyke hasj!

Eller?

Hasj på skolen

En oktoberdag i fjor: Seks betjenter fra Majorstuen politistasjon rykker ut til to videregående skoler på Oslo vest.

De har i lang tid hatt fire ungdommer i søkelyset, som de mener omsetter hasj og marihuana i skolemiljøet. Nå hadde de en inngang.

Aksjonen er målrettet. De fire ungdommene, både jenter og gutter, blir pågrepet, senere avhørt. Videre etterforskning fører til at politiet de neste ukene hanker inn ytterligere 36 skoleelever.

- Da måtte vi stoppe, sier Hanne Persson, politioverbetjent ved forebyggende avsnitt ved stasjonen. Sagt på en annen måte: De kunne tatt langt flere.

Pågripelsene var basert på lengre tids spaning og etterforskning og har hittil ikke vært kjent.

De fleste ble tatt for bruk av narkotika, noen for besittelse og salg. Avhørene avdekket at det ikke bare var cannabis de hadde hatt befatning med.

- Flere hadde kommet langt i sin rusutvikling. Over halvparten av dem vi tok inn, var på tyngre stoffer, som LSD, MDMA, kokain, amfetamin. Vi ble litt rystet, sier Persson.

Politioverbetjent Hanne Persson mener cannabisbruken har økt på Oslo vest.
Sørbø, Krister
Vi vet at ungdom på Oslo vest gjerne er trendsetterne. Dette gir grunn til bekymring Hanne Persson, politioverbetjent Det har ikke lykkes A-magasinet å få ut tall for anmeldelser av ungdom for bruk og besittelse av cannabis ved de ulike politistasjonene.

Ifølge Oslo politidistrikt finnes ikke så detaljert statistikk. I fjor ble det registrert rundt 3400 anmeldelser for bruk og besittelse av alle typer narkotika.

I den såkalte SALTO-rapporten om barne— og ungdomskriminalitet i 2013 går det frem at narkotikaforbrytelser sto for 17 prosent av lovbruddene i aldersgruppen 15-17 år. I gruppen 18-22 år var andelen 23 prosent.

Men rapporten slår fast at narkotikaanmeldelser er en dårlig indikator på forbruket. Det er politiet selv som leverer inn de aller fleste anmeldelsene. Statistikken påvirkes dermed i stor grad av politiets prioriteringer.

Persson understreker at målsetningen ikke er å straffe flest mulig, men å få dem på rett, rusfri kjøl. Politiet jobber også tett opp mot skolene for å forebygge.

A-magasinet har vært i kontakt med flere skoler, og den offisielle gjennomgangstonen er at narkotika ikke er noe stort problem hos dem.

Men Persson har et inntrykk av at omfanget de siste to-tre årene har økt betraktelig.

- Nå virker det helt uuttømmelig, sier hun.

Persson tror det er flere mulige årsaker: Enkel tilgang til stoff, generelt god økonomi og at ungdom tidlig får mye ansvar for seg selv.

Siden midten av 1990-tallet har prisene på hasj og marihuana gått ned med 55 prosent, ifølge SIRUS.

Persson utelukker heller ikke at «legaliseringsvinden» kan ha bidratt til å ufarliggjøre hasj og marihuana.

Trendsettere på vest

- Noen ungdommer opplever cannabisrus som god, og noen forelsker seg i rusen. Det kan gi dem en virkelighetsflukt, at de slapper av fra presset de utsettes for, sier Persson.

Flere lokale undersøkelser kan tyde på at aksept og bruk er høyere i visse deler av Oslo og Akershus enn andre steder.

  • I den såkalte Ungdata-undersøkelsen, som ble lagt frem i vinter, svarte hver fjerde elev på videregående skole i Asker og Bærum at de hadde brukt hasj eller marihuana minst én gang de siste 12 månedene (9 prosent på landsbasis).
  • I enrusvaneundersøkelse blant drøyt 400 ungdomsskoleelever i bydel Ullern, oppga én av fem 10.-klassinger at de hadde prøvd hasj/marihuana flere ganger.
  • I 2012 ble den store Ung i Oslo-undersøkelsen gjennomført. Der heter det at unge i «sentrumsbydelene og på vestkanten eksperimenterer i størst grad med hasj og marihuana». - Vi vet at ungdom på Oslo vest gjerne er trendsetterne. Dette gir grunn til bekymring, sier Persson.

Hun er jevnlig i kontakt med kolleger på de andre stasjonene. Hittil har de ikke hatt de samme problemene som Majorstuen. Men bildet er i ferd med å endre seg, ifølge Persson. Hun vil ikke kalle ung narkomisbruk et vestkantfenomen.

- Det rapporteres om mye rus over hele byen nå.

Undersøkelsen Respons Analyse har gjort for A-magasinet, er gjennomført på landsbasis. Og det er de unge som trekker snittet opp.

Én av fire oppgir at de har prøvd cannabis.

I Frognerparken møter vi en ung mann som mener å vite mye om det lokale røykesuget.

Denne åskammen i Frognerparken er kjent som «spliff mountain». Her var 19-åringen lommekjent.
Monica Strømdahl

Han rusler sakte opp mot et høydedrag. Krattskogen vokser tett her, i motsetning til de velstriglede alleene og plenene på nedsiden. I en grop nedenfor et tre gjemte han «stæsjet» sitt. Åskammen i Frognerparken er hyppig brukt som sted for ulovlig stoffbruk.

- Stedet blir bare kalt «spliff mountain», sier han.

I løpet av tre år slo 19-åringen seg opp til å bli en kjent skikkelse i cannabismiljøet på Oslo vest. Med sekken som kontor reiste han sammen med sitt «crew» rundt på Oslo vest og supplerte hasj— og marihuana-sugne folk med stoff. Han røykte også selv jevnlig.

Crewet jobbet seg gjennom vestkanten i fire ulike «roder». Både ungdom og voksne var blant kundene. 19-åringen, som selv kommer fra en ressurssterk familie, beskriver en enorm etterspørsel. Fortjenesten var stor.

- Folk har mye penger, sier han.

Startet i skolemiljø

Han begynte så smått da han var 15. Da kom familien tilbake til Oslo etter å ha bodd utenlands en lengre periode.

Han strevde med å skaffe seg jobb og begynte å låne penger av kompiser. Blant annet til hasj og marihuana. Etterhvert begynte han å selge litt av stoffet for å kunne betale tilbake til vennene. Mye ble mer. Det ballet på seg.

- Det startet i det små ved skoleområdet. Så bygde det seg ut. Alle visste at jeg kunne skaffe. Grønt om sommeren, brunt om vinteren. (Hhv. marihuana og hasj, red.anm.)

Ifølge mannen brukte de blant annet platene i himlingene på skolen som transaksjonssted. Han sier at platene ble løsnet og stoffet plassert oppunder taket. Så skal han ha «snapchattet» aktuelle kunder med informasjon om sted, som i sin tur la igjen avtalt sum.

Programmet Snapchat gjør det mulig å sende billedmeldinger som vises i inntil ti sekunder på mottagerens telefon, før de automatisk blir slettet.

A-magasinet har vært i kontakt med den aktuelle skolen, som avviser at de har noen problemer med narkotikabruk og/eller -omsetning nå.

Du blir paranoid. Og utrolig selvsentrert Domfelt 19-åring

Inntektene gikk i stor grad til eget forbruk, men han sparte også en hel del. Pengene ble gravd ned på «spliff mountain».

Men hjemme luktet foreldrene etter hvert lunten. Stadige telefoner. Blodskutte øyne. Avtaler som jevnlig ble brutt.

En dag i fjor vinter fant en av foreldrene nesten 50 gram hasj på rommet hans. De anmeldte ham. Et halvt år senere ble han tatt hjemme med nok en ladning - denne gang nesten ett kilo.

På senhøsten i fjor tilsto han alt for politiet og ringte en slektning som bor i et annet fylke. «Kan jeg komme og bo hos deg?»

På kort tid kuttet han alle illegale bånd.

- Jeg var så lei av å lyve for alt og alle, lei av å se meg rundt etter mistenkelige folk. Du blir paranoid. Og utrolig selvsentrert.

På nyåret ble han dømt til seks måneders samfunnsstraff for flere tilfeller av bruk og besittelse av cannabis. Da hadde han allerede forlengst pakket og dratt fra byen og fått seg jobb som servitør og ryddegutt på en kafé i en annen kommune.

Han var på rett kjøl, noe dommen fra Oslo tingrett la vekt på, i kombinasjon med hans unge alder. Derfor slapp han fengselsstraff.

- Junkie-adferd

Han er nå fast bestemt på at han aldri skal involvere seg i cannabishandel igjen.

- Greit, jeg har mye mindre penger, men hva gjør det? Det siste halvåret har vært det beste i mitt liv. Jeg stresser ikke mer. Det er ingen som ringer og plager meg.

- Er cannabis ufarlig?

- En ting er hvis du tar deg en «spliff» én gang i måneden. Men ingenting er bra hvis du misbruker det.

- Hvor går grensen mellom bruk og misbruk?

- Det varierer fra person til person. Men hvis røykingen styrer livet ditt - hvis du dropper fotball, å være med kompiser, gå på kino for å røyke - da er du misbruker. Det er destruktivt, skikkelig junkie-adferd.

Psykose-spøkelset

Hvor galt kan det gå?

En av de mest omdiskuterte og kjente skadene er psykoser.

Det er ikke mange som får det, men det er likevel godt dokumentert at hasjrøykere har større sjanse for å bli rammet enn dem som ikke røyker.

I gjennomsnitt får 1 av 100 personer som ikke bruker cannabis, en eller annen form for schizofreni i løpet av livet. For hasjrøykere er tallet 2 av 100, ifølge en gjennomgang psykiater Jørgen G. Bramness har gjort i boken Hva vet vi om cannabis? Han er forskningsleder ved Senter for rus og avhengighetsforskning (SERAF), Universitetet i Oslo.

Den absolutte psykoseeffekten av cannabis er altså liten, men den er der. Fagfolkene strides imidlertid om hvorvidt stoffet forårsaker sykdommen eller om den bare er en utløser .

Noen mener også at cannabis kan føre til andre sinnslidelser, som depresjoner.

Alt dette vet tidligere redaktør av gatemagasinet =Oslo, Anlov P. Mathiesen, mye om.

Ble psykotisk

Julaften 2000: 26 år gamle Mathiesen er på vei hjem til foreldrene på Nesodden. Det er kjølig, og han skal gå hele veien fra Drøbak, en tur som tar rundt tre timer. Men han har ingen sko på bena. Det vil han ikke. Kulde er bare en illusjon, mener Anlov. Han har på seg sjuskete, kostymelignende klær, og i hånden har han en stokk. Den bruker han til å hytte etter bilene som kjører forbi.

- Jeg forsøkte å stoppe dem som en psykotisk gjeter, forteller Mathiesen i dag, 13 år senere.

På dette tidspunktet hadde han røkt cannabis hver dag mange ganger om dagen i noen måneder.

Familien forsøkte å lage en helt vanlig julaften. De la frem gaver, ordnet på kjøkkenet, gjorde i stand ribben.

- Så kommer jeg hjem i den tilstanden. Det er nok et av de minst fine øyeblikkene jeg husker.

Mathiesen, som har jobbet med heroinister i en årrekke og regnes som en tungvekter i rusdebatten, er blitt lagt inn på psykiatrisk sykehus totalt tre ganger på grunn av cannabis.

Anlov P. Mathiesen slet med psykoser etter cannabisbruk.
Monica Strømdahl
Før ble man latterliggjort for å argumentere for legalisering. I dag er det nesten blitt motsatt Anlov P. Mathiesen Hver gang startet med tilsynelatende ufarlig bruk, for deretter å ta fullstendig over hverdagen. Hver gang skjedde det samme: Han utviklet psykotisk oppførsel som ble avløst av tung depresjon.

- Livet var helt uten mening. Alt var svart og tomt. Noen kunne smile til meg, og det var totalt uvesentlig. Da går det ikke lang tid før du egentlig bare har lyst til å dø, forteller han.

Meningsløst

Første gangen Mathiesen gikk i kjelleren, var han nær ved å begå selvmord.

- Jeg var på vei til å gjøre det, men angret meg og ringte en kompis. Han kjørte meg til akutten, og jeg ble lagt inn, forteller han.

Han måtte få elektrosjokkbehandling før han ble bedre. Ingen andre medisiner virket. Hverken da han var 20, 26 eller 29 år gammel, som var de tre ulike tidspunktene i livet da han begynte med hasj, fikk psykose og ble deprimert.

De negative erfaringene til tross, Mathiesen er ikke ensidig imot legalisering. Han beskriver seg selv som «60-40 imot».

- Det er ikke mange som har den samme risikoen for sykdom som meg. Men det er i dag veldig mye aggressiv ufarliggjøring av stoffet. Før ble man latterliggjort for å argumentere for legalisering. I dag er det nesten blitt motsatt.

— Mye skråsikkerhet

Professor Jørgen G. Bramness har selv blitt kalt alt fra statsautorisert nykterist til farlig liberalist i til dels aggressive cannabisdebatter. Årsak: Han har ikke tatt klart standpunkt i legaliseringsspørsmålet.

- Debatten om cannabis preges av mye skråsikkerhet. Noen er sikre på at cannabis er ufarlig og at problemet ligger i lovgivningen. Andre mener fortsatt at cannabis er et så skadelig rusmiddel at alt kan anvendes for å bekjempe bruken. Begge ståsteder er i mine øyne naive, sier Bramness.

Men er brukerne naive?

afp000740987.jpg
Monica Strømdahl

I leiligheten på Oslo øst har røykelaget fullført kveldens andre joint. Nå sitter de og drikker milkshake av kaffe og is. Men selv om latteren sitter løst, prater de også om problemer som cannabis fører med seg.

Både den 21 år gamle kvinnen som bor her og samboeren røyker hver dag. Hun føler seg avhengig, han mener det er en vane. Men de er enige om at så hyppig bruk egentlig er misbruk.

21-åringen føler også hun får psykiske problemer av stoffet.

- Jeg sliter med angst, og cannabisen roer angsten. Men det blir også litt sånn at jeg får angst hvis jeg ikke røyker. Det blir en ond sirkel. At cannabis ikke skal være fysisk avhengighetsskapende, er bullshit som f...

- Skulle du ønske du klarte å slutte?

- Nei, jeg vil ikke stoppe helt. Cannabis er veldig positivt for meg på mange måter, men samtidig er det noe som er negativt. Det skulle jeg gjerne klart å fjerne.

Grafikken er ikke en fasit, men peker på mulige utfall av ulike type reguleringer. Hovedkilde: Seniorforsker Ole Røgeberg ved Frisch-senteret/www.forebygging.no